ODIN investerer i solide selskaper med god lønnsomhet og sunne balanser. Dette er selskaper som har gode konkurranseposisjoner i dag, og hvor vi forventer fortsatt sterk utvikling.

Historien har imidlertid vist mange eksempler på selskaper som har falt fra tidligere storhet til å bli marginalisert. For langsiktige investorer er det alfa og omega å vite hva som karakteriserer selskaper som mister grepet og aldri kommer tilbake. Årsaken er at verdi- og kursfallet i slike tilfeller kan bli dramatisk.

I boken «How the mighty fall» av Jim Collins går forfatteren i dybden på hva som er fellestrekkene bak de mektige selskapene som faller fra storhet til middelmådighet og videre til avgrunnen.

Arroganse, fornektelse av fakta og panikkartede handlinger er viktige trekk hos selskaper med den beste tiden bak seg. Det interessante som investor er å studere hva som skjer i tilsynelatende suksessfulle selskaper i forkant av kollaps, altså før fallet blir synlig. Ser vi symptomer på åpenbare sykdomstrekk hos selskapene bør vi ikke investere.

Treg eller ufokusert?

De færreste selskaper går fra tidligere storhet til middelmådighet som følge av at organisasjonen blir lat og tilfreds. Dette er overraskende, en skulle tro at store og tilsynelatende trege organisasjoner var ofrene.

Elefanter blir svært sjelden angrepet av løvene på den afrikanske savannen. Langt mer utsatte er de ufokuserte antilopene som spretter rundt. Det er den udisiplinerte jakten etter nye vekstområder som er den største trusselen hos mange selskaper. Eller som Jim Collins, fritt oversatt, skriver: “Et fantastisk selskap har større tilbøyelighet for å dø av fordøyelsesproblemer som følge av for mange muligheter, enn å dø av sult som følge av for få muligheter»

Rett folk i riktige seter

For et selskap som vokser blir det kritisk å fylle de viktigste posisjonene i selskapet med de riktige menneskene. Rett strategi med feil folk lykkes ikke. Forskjellen mellom «rett» og «feil» ansatte er at førstnevnte tar ansvar, sistnevnte har en jobb å gå til. Vedvarende suksessfulle selskaper er istand til å stadig fylle de viktigste posisjonene med de riktige menneskene, og stadig gi dem nye utfordringer når virksomheten vokser.

Arroganse og fornektelse av fakta

Suksess kan lett fostre arroganse, som er første trinn i fallet mot middelmådighet. Suksessfulle selskaper, hvor ledelsen ikke evner å se at en god dose flaks har vært avgjørende står i fare for å ha lagt den beste tiden bak seg. Selskaper som innser at dagens suksess også er et resultat av tilfeldigheter har en helt annen grunninnstilling. Hva er nedsiden om ledelsen tar feil og suksessen ikke skyldes en rekke tilfeldigheter? Den er minimal. Selskapet har i mellomtiden arbeidet for å bli langt sterkere og bedre rustet mot konkurranse.

Motsatt, et selskap som tilskriver suksessen til ekstraordinære kvaliteter og «vi fortjener suksess fordi vi er så smarte, så innovative og fantastiske» sender signaler til organisasjonen om at suksess kommer av seg selv. Et selskap med en slik innstilling er langt mer sårbar.

Selskaper med den beste tiden bak seg ser bort fra negative data, fremhever utelukkende det positive og tolker alltid ny informasjon på en positiv måte. Ledelsen skylder gjerne på eksterne faktorer i stedet for å ta ansvar. Den faktabaserte argumentasjonen og åpenheten hva gjelder feiltrinn eksisterer ikke.

Panikkartede handlinger

Èn leder kan sjelden bygge et varig godt selskap alene. Som regel er det en hel organisasjon av dyktige medarbeidere med riktig innstilling som gjør at gode selskaper bygges og forblir gode. Selv om èn toppleder sjelden kan bygge et varig godt selskap, kan samme leder enkelt ødelegge et selskap.

Når selskaper for sent har innsett at den gode utviklingen har snudd er responsen ofte kontraproduktiv. Panikk og all verdens forsøk på å endre selskapet i form av nye strategier, nye visjoner og nye store oppkjøp virker mot sin hensikt. Selskapet prøver rett og slett for mye i kampen for å overleve.

Om en toppleder ønsker å reversere fallet mot avgrunnen skal han eller hun være vel så bevisst hva som ikke skal gjøres. En udisiplinert jakt etter for mye, for raskt, er ikke løsningen. Selskapene som faller er ikke lite endringsdyktige, ofte tvert imot. De er imidlertid inkonsistente i sine handlinger og lite tro mot det som skapte suksessen i utgangspunktet.

Suksessfulle selskaper har gjerne en sterk evne og vilje til å forbedre og utvikle kjernevirksomheten, spesielt under press. Det er i pressede situasjoner at mange selskaper desperat begynner å søke etter «the silver bullett», et nytt og revolusjonerende produkt eller tjeneste som skal erstatte det gamle og bringe ny storhetstid. Dessverre mislykkes de aller fleste med revolusjoner i et forsøk på å hindre kollaps. Udisiplinerte forsøk på å finne nye jaktmarkeder lykkes sjelden.

De som forblir mektige

Suksessfulle selskaper er tro mot prinsippene som i første omgang skapte suksessen og fortsetter gradvis å utvikle seg, modifisere og forbedre sine prosesser. De oppfordrer til kreativitet og endring, men ikke i den grad at det setter hele selskapets fremtid på spill. Lite er mer tillitsvekkende enn å lytte til en ledelse som er fullt og helt åpne om utfordringene i eget selskap. Selskaper som forblir sterke er åpne rundt utfordringene i selskapet.

En god dose ydmykhet, ærlighet ovenfor utfordringene i selskapet samt evne til å ansette de riktige menneskene er suksesskriterier for selskaper som forblir gode.