Siden nyttår har de fleste aksjemarkeder vært i en fallende trend. Unntaket er Oslo Børs og andre «energibørser» som har steget i takt med olje- og gassprisene.

– Det er frykten for økt inflasjon og høyere renter som har vært de viktigste årsakene til fallet på børsene. Da krigen i Ukraina begynte i slutten av februar falt børsene ytterligere. Men, de fleste børsene er stort sett på høyere nivåer nå enn ved krigsutbruddet. Mai ble også en god måned, sier Alexander Miller, investeringsdirektør i ODIN.

Miller mener at vi trolig nådde punktet for maksimal pessimisme da krigen startet:

– Vi har fortsatt en krig, det er høy inflasjon og sentralbankene hever stadig rentene. Mitt poeng er at endringene ikke lenger er negative, sier han.

Forventer fallende energipriser

Krigen er nå inne i sin fjerde måned. Sanksjonene mot Russland har ført til høye energipriser, men de har ikke steget nevneverdig i det siste. Nå jobber alle europeiske land for å bli mindre avhengige av russisk energi.

– På kort sikt er energiprisene drevet av sanksjoner mot Russland. Samtidig kan andre land fortsatt øke sin energiproduksjon på kort sikt. Derfor tror jeg at vi nærmer oss en topp i energiprisene, sier investeringsdirektøren.

På litt lenger sikt mener Miller at etterspørselen etter energi og evnen til å øke andelen fornybar energi vil ha størst betydning.

– Derfor forventer jeg fallende energipriser fremover, noe som også kan bidra til lavere inflasjonsforventinger enn vi ser i dag.

Slutt på negative overraskelser?

Når det gjelder inflasjon, ser ikke Miller lenger de negative overraskelsene. CITI Bank sin overraskelsesindeks har vært fallende de siste månedene. Det betyr at inflasjonsfrykten har vært på sitt høyeste. Motvinden for aksjemarkedet er i ferd med å løye.

Med fallende inflasjon, lavere økonomisk vekst og lavere energipriser har ikke lenger sentralbankene gode grunner til å heve rentene like aggressivt. De lange rentene har flatet ut og begynt å falle.

– I tillegg har inntjeningen til selskapene vært gode – samtidig som kursene har falt. Markedet fremstår mer attraktivt nå enn før jul i forhold til prisingen.

Hva så med ODINs fond?

2021 var et svært godt år. Alle ODINs fond gjorde det meget godt. Avkastningen siden nyttår har imidlertid vært svakere enn markedet. Høyere renter, lavere risikovillighet og det faktum at mange av ODINs selskaper ble høyt priset i løpet av 2021 er de viktigste årsakene.

Det er nesten bare selskaper som produserer råvarer og energi som har steget i år. I ODIN-fondene har vi ikke mange av disse selskapene, ettersom det er vanskelig å finne gode kvalitetsselskaper i slike sykliske virksomheter. Høyere råvare- og energipriser er uansett midlertidige og sykliske, så jeg ser ingen grunn til at dette vil tynge ODINs fond på lengre sikt.

– Hvis jeg får rett i mine antakelser om markedet fremover, vil det tvert imot kunne bety ekstra medvind for mange av de aksjene vi har investert i.

Gode utsikter for de gode selskapene

ODIN investerer i selskaper som har mulighet til å vokse lønnsomt. Stigende renter er, alt annet likt, negativt for prisingen av slike selskaper.

– Vi tror mye av renteoppgangen er lagt bak oss, noe som vil favorisere mange av ODINs selskaper som vokser. Prisen har også kommet betydelig ned på mange selskaper, noe som har redusert den kortsiktige risikoen. I tillegg har mange av ODINs selskaper en unik posisjon og mulighet til å kompensere for økte kostnader ved å heve prisene, sier Miller.

Et eksempel er Sherwin-Williams i ODINs USA-fond, et selskap som selger maling av høy kvalitet. Sherwin-Williams har vært i stand til å heve prisene på sine produkter jevnt og trutt de siste 10 årene. Malingen er en liten del av kostnaden når man pusser opp og maler hus, men kvaliteten er viktig. Det betaler kundene for. De siste årene har driftsmarginen til selskapet steget fra 11 til 15 %. Det til tross for at mange av innsatsfaktorene (blant annet olje) har steget i pris.

– Et godt tidspunkt å kjøpe på

ODIN har relativt få selskaper som er veldig avhengig av energi- og råvareprisene. Disse selskapene bør klare seg bedre enn mange andre når disse prisene stiger, mener Miller.

– Vi har også svært få selskaper i porteføljene med mye gjeld. Stigende renter vil derfor ikke legge like mye press på inntjeningen for disse selskapene, understreker han.

ODIN Sverige og Small Cap er eksempelvis investert i gode selskaper med høy inntjening og sterk vekst. Begge fondene har likevel falt med over 30 % fra toppen i desember i fjor. Selskapene er omtrent uten unntak i bedre forfatning nå enn i desember.

– Jeg kan derfor ikke skjønne annet enn at det må være lurt å kjøpe disse fondene nå. Spesielt hvis jeg skulle få rett i mine antakelser, avslutter investeringsdirektøren.