2022 vil gå inn i historien som et av de absolutt svakeste årene i finansmarkedene. Ikke siden 1969 har både aksje- og obligasjonsmarkedet (i USA) falt. Dette har faktisk bare skjedd tre ganger de siste 100 årene (1931,1969 og 2022). På flere av de store børsene opplevde vi fall på over 20 prosent. Oslo Børs var et lyspunkt i et ellers blytungt år. Energiaksjer var omtrent det eneste som steg i 2022. Oslo Børs klarte seg derfor relativt sett svært godt.
Der 2021 var et år preget av optimisme, har 2022 vært det motsatte. På denne tiden i fjor forventet de fleste noe høyere inflasjon og renter. Veldig få trodde inflasjonen skulle bli så høy som den ble. Verdens sentralbanker svarte med den kraftigste renteøkningen vi har sett på flere tiår. I tillegg fikk vi en storkrig i Europa som nok enda færre så komme for et år siden.
Markedet reagerte med betydelig redusert risikovillighet. Det er ikke helt uberettiget at risikovilligheten har falt. Mange av fjorårets hendelser vil være negative også for den langsiktige avkastningen i markedene. Både krigen og den høye inflasjonen vil nok «plage» økonomien og inntjeningen til selskapene en god stund fremover.
Et geopolitisk skifte
Krigen i Ukraina er et resultat av det geopolitiske skiftet vi opplever nå. Vi går fra en nokså stabil periode med en eller to store supermakter til en verden med langt flere, men ikke like sterke, supermakter. Slike perioder er ofte forbundet med flere væpnede konflikter. Krig er som regel inflasjonsdrivende. Europas sikkerhetspolitikk er endret for lang tid. Land vil bruke mer penger på forsvar og sannsynligvis økte budsjettunderskudd. I tillegg blir tilbudssiden redusert ved ødeleggelser, boikotter og logistikkutfordringer. Energi blir også et problem fremover, gitt at russisk energi kanskje er borte for alltid. Den inflasjonen vi begynte å se i fjor, da mer som «flaskehals»-utfordringer i kjølvannet av Covid-19, har nå festet seg i større deler av verdikjedene. Med en inflasjon på 7-8 prosent vil det ta tid, og høye renter, å få inflasjonen ned på nivået sentralbankene ønsker seg. Gitt disse overraskelsene er det derfor ikke helt urimelig at markedet nå vil ha bedre betalt for å ta risiko.
Våre fond
2021 var som vi husker et svært godt år for ODINs aksjefond. 2022 ble på mange måter det motsatte. Risikovilligheten falt, og rentene steg betydelig. Dette førte til at investorene i mye større grad søkte seg til verdiselskaper, altså selskaper som er lavt priset i forhold til inntjeningen og eiendelene selskapet har i dag. Spesielt de første månedene i 2022 var dette et dominerende tema i markedet. ODINs aksjefond tapte mye til indeksene i denne perioden. Selv om siste halvår ble bedre, var det kun ODIN Norge som endte året foran indeks i 2022. Flere av de andre aksjefondene falt betydelig mer enn indeksene. ODIN Sverige var 13,6 prosent svakere enn indeksen, men ODIN Global havnet 10,3 prosent bak indeksen. Til tross for et relativt og absolutt svakt år har de fleste ODIN-fondene fortsatt levert tilfredsstillende langsiktig avkastning.
Det er først og fremst endring i risikovillighet som har gjort at kursene i mange av våre selskaper har falt. Stort sett har våre selskaper klart seg veldig godt operasjonelt i denne perioden, og de fleste tjener mer penger nå enn de gjorde for ett år siden. Høyere inntjening og lavere kurser er en god kombinasjon som gjør oss mer positive til utviklingen fremover.
I løpet av fjoråret ble SR-Bank Fondene en del av ODIN-familien. Fondene er døpt om til SpareBank1 Fondene. Med sin verditilnærming traff SpareBank1 Fondene planken i 2022, og alle aksjefondene gjorde det bedre enn sine indekser. SpareBank1 Norge Verdi ble blant de fem beste norske aksjefondene i 2022, med en avkastning på 5,9 prosent, ca. 13 prosent bedre enn Fondsindeksen på Oslo Børs.
Rente- og obligasjonsmarkedet var også utfordrende i 2022. Rentene steg over hele linjen. Samtidig gikk kredittpåslag ut som en følge av lavere risikovillighet. Til tross for dette ble det et godt år for de fleste av våre rente- og kredittfond.
SR-Bank Kreditt ble et av de beste kredittfondene i Norge med en avkastning på 4,7 prosent i et år der de fleste kredittfond hadde negativ avkastning. I løpet av året har rentene kommet opp på et nivå vi ikke har sett på veldig lenge. Den løpende avkastningen i våre obligasjons- og kredittfond er nå på mellom 5-8 prosent, noe som gjør at disse fondene kan være et godt alternativ til aksjefond i en litt urolig verden.
Utsikter for 2023
Det har skjedd mye med forventningene til fremtiden på ett år. For ett år siden var vi i ferd med å bli ferdige med en pandemi og fremtiden så lys ut. Det var langt mellom pessimistene på denne tiden i fjor. I løpet av året har dette snudd. Nå er forventningene at man får en svakere økonomi, kanskje en liten resesjon og at rentene skal senkes igjen i siste halvår. De fleste tror også at inntjeningen til selskapene vil bli svakere.
Gjennom børsfallet i fjor har markedet i stor grad tatt høyde for både svakere vekst og inntjening i tiden som kommer. Selv om 2023 blir et vanskeligere år for de fleste selskapene betyr ikke dette at kursene nødvendigvis vil falle. Det er tatt stor høyde for dette gjennom utviklingen i 2022. En må også huske på at børsene som oftest snur i god tid før økonomien bedrer seg.
Det vi mener blir avgjørende fremover er hvor dyp og lang den økonomiske nedturen blir. Det er en fare for at det blir enda dårligere enn forventningene skulle tilsi. I så fall blir aksjemarkedet svakt, og dette vil bety god avkastning i obligasjonsfond gjennom fallende renter.
Utviklingen i geopolitikk blir også viktig. Vi tror fokuset etter hvert blir rettet mot Kina/Taiwan-problematikken og muligens også Iran. Negative overraskelser, som for eksempel en invasjon i Taiwan, vil være svært negativt for børsene.
Bærekraft er også en vesentlig del av endringene som nå skjer. Alle selskaper må forholde seg til at det er et overforbruk av naturen, og det slippes ut for mye klimagasser. Selskapene må ha en plan for hvordan de skal drive sin virksomhet på en mer bærekraftig måte – eller hvordan de kan hjelpe andre til å bli mer bærekraftige. De som ikke er med på dette skiftet, vil ikke lykkes. Vi er overbeviste om at man får den beste avkastningen i selskaper som tar bærekraft på alvor. På samme måte som internett snudde opp ned på mange forretningsmodeller for 25 år siden, vil klima og bærekraft gjøre det samme fremover.
Tidevannet vil ikke lenger løfte alt som er risikabelt. Aktiv forvaltning blir viktig, fordi det blir større forskjeller på selskaper og fondsforvaltere. Med en aktiv tilnærming vil vi hele tiden prøve å finne de selskapene som kommer styrket ut av de endringene vi ser nå, og der sannsynligheten for god langsiktig avkastning er høy. Samtidig er det minst like viktig å unngå å investere i selskaper som ikke evner å tilpasse seg, og som ikke har sterke posisjoner i markedet. Vi tror og håper at ODIN-modellen skal gi våre andelseiere god relativ avkastning i en periode hvor kanskje ikke like mange kommer til å lykkes.
Her finner du årsrapporten for ODINs verdipapirfond>>