Olje-rodeo

Amerikanere gir seg ikke så lett. Faller de av hesten, er de raskt tilbake i sadelen og rir like optimistisk videre. Slik opplevde forvalter for ODIN Energi, Lars Mohagen og analytiker Dan Erik Glover, det da de møtte lederne for en rekke olje- og gasselskaper i USA.

Fra dødsleiet til nyfødt optimisme

For bare et par måneder siden falt oljeprisen på under 30 dollar per fat, et nivå der lite olje er lønnsomt å finne og utvinne. Selv om oljeprisen hadde krabbet noe opp fra dette nivået, lå den fortsatt midt på 30-tallet da vi ankom USA. I løpet av de første dagene vi var der, steg den til rett over 40 dollar og da ble vi møtt med en overraskende høy optimisme rundt oljeprisen. Brorparten av dem vi møtte var sikker på at vi hadde sett bunnen.

Vi er ikke uenige. Vi ser en rekke tegn på at markedet er i bedring:

  • Amerikansk skiferoljeproduksjon har vist seg veldig robust mot lav oljepris, men nå ser vi tegn til at produksjonen har toppet og at den vil falle gjennom hele 2016.
  • Total oljeproduksjon i USA har vært holdt oppe av en rekke offshore-prosjekter som først kom i produksjon i løpet av 2015. Langt færre slike prosjekter ferdigstilles fremover.
  • Kostnadskutt og reduserte investeringsbudsjetter ser ut til å virke inn på den globale oljeproduksjonen utenfor OPEC og USA.
  • Veksten i oljeetterspørselen ser ut til å holde seg på omkring én prosent i året. Lavere forventninger til etterspørsel fra den globale industrien vil kompenseres av økt etterspørsel fra konsumentene.

Totalt ser det dermed ut til at oljemarkedet kan komme i balanse allerede ved utgangen av 2016. Det vil likevel avhenge av hvor lang tid det vil ta før de store lagrene av olje kommer ned på normale nivåer.

For fulle mugger
Vi opplevde dessuten en økt tro på at OPEC – med hovedprodusenten Saudi Arabia i spissen – egentlig produserer tilnærmet for full maskin og at reservekapasiteten i markedet dermed er mindre enn antatt. Det er hovedsakelig Iran og Libya som kan øke produksjonen fra dagens nivå, men dette har vist seg å gå saktere enn antatt. I tillegg mente mange at oppsigelsene i olje- og serviceselskapene vil kunne gjøre det dyrt og vanskelig å få tilbake kompetanse og kapasitet på et senere tidspunkt. Når markedsbalansen strammer seg til, vil det nemlig gå tregere å øke produksjonen. Det kan bety høye svingninger i oljeprisen fremover.

Kostnadskutt på alles lepper
Oljeselskapene har gått fra å fokusere på vekst og volum til å fokusere på avkastning og kontantstrøm. Nærmest alle vi snakket med skifter fokus, og gjennomgår nå alle kostnader for å se hvor mye man kan produsere til lavest mulig kostnad og kapitalbruk.

Dette har ikke bare ført til kraftige fall i investeringsbudsjettene, men også til økt krav til forenkling og standardisering. Flere prosjekter har blitt sendt tilbake til tegnebrettet. Resultatet er enklere løsninger der produksjonen kanskje reduseres noe, men der kostnadene til gjengjeld reduseres med 40-50 prosent. Fortsatt er det et stykke igjen dit. De fleste amerikanske selskapene vi møtte anslo at balanseprisen («break-even») ligger på rundt USD 50-60 per fat. Kostnadspresset vil dermed fortsette.

panel

Olje- og gasspanel med Simmons

Kapitaltunge riggselskaper
Men det ser fortsatt utfordrende ut for oljeserviceselskapene og da spesielt for boreselskapene. Selskapene som kan redusere staben raskt og ikke er kapitalintensive (eier dyre anleggsmidler) vil lettere kunne takle nedgangen. Kostnadskutt og investeringsstopp fra oljeselskapene har naturlig nok redusert ordrereservene til oljeserviceselskapene betydelig. Disse selskapene må dermed tilpasse kapasiteten og redusere antall ansatte raskt.

Mange av de oppsagte har allerede funnet nytt arbeid i andre bransjer, men for selskapene vil mye viktig kompetanse, som vil bli kostbar å erverve senere, forsvinne. Det ble anslått at cirka halvparten av kostnadsreduksjonene hos serviceselskapene vil reverseres hvis markedet overrasker positivt. For boreselskapene, derimot, er det et så stort overheng av ledige rigger, med flere til levering de neste to-tre årene, at det ikke var noen optimisme å spore.

fracking crew Hal

Besøk hos Halliburton

ODIN Energi rett posisjonert
Sammenfattet kan vi konstatere at vi har blitt mer trygge på at vår forvaltningsfilosofi i ODIN Energi over tid er rett gitt dagens marked. De selskapene som best tilpasser kapasiteten og som har en sterk balanse, vil stå igjen som vinnere. Dette vil være lettere for mindre kapitalintensive selskaper innen oljeservice. For oljeprodusentene tror vi de med størst fokus på å få ned produksjonskostnadene og som er posisjonert i de mest produktive områdene, vil kunne øke lønnsomheten uansett oljepris. Slike selskaper tror vi vil stå igjen som vinnere.

Selskaper vi møtte, og som ODIN Energi er investert i, var: Apache, Anadarko, EOG, ConocoPhillips, Noble Energy, Valero, Shell, Statoil, Halliburton, FMC og Core Labs.

Skrevet av

Senior porteføljeforvalter
Dan Erik Glover har en M.Sc. i industriell økonomi fra NTNU og har flere års erfaring som finansanalytiker fra DNB og Swedbank.

Meld deg på våre nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på hvordan det går med fondene dine, hvordan vi jobber for å gi deg best mulig avkastning, samt få noen nyttige sparetips på veien.