Først publisert i Kapital 19. oktober 2018
Skrevet av Vegard Søraunet – tidligere investeringsdirektør i ODIN

I følge tall fra Morningstar finnes det globalt ca. 25.000 aksjefond. Kun 10 prosent av disse er indeksfond men andelen av forvaltningskapitalen er derimot 40 prosent. I perioden 2007 til juli 2018 har forvaltningskapitalen for indeksfond femdoblet seg, mens aktive fond kun har økt med 57 prosent. Indeksfondenes fremgang i markedet har hatt en skjerpende effekt mot de aktive fondene som over tid ikke leverer meravkastning til kundene. Vi er ikke uenig i at indeksfond har sin plass i markedet og at det er en enkel tilnærming til markedseksponering. I denne artikkelen vil vi derimot fokusere på hva man aktivt velger bort når man velger å investere i passivt forvaltede aksjefond.

Små- og mellomstore selskaper, har over lang tid bevist at de leverer bedre avkastning enn de store selskapene. Dette er også dokumentert i akademia og henger ofte sammen med at de har levert bedre resultatvekst. I Sverige har noen av Europas største selskaper blitt skapt, og alle disse har engang vært små selskaper. Dette har gjort at Sverige er den klart største børsen i et Nordisk perspektiv, omtrent fire ganger så stor som Norge i en sammensatt indeks. Kjøper man et indeksfond i Sverige får man en eksponering på 14 og 16 prosent mot henholdsvis små* og mellomstore** selskaper. Tilsvarende tall for Norden er på kun 3 og 14 prosent. I den «indekseuforien» som kan synes å råde i deler av markedet utelater man derfor en stor del av de selskapene som ofte gjør det bedre over tid.

Hvorfor er det slik?

Vi tror det er logikk i at mindre selskaper, som ofte er mer fokusert og opererer innen en nisje, vil vokse mer enn et større og mer diversifisert selskap over tid. I tillegg har mindre selskaper faktisk større muligheter til å kunne gjøre oppkjøp som vil bety mer for den videre veksten i forhold til selskapets omsetning og resultat. Sterke og langsiktige eiere, som vil noe med sitt eierskap, er også en god forklaring på at de vokser mer. På toppen av dette ser vi også at disse selskapene får mindre fokus fra analytikere og internasjonale investorer og kan i noen tilfeller feilprises av markedet. De negative effektene er at de er mer konjunkturutsatt, aksjene har likviditetsbegrensninger, regnskapene har lavere transparens og det er høyere handelskostnader. Vi ser dog at de positive faktorene overgår de negative på lang sikt. Korrelasjonen mellom store og små selskaper er i dag lavere enn noensinne, og kan også representere en diversifiseringseffekt om børsene begynner å falle.

«Aktive forvaltere bidrar over tid til mer effisiente markeder fordi de ofte jager feilprisede aksjer«

Vårt syn i ODIN er at de mindre selskapene kan vokse mer lønnsomt enn de store selskapene, og vi ser ikke at prisingen i markedet i dag reflekterer dette. Som en aktiv forvalter er det lettere for oss å ha en kvalifisert formening om hva som vil skje med selskapenes underliggende resultater de neste årene. Vi kommer nærmere ledelsen og vi tror våre analyser kan gjøre en forskjell. Derfor har vi en betydelig eksponering mot små og mellomstore selskaper i ODIN Sverige (81%), ODIN Norge (57%) og ODIN Norden (55%). Som en aktiv eier kan vi også påvirke ledelsen til å bli bedre samt å forholde seg mer til ESG-relaterte forhold. Disse mulighetene er større blant de mindre selskapene. Derfor bør man ikke glemme å ha eksponering også mot disse. De kan nemlig være fremtidens kommende juveler.

* Definert mellom 1-20 milliarder kroner i markedsverdi
** Definert mellom 20 -50 milliarder kroner i markedsverdi