Reisebrev fra Kina

Oddbjørn Dybvad som er forvalter av ODIN Emerging Markets og analytiker Robin Øvrebø, var nylig i Kina på jakt etter flere gode selskaper til fondet. Her har du Oddbjørns oppsummering av turen.

Vi var nylig i Hong Kong, Shanghai og Beijing og besøkte selskaper, analytikere, en lokal fondsforvalter og en lokal investor. Her møtte vi også tidligere head of global sales i Alibaba. Målet med turen var å få bedre kunnskap om de rundt 4 000 børsnoterte selskapene på det kinesiske fastlandet, såkalte A-aksjer, og ikke bare de basert i Hong Kong.

Vi har alltid vært varsomme med kinesiske selskaper, og har hittil ikke investert på fastlandet. Årsakene er flere. Tilgangen på informasjon er dårligere enn i mange andre markeder, tilgangen til ledelsen er ofte utfordrende. Selskapsledelsen snakker ofte kun kinesisk, og kvaliteten på møter med tolk blir naturligvis langt lavere enn det vi er vant til.

Fallgruvene for investorer i Kina er som du forstår mange. Per i dag har vi gjennom ODIN Emerging Markets kun investert i 3 selskaper notert på Hong Kong børsen. Disse er: teknologigiganten Tencent, Travelsky som leverer IT-løsninger til kinesiske flyplasser og koffertprodusenten Samsonite.

Store utfordringer med offentlig eierskap i Kina

Selskaper som har myndighetene på kundelisten har ett felles problem. Selv om veksten i resultatene og kapitalavkastningen kan være veldig god er myndighetene notorisk sene med å betale regningene. Det gir seg utslag i kundefordringer i disse selskapene hvor myndighetene er kunde gjerne blåser ut av proporsjoner. Ett av selskapene vi møtte måtte vente i snitt i 409 dager med å få betaling!

Det hjelper lite med god resultatvekst når kontantene fra kundene uteblir. Sterk resultatvekst, høy kapitalavkastning og lav prising henger derfor sammen.

Fordelen med de statseide selskapene er at de «aldri» går konkurs. De får generelt god tilgang på kreditt. De drives naturlig nok ikke ut fra aksjonærvennlige kriterier. Sysselsetting står sentralt og de er gjerne politiske verktøy for å gjennomføre sårt tiltrengte reformer – ikke spesielt gode ingredienser for aksjeinvestorer med andre ord. Vi holder oss unna.

Vi liker bedre delvis privateide selskaper i Kina

Vi mener en mer farbar vei er å se nærmere på privateide selskaper hvor grunnleggeren har notert deler av virksomheten. Vi liker generelt disse bedre enn statseide selskaper, spesielt om de ikke opererer i sektorer som kan være av interesse for myndighetene.

En utfordring på fastlandet i Kina er at mange privateide børsnoterte selskaper ikke har like god tilgang på kreditt som de statseide. Derfor har grunnleggeren, med ulik grad av åpenhet, gjerne pantsatt egne aksjer for å få tilgang på likvider. Det fungerer fint i stigende aksjemarkeder, men idet aksjekursene faller, som i 2018, må grunnleggeren stadig selge mer aksjer i eget selskap som sikkerhet for likvidene.

Dette er mer utberedt i A-aksjene enn i Hong Kong. Vi må bruke tid på å forsøke og avdekke dette og minimere risikoen for å havne i situasjoner med svak eierstyring. Igjen, bare å trå varsomt også i disse selskapene.

Teknologigigantene Alibaba og Tencent er interessante

Bilde fra en tilfeldig McDonalds-restaurant i Shanghai. Her tar de ikke betalingskort som vi er vant til. Betalinger skjer med mobilen og QR-koder gjennom de to dominerende betalingsløsningene i Kina, Alipay og WePay(Tencent).

Bildetekst: Bilde fra en tilfeldig McDonalds-restaurant i Shanghai. Her tar de ikke betalingskort som vi er vant til. Betalinger skjer med mobilen og QR-koder gjennom de to dominerende betalingsløsningene i Kina, Alipay og WePay(Tencent).

Du kommer ikke unna kinesiske aksjer uten å vurdere teknologigigantene Alibaba og Tencent. E-handelsløsningene til Alibaba og det sosiale nettverket til Tencent, WeChat, er fullstendig integrert i kinesisk dagligliv. WeChat brukes til alt fra kommunikasjon til innkjøp og betaling av varer og tjenester. Nettverket har over 1 milliard aktive brukere. De har kun en brøkdel av reklameintensiteten sammenlignet med sosiale nettverk i Vesten. Kinesere er heller ikke vant til å betale for innhold slik som vi i Europa og USA.

Alibaba og Tencent har blitt så dominerende i Kina at myndighetene har gradvis begynt å regulere markedsmakten disse to innehar. Tencent får ikke godkjent kommersialisering av sine mobilspill, og som utenlandsk investor i Alibaba har du ikke juridisk eierskap i deres viktige betalingsløsning. Samtidig ser myndighetene at disse to selskapene er viktige midler både for å øke kinesisk innflytelse ute (Alibaba) og overvåkning/sensur (WeChat).

Besøkte C-Trip i Shanghai

Ett av selskapene vi besøkte var reiseplattformen, C-Trip, i Shanghai. Det er den kinesiske varianten av hotellplattformene Hotels.com og Booking.com. Sistnevnte kjenner vi godt fra ODIN USA og ODIN Global. C-Trip har over 70 prosent markedsandel innen booking av hoteller på internett. Det aller meste skjer over mobil.

Reiselysten blant den voksende kinesiske middelklassen er stor, og C-Trip er den mest naturlige plattformen for gjennomføring av reisebooking. Aksjen har falt over 40 prosent i 2018 grunnet svak lønnsomhet. Konklusjonen er uansett at Booking.com, rent operasjonelt, spiller i eliteserien – C-Trip må fortsatt nøye seg med å spille i 1. divisjon. Så får tiden vise om C-Trip rykker opp.

Med oss hjem tar vi flere gode ideer som vi skal jobbe videre med. Vi tror det er smart å betale for solid selskapsstyring i Kina. Det gjelder spesielt i kinesiske A-aksjer. Hvis vi velger å investere i aksjer på det kinesiske fastlandet vil vi være veldig selektive.

Skrevet av

Senior porteføljeforvalter
Oddbjørn Dybvad er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med spesialisering i finans. Han har tidligere arbeidet som fondsanalytiker.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på hvordan det går med fondene dine, hvordan vi jobber for å gi deg best mulig avkastning, samt få noen nyttige sparetips på veien.