For ett år siden var oljelagrene langt over normalnivået, selskapene fokuserte på kostnadskutt og kontantstrøm, og oljeprisen på knappe 50-tallet. Nå, ett år senere, har lagrene kommet til et normalnivå, oljeselskapenes investeringsvilje er på vei tilbake, og oljeprisen over 70-tallet.
Hva har skjedd i mellomtiden?
Den største bekymringen for ett år siden var at amerikansk skiferolje skulle oversvømme markedet og holde oljeprisen nede. Realiteten er at produksjonsveksten av amerikansk skiferolje er relativt konsentrert i et område midt i Texas, som ikke har klart å bygge ut infrastrukturen i tråd med veksten i oljeproduksjonen. Det er faktisk så kritisk at store deler av oljen må fraktes ut med lastebiler eller tog fordi rørledningene er fulle. De ekstra kostnadene har ført til at oljeprisen i det området er hele 16 dollar lavere enn oljeprisen i USA (WTI), og hele 25 dollar lavere enn prisen i Nordsjøen (Brent). Det bygges selvsagt på spreng, men det er antatt at brorparten av kapasitetsøkningene ikke kommer før mot slutten av neste år.
En annen effekt er at de store oljeselskapene de siste årene har kuttet kostnader, samtidig som oljeprisen har steget. Dermed tjener oljeselskapene mer penger på dagens oljepris enn de gjorde da oljeprisen var over 100 dollar. Nå ser oljeselskapene behovet for å begynne å lete og utvikle igjen, og vi ser flere signaler på at aktiviteten tar seg opp. Appetitten for seismisk-data har begynt å stige, det klassiske første tegnet på at sykelen har snudd, og flere større felt sanksjoneres.
Flere jokere
Det er som alltid flere jokere, både på oppsiden og nedsiden. Trump, som egentlig ønsker en lavere oljepris, har gått hardt ut mot Iran, og sanksjonene som Obama avsluttet ser ut til å bli gjeninnført. Det vil kunne føre til et strammere oljemarked, lavere eksport fra Iran er ikke lengre like lett å erstatte med olje fra Saudi Arabia. Global reservekapasitet er nær historisk lave nivåer og markedet blir særdeles sårbart for geopolitiske hendelser.
På motsatt side er etterspørselen etter olje i hovedsak drevet av fremvoksende markeder. Får vi mer turbulens i disse markedene, vil selvsagt dette slå negativt ut for oljeprisen og den globale økonomien generelt.
Avslutningsvis kan en spørre seg selv: «Når vi har vært gjennom den største nedturen i oljemarkedet i moderne historie, vil den påfølgende oppturen være moderat?» Det vi ofte ser er at både oppturer og nedturer blir større enn man tror. Det kan smelle høyt!