Vi er vår egen verste fiende når vi investerer penger i fond, kunne vår salgssjef Martin Graftås fortelle fra scenen på Den store aksjekvelden i Oslo mandag 20. november.

Hvordan kan det ha seg?

Dårlig avkastning skyldes typisk at vi mennesker har en tendens til å gjøre dumme ting. Det innebærer å:

• Ta for høy risiko
• La seg rive med av blodrøde avisoverskrifter
• Søke kortsiktig avkastning
• Gå “all-in” på en enkelt investering
• Ha penger i banken

Resultatet er dårligere avkastning enn hva du normalt burde oppnå.

Slik får du dårlig avkastning

Bilde: Martin Graftås, salgssjef i ODIN, på scenen under Den store aksjekvelden i regi av Aksje Norge tirsdag 20. november 2017.

Det er ikke noe galt å gjøre feil som investor, så lenge du lærer. Men noter deg følgende: Skal du først lære, så sørg for å lære av andres feil, fremfor å gjøre dine egne.

Det er nemlig langt billigere.

1. Ta for høy risiko

På skolebenken lærte du at høy risiko belønnes med høy avkastning. Slik fungerer det ikke i praksis. Aksjer med høy risiko, de som svinger mye i verdi, har nemlig en tendens til å gi dårligere avkastning enn aksjer med lav risiko, de som svinger lite.

Høyrisiko aksjer er typisk “lotto-aksjer”. Det vil si aksjer som enten vil gjøre det veldig bra eller veldig dårlig. Farmasiselskaper som jakter et patent på en ny medisin er et eksempel. Går det bra, så vil du tjene godt, hvis ikke kan du regne med å tape stort.

Risikoen her er derfor enorm.

2. La deg rive med

Spol tilbake til sommeren 2007. Da kunne du lese i avisene at hadde du penger, så burde de investeres i aksjer. Det var et dårlig råd. For noen måneder senere smalt det, og finanskrisen var i gang. Plutselig var tonen endret til dommedag tegnet med blodrøde bokstaver.

Dessverre fulgte flere rådene fra media. De endte dermed med å kjøpe når markedet hadde steget til himmels, for så å selge i frykt på bunn. Noen klarte å kjøpe seg inn igjen etter at markedet hadde kommet seg, mens andre sverget å ikke røre aksjer igjen.

Det kostet mange dyrt, men det er prisen for å la seg rive med.

3. Søk kortsiktig avkastning

Mange er opptatt av hvilket fond som gjorde det best i fjor, og velger fond deretter. Glem risikotoleranse og tidshorisont, her er det fjorårets avkastning som teller. Dessverre blir det fort en kostbar erfaring, da fjorårets vinner har en tendens til å bli neste års taper.

For eksempel var fjoråret utfordrende for ODIN Europa, men i år og siste tre og fem år er det soleklart best. Du bør altså velge fond ut i fra noe annet enn hvordan det gikk i fjor. Se i stedet på fondets langsiktige avkastning og prøv å forstå hvordan forvalter har skapt avkastningen.

Det gir deg et mye bedre beslutningsgrunnlag.

4. Gå “all in”

Mange putter sparepengene i den ene aksjen eller bransjefond. Det er en dårlig idé.

Du husker kanskje Enron?

Enron var ansett som et av USAs beste selskaper inntil 2001. Det endte brått da de ble tatt for omfattende regnskapsjuks. I realiteten tjente ikke selskapet penger. Fra skandalen ble kjent raste aksjekursen fra rundt 90 amerikanske dollar til et par cent.

Det blir som om Statoil plutselig skulle gå konkurs.

Utenkelig? Ja, men likeså mulig.

Husk derfor å spre pengene dine på flere kurver.

5. Ha penger i banken

Renten på sparekonto i banken har aldri vært lavere – gjennomsnittlig fastrente på sparing ligger i dag på omtrent 1,5 prosent årlig. Ikke bare får du dårlig rente, men inflasjon og skatt sikrer at avkastningen på banksparing blir negativ. Det betyr at kjøpekraften til pengene dine reduseres.

Det er derfor dumt å ha for mye penger i banken. Greit, mister du nattesøvnen på tanken av å se sparepengene svinge i verdi, så er du unnskyldt. For oss andre er det derimot en dårlig idé.