Først publisert i Kapital 22. mai 2018.

I 1996, i sitt årlige brev til aksjonærene, skrev Warren Buffett om selskaper han omtalte som «the inevitables». På norsk er kanskje den beste beskrivelsen «de uunnværlige», selskaper med høye markedsandeler, som ifølge Buffett høyst sannsynlig vil dominere sine markeder over lang tid. De to selskapene han beskrev som «inevitables» var Coca-Cola og Gillette. Buffett har gjennom et langt investorliv vist en forkjærlighet for konsumselskaper med relativt enkle produkter, men som har sterke merkevarer som du og jeg har en sterk tilknytning til.

Samtidig har Buffett flere ganger uttalt at han er ytterst forsiktig med å investere i teknologiselskaper. Eller mer presist, Buffett har vært klar på at han ikke liker å investere i selskaper som han ikke forstår. Han har også uttalt at teknologiselskaper som oftest mangler en «moat», eller en vollgrav, som gjør at de kan beskytte inntjeningen sin mot konkurranse. Buffetts motstand bygger således ikke på teknologiskepsis, men på at investeringer i selskaper i markeder med rask teknologisk utvikling ikke er forenelig med hans investeringsfilosofi.

I aksjonærbrevet fra 1996 påpekte Buffett at mange selskaper i «høyteknologiske» industrier ville vokse mye raskere enn Cola og Gillette, men at han heller ville være sikker på et godt resultat, enn å håpe på et fantastisk resultat. Gitt at utallige internettselskaper som vokste seg store rundt årtusenskiftet nå har gått dukken, mens Cola og Gillette fortsatt har dominerende markedsandeler i sine bransjer, var det en fornuftig refleksjon. Samtidig har noen få teknologiselskaper utviklet seg til å bli giganter i sine markeder. Alphabet, Facebook, Tencent, Alibaba, Amazon, Microsoft og Apple har i dag en samlet markedsverdi på over 4700 milliarder dollar.

Er dette de nye «inevitables»? Har disse selskapene bygget seg vollgraver som gjør at de kan bevare sine posisjoner det neste tiåret eller lenger, på tross av at de opererer i markeder med ekstremt rask teknologisk utvikling? Akkurat som det for mange i 1996 var nærmest utenkelig å se for seg en hverdag uten Coca-Cola er det i dag vanskelig å se for seg en hverdag hvor du ikke søker i Google, åpner en app på Android eller Apple-mobilen eller sjekker Facebook-feeden din. I Kina brukes Tencents «WeChat» til alt fra å kommunisere med venner og kolleger, til mobilspill og betaling.

Dette har skapt markedsposisjoner som det er utfordrende for andre å angripe. Samtidig skal disse markedsposisjonene forsvares i en i økende grad digital verden, hvor teknologien raskt endrer kundenes adferd. Mens Coca-Colas og Gillettes styrke historisk har ligget i å klare å motstå endringer, må dagens teknologikjemper i mye større grad være villige til å endre seg for å forsvare sin posisjon. En «inevitable» i dag må ha intenst fokus på kundeverdi og være villig til å kannibalisere egne produkter for å skape høyest mulig verdi for sine kunder.

Buffett påpekte i sitt aksjonærbrev fra 1996 at man som investor må være forsiktig med å betale for mye selv for Coca-Cola og Gillette. Dette gjelder selvfølgelig også for dagens teknologigiganter. Verdien av høy vekst må veies opp mot risikoen som ligger i disse forretningsmodellene. Selv om de klarer å forsvare sine markedsposisjoner er det en fare for at de gjør ulønnsomme investeringer eller oppkjøp utenfor sin kjernevirksomhet. Nye reguleringer fra myndighetene er en annen risiko.

Investeringsfilosofien til Buffett er tidløs i den forstand at det å investere i selskaper i industrier som preges av rask teknologisk utvikling alltid vil innebære høyere risiko. I dag er det få selskaper som ikke påvirkes av teknologiske endringer. Da er det kanskje ikke så dumt å investere i de som er best rustet til å dra nytte av disse endringene.