Libya og Nigeria, tidligere ikke omfattet av avtalen, inngår i den nye avtalen med å ikke produsere mer enn deres respektive 2017-produksjon. Nevnte land har gjennom inneværende år skapt usikkerhet som følge av økte produksjonsnivåer.
Fortsatt lagernedbygging
Gjennom 2017 er lagrene redusert, men fortsatt høyere enn fem års gjennomsnitt. Utviklingen i lagre vil være bestemmende for opprettholdelsen av avtalen. Avtalen vil følges tett opp og periodevis gjennomgås, første gang på neste OPEC møte i juni neste år.
Historisk har OPEC-landene vært notoriske juksere, men hittil har gjeldende avtale vært en suksess. Kuttene har i overraskende høy grad blitt overholdt, og OPEC har oppnådd sin intensjon om lagertrekk og høyere oljepris.
Gode utsikter
2018 så ut til å kunne bli et utfordrende år i oljemarkedet med produksjonsøkning som følge av oppstart av flere større offshorefelt (konsekvens av investeringer foretatt i forrige oljesyklus) og utløpet av OPEC-avtalen. Forlengelse av avtalen bedrer utsiktene for 2018 i vesentlig grad, og vil antagelig føre til en mer stabil oljeprisutvikling neste år.
Sterk utvikling i global oljeetterspørsel, og endret fokus hos de amerikanske skiferoljeprodusentene, vil også bidra til et sterkere oljemarked fremover. Gjennom 2017 har verdens «oljetørst» vært til dels betydelig sterkere enn forventet, overraskende nok også i modne regioner som Europa, hovedsakelig som følge av høyere økonomisk vekst.
Skiferselskapenes aksjonærer har gjennom de siste kvartaler i stigende grad sett seg lei på ensidig fokus på produksjonsvekst, negativ kontantstrøm og fallende aksjekurser. Selskapenes ledelse tar dette innover seg og endrer fokus til avkastning på investert kapital og lønnsomhet. Produksjonen vil fortsette å vokse, men forhåpentligvis med en lavere veksttakt.
Geopolitisk agenda
I tråd med globale lagertrekk og bedret markedsbalanse har igjen geopolitikk kommet på agendaen i oljemarkedet. Irak, Iran og intern konsentrasjon av makt i Saudi Arabia er eksempler i så hensende. Ved inngangen til neste år er dette kanskje den største usikkerheten og jokeren med tanke på prisutvikling.
Løfter vi blikket lengre frem er det liten tvil om at vi ser konturen av «det grønne skiftet», men før vi kommer dit tror vi det minst vil komme en større hydrokarbonsykel til. Frem mot 2020 vil fraværet av større offshoreinvesteringer og tømming av eksisterende felt kombinert med fortsatt vekst i etterspørsel, legge grunnlaget for stigende oljepris. Etterspørselen må i tiltagende grad forsynes av skiferolje og da blir en marginal produksjonskostnad avgjørende.
Forlengelsen av OPEC avtalen vil være en «brobygger» frem til fraværet av offshoreinvesteringer får effekt på tilbudet av olje.
Vi er således blitt mer optimistiske på utsiktene for oljeprisen også gjennom 2018.