Globalisering og frihandel har skapt økt konkurranse og høyere vekst i verden. Tollbarrierer er tatt bort, varer produseres der det er rimeligst og selges der man oppnår best pris. Slik optimaliseres ressursbruken og verdiene. Dette bidrar til vekst i verden. De negative sidene ved globaliseringen er at noen bedrifter får for stor markedsmakt og konkurransen blir for svak. Skattesystemene fungerer dårligere over landegrenser. Miljøkrav og arbeideres rettigheter er ulik i land og skaper konkurransevridninger. Gevinstene av globalisering er ulikt fordelt både mellom land, mellom by mot land og mellom høyt utdannede og de med lavere eller ingen utdannelse. Dette skaper misnøye og har bidratt til den politiske splittelsen vi ser skjer i flere land verden over.
Problemstillingen ble diskutert i en artikkel i Financial Times nylig. Vi har brukt artikkelen til å gi et bilde over situasjonen i flere land sammen med en refleksjon over den politiske og økonomiske utviklingen.
By mot land
Det er først og fremst den politiske utviklingen i USA som har fått oss til å forstå at den politiske virkeligheten har endret seg. Sjelden har en amerikansk president fått så mye oppmerksomhet fra allmennheten som dagens president Trump. Det går snart ikke en dag uten at vi leser twittermeldinger som både i tone, form og innhold er langt fra hva vi forventer fra offisielt hold, og ikke minst fra en amerikansk president. Ser vi oss rundt ser vi at hans politikk er en del av et politisk fenomen som vi ser over hele verden – storby og elite mot folket på bygda. I 2016-valget tapte Donald Trump i alle Amerikas største byer – ofte med store marginer – men vant valget basert på stemmene fra resten av landet.
Samme mønster så vi også i Brexit folkeavstemmingen i UK da «leave» fløyen vant til tross for at de tapte i alle de store byene. Denne «by mot land» splitten har også en utdanningsmessig side. I Storbritannia stemte 73 % av de med lavere utdannelse for å forlate EU, mens 75 % av de med høyere utdannelse stemte for å forbli i EU. Skillet mellom en storby-elite og et populistisk bakland er tydelig i den vestlige politikken.
Noe som gjerne ikke er så kjent er at denne skillelinjen i stadig større grad definerer politikken også utenfor vesten, som i Tyrkia, Thailand, Brasil, Egypt og Israel. I Tyrkia er beboerne i eksklusive byområder i Istanbul like forferdet over sin president Erdogan, som New Yorkere er av president Trump. Det samme ser vi i Israel hvor landet som helhet har beveget seg i nasjonalistisk retning, mens Tel Aviv fremstår som en liberal by med en venstreorientert borgermester. Også i Sørøst-Asia finner vi samme splittelse. På Filippinene vant Duterte, etter å ha kjempet mot den liberale eliten. I Thailand har politikken i løpet av det siste tiåret blitt definert av en bitter, og noen ganger voldelig, splittelse mellom Bangkok og det landlige nord.
Og vi finner det samme i Europa. I Frankrike har velstående sentrale Paris støttet opp om reformene til president Emmanuel Macron, mens populistene har støtte ute på landet. I det nylige valget i Italia svingte stemningen mot populistiske partier mens i Milano, landets rikeste by, var trenden i stor grad å holde fast ved sentrumspartiene. I Ungarn og Polen har det vært store anti-regjeringsdemonstrasjoner i hovedstedene Budapest og Warszawa, mens de styrende partene støtter seg på velgerne utenfor storbyene.
Også i Norge og Sverige ser vi i den samme utviklingen. Med Frp i regjering og Sverigedemokratene med rundt 17 % av stemmene er vi på linje med den utviklingen vi ser i resten av verden.
Så hva er det som setter folk på landet opp mot byfolk?
Byfolk tenderer til å ha bedre utdannelse og å tjene mer enn folk på landet. Byfolk har også i større grad reist eller studert i utlandet og er oftere nylige innvandrere. Mer enn en tredjedel av befolkningene i New York og London, for eksempel, er født utenlands. Folk i byer tenderer til å være langt mer liberale enn folk på landsbygda.
Økt innvandring og utkontraktering av produksjon har presset lønninger for arbeidstakere med lavere utdanning. Inntektsforskjellene har økt og lavt utdannede har relativt sett vært tapere. Det økonomiske skillet mellom by og land er blitt større.
Verden er tjent med globalisering
Globalisering er bra og bidrar til høyere vekst for verden samlet. Men gevinstene av globalisering er ulikt fordelt både mellom land, mellom by mot land og mellom høyt utdannede og de med lavere eller ingen utdannelse. Dette skaper misnøye og har bidratt til den politiske splittingen vi ser. Konkurransen er blitt sterkere, og prisene på varer og tjenester er presset nedover. Dette har forbrukere, bedrifter og arbeidstakere tjent på. For noen bedrifter og arbeidstakere har konkurransen blitt for sterk og de er blitt utkonkurrert. Så lenge det er konkurranse på like vilkår vil de fleste mene det er slik det må være. Men når konkurransevilkårene blir for ulike og gevinstfordelingen for skjev må det justeringer til.
Faren nå er at økende grad av nasjonalisme resulterer i innføring av tollbarrierer og andre proteksjonistiske tiltak som vi det siste året har sett mer og mer av. Vi får håpe omfanget av handelshindringer ikke blir for stort, alle vil tape på det, både forbrukere, arbeidstakere og investorer. Som investor er vi opptatt av alle sider av dette fordi det potensielt kan påvirke inntjeningen i selskapene vi har investert i.
Foreløpig er vi ikke veldig bekymret, men dersom det tiltar vil det påvirke lønninger, priser og selskapenes inntjening negativt.