Til tross for dette fortsetter den generelle børsoppgangen. Akkurat som i Samuel Becketts skuespill, venter markedet fortsatt på en resesjon som ikke ser ut til å komme.

Børsutviklingen i juli
Juli ble nok en god måned på de fleste børsene. Til tross for en del mørke skyer i horisonten, som høyere renter, mulig resesjon og økt geopolitisk uro, fortsetter børsene å stige. Unntaket var Stockholmsbørsen der enkelte selskaper leverte tall som førte til dels store kursfall.

Juli var preget av at mange selskaper leverte halvårstall. I det store og hele var tallene nokså gode, men de selskapene som leverte svake tall ble svært hardt straffet. Vi er i et klima der rentene er på vei opp, den økonomiske veksten er på vei ned og mange selskaper er veldig dyrt priset. Da er man veldig sårbar for selv marginale skuffelser i inntjeningen til selskapene. Det merket man spesielt på Stockholmsbørsen i juli. Selskaper som NCAB, Addlife, Viaplay og Hexagon falt alle med over 20 % i løpet av måneden.

Resesjon, hvilken resesjon?
Helt siden i fjor høst har markedet ventet på at en resesjon skulle komme som et resultat av den kraftige renteoppgangen. Så langt har dette latt vente på deg. Det hele minner meg om handlingen i Samuel Becketts skuespill fra 1953; «Mens vi venter på Godot». Skuespillet handler om to menn på en benk som venter på at en mann ved navn Godot skal dukke opp. De får beskjed om at Godot ikke kommer i dag, men at han skal komme i morgen. Ingen vet riktig hvem denne Godot er eller hva som vil skje når han kommer, men vi får en fornemmelse at han vil ha stor betydning for de som de som venter på han. Det hele ender med at Herr Godot aldri dukker opp. Markedet har nå ventet på denne Godot i form av en resesjon i snart ett år. Vi har også blitt fortalt at den vil komme, men ikke nå. I motsetning til i skuespillet til Beckett er jeg nokså sikker på at vi vil få en resesjon, jeg er bare ikke sikker på i hvilken fasong den kommer. Den kraftige rente-oppgangen vi har hatt vil før eller senere bremse konsumet og øke arbeidsledigheten. I løpet av høsten vil vi kanskje oppleve boliglånsrenter på høyt 6 tall. Det er lenge siden sist.

Det er flere grunner til at de høye rentene så langt ikke har ført til en resesjon. Det er først og fremst de korte (flytende) rentene som har steget i det siste. I USA har de aller fleste fastrentelån på sine hus, og de rentene har knapt nok steget. Mange selskaper har også vært flinke til å låne lange penger da rentene var på sitt laveste.

I tillegg hadde mange lagt seg opp en del penger under pandemien slik at man har fortsatt med et høyt konsum til tross for dyrere lån, matvarer og strøm. Pandemien førte også til at arbeidstokken ble mindre mobil og at det ble svært vanskelig å få tak i folk, spesielt i servicenæringen. I mange bransjer er det fortsatt mange ledige jobber, derfor holder arbeidsledigheten seg lav.

En annen faktor som har vært med på å unngå en resesjon har vært finanspolitikken. Siden i fjor sommer har flere land, blant annet USA og Norge økt utgiftene i statsbudsjettet. I stor grad skyldes dette krigen i Ukraina, men like fullt er dette stimulerende for økonomien.

Selv om økonomien ser ut til å klare seg godt tror jeg ikke resesjonen er avlyst. Før eller siden vil arbeidsledigheten stige og etterspørselen avta på grunn av høyere renter. Spørsmålet er heller hvor dyp og langvarig en resesjon vil bli. Aksjemarkedet har stålsatt seg for en liten og kortvarig resesjon, og det er nok det mest sannsynlige nå. «Godot» dukker nok opp til slutt. Det mest spennende blir nok i hvilken fasong han kommer.