Om rentene stiger

Noen mener boligprisene er for høye, andre mener prisnivået er der det bør være.

Noen refleksjoner kan være på sin plass.

I 1983 avsluttet jeg studiene i Bergen og flyttet til Oslo. Min første jobb var i DnC som siden er blitt til DNB. Begynnerlønnen var NOK 120.000,-.

Siden jeg allerede på det tidspunktet var småbarnsfar ønsket jeg en leilighet med tre soverom. En rask kartlegging av eiendomsmarkedet i Osloområdet i 1984 viste at prisnivået, da som i dag, falt med avstanden fra sentrum. Min konklusjon var å komme lengst mulig ut på kortest mulig tid. Det viste seg å være med hjelp av NSB. Valget falt på en fireroms leilighet på Kolbotn i Oppegård kommune. Prisen var NOK 240.000,-.

Renten på boliglån var den gang 12 prosent. Renteutgiftene utgjorde da omtrent 25 prosent av lønnen. Det var mer enn stramt nok. Vi tok oss råd til ordentlige bleier, men det ble kjøttkaker også til søndagsmiddagen.

I dag ansettes nyutdannede kandidater med samme utdannelse til en årslønn på NOK 500.000,-. Nylig var tilsvarende leilighet i samme oppgang til salgs på Finn. Prisantydning var NOK 3.000.000,-. Med 2,5 prosent rente på boliglånet utgjør renteutgiftene nå 15 prosent av lønnen. Det betyr at familier i etableringsfasen i dag har bedre økonomi enn det jeg hadde på 80 tallet.

Det er imidlertid en vesentlig forskjell. Jeg betalte to ganger årslønnen for leiligheten. I dag koster samme leilighet seks årslønner. Det synes jeg er en interessant observasjon.

Over litt tid opplevde jeg at rentene på boliglånet falt fra 12 prosent til 7 prosent. Renteutgiftene kom da ned på samme nivå i forhold til lønnen som gjelder i dag. Det hjalp godt på familieøkonomien.

Om boliglånsrentene igjen skulle stige til 7 prosent blir renteutgiftene NOK 210.000,- på et boliglån på NOK 3.000.000,-. Renteutgiftene blir da over 40 prosent av en lønn på NOK 500.000,-. Da blir det nok tøybleier og havregrøt på mange.

En boliglånsrente på 7 prosent høres urealistisk ut. Rentene har jo vært lave lenge nå. At rentene har vært lave lenge er imidlertid ingen garanti for at det vil fortsette slik. Lave utlånsrenter er avhengig av enda lavere innskuddsrenter. I dag er det ren tapsforretning å ha innskudd i bank. Vanlige innskuddsrenter kompenserer ikke for løpende prisstigning. Det blir neppe den nye normalen selv om det har vært slik en stund.

Risikoen for stigende renteutgifter betyr at det er fornuftig å spare. Derfor er vi i ODIN opptatt av å skape løsninger som gjør at kunder kan spare på en lønnsom måte. Det er fortsatt mulig. Når du sparer i aksjefond investerer du i verdiskapingen i samfunnet. Den har ikke tatt slutt selv om rentene er lave. Ved å kombinere sparingen i aksjefond og rentefond kan du tilpasse sparingen til din risikoprofil og sparehorisont.

Ta gjerne en prat med en av våre rådgivere.

Skrevet av

Administrerende direktør
Rune Selmar er administrerende direktør i ODIN. Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og er i tillegg Autorisert Fondsmegler fra Bankakademiet og Autorisert Finansanalytiker fra NHH/NFF.

Meld deg på våre nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på hvordan det går med fondene dine, hvordan vi jobber for å gi deg best mulig avkastning, samt få noen nyttige sparetips på veien.