Det skjer mye som påvirker aksjemarkedet om dagen. Her gir vår investeringsdirektør Alexander Miller sine kommentarer til dette.

Børsutviklingen i september
I september ble det avholdt et «VM i rentehevinger». Vinneren ble Sveriges Riksbank med en renteheving på hele 1 prosent som er den kraftigste rentehevingen på nesten 30 år. Federal Reserve i USA fulgte opp med en heving på 0,75 prosent, mens Norges Bank nøyde seg med 0,5  prosent dagen etter.

Markedet likte hverken rentehevingene eller signaler om at bankene ikke på noen måte er ferdig med dette. Den inflasjonen vi for noen måneder siden trodde var en kortvarig konsekvens av pandemien, ser nå ut til å være langt mer vanskelig å få bukt på. I Tyskland kom det inflasjonstall på hele 10,9 prosent i slutten av måneden. Så høy har ikke inflasjonen vært siden 2. verdenskrig. Responsen til sentralbankene er tydelige på at de kommer til å heve renten så mye de må for å få ned inflasjonen. Rentehevinger virker litt som medisin på pasienter. En passe mengde tar knekken på sykdommen (inflasjonen), men tar man for mye kan pasienten dø. Markedet frykter nå at de økte rentene vil føre til en kraftig nedgangskonjunktur.

September ble en svak måned på de aller fleste børsene. Flere råvarer, inkludert olje, falt også siden markedet nå anser en resesjon som mer sannsynlig. Oslo Børs var spesielt svak denne måneden, som skyldes både fallende oljepriser og regjeringens forslag om økning av grunnrentebeskatningen.

Oppdrettsselskapene på Oslo Børs falt markant denne måneden, og bidro til at indeksene falt med rundt 12 prosent i september.

I England har Liz Truss, etter bare noen uker i jobben, nærmest ført landet inn i en finanskrise gjennom blant annet forslag om betydelige skattelettelser som skal finansieres gjennom enda mer statsgjeld.  Pundet har svekket seg enormt den siste uken og er nå på sitt svakeste nivå siden midten av 80-tallet. (Deler av denne skattepakken ble redusert mandag 3. oktober og pundet styrker seg markant).

Inflasjon, renter og resesjon
Siden begynnelsen av 80-tallet har rentene stort sett vært i en fallende trend og har gått ned mot 0 prosent i de aller fleste land. Dette har vært en viktig grunn til at aksjemarkedene har hatt en god periode store deler av denne perioden. Siden 1920 har amerikanske aksjer (Dow Jones) steget med litt over 8 prosent i året, men markedet har steget med over 12 prosent i perioden fra 1982. I etterkant av pandemien begynte vi for første gang på lenge å oppleve høye inflasjonstall. Først tenkte de fleste at dette kun var en kortsiktig effekt av nedstengingen i forbindelse med pandemien. Både markedet og ikke minst sentralbankene ble nok overrasket utover våren og sommeren da man så at inflasjonen fortsatte å stige. Konsekvensen av dette er at sentralbanker over hele kloden hever rentene i en takt vi ikke har sett på mange tiår. Høyere renter, med økende frykt for en resesjon, samt krigen i Ukraina har hatt stor betydning for risikoappetitten i aksjemarkedet.

Så langt i 2022 har de har vi opplevd et kraftig børsfall. I USA har Nasdaq børsen falt med 30 prosent. Børsene i Tyskland og Sverige har falt med rundt 25 prosent. Vi nærmer oss nå et børsfall som er i ferd med å bli blant de 10 største i historien. Dette betyr også at børsene har tatt høyde for mye negative nyheter fremover. Det er ofte slik at aksjemarkedet i dag sier noe om hvordan økonomien og inntjeningen til selskapene vil se ut om 9-12 måneder. Det er opplagt at økonomien kommer til å bli svakere og at mange selskaper vil slite med å nå sine resultatmål i 2023. For at børsene skal falle ytterligere må utsiktene bli vesentlig dårligere enn de er i dag.

Vi er nå i en periode der rentene stiger, og den økonomiske veksten svekker seg. I slike perioder er det som oftest svake aksjemarkeder (se figur under). Den gode nyheten er at disse periodene i gjennomsnitt varer i 7 måneder med et børsfall på rundt 11 prosent. Børsene har nå falt betydelig mer enn det og vi er inne i den 10 måneden med børsfall (med unntak av Oslo Børs). I perioder med resesjon faller gjerne rentene, men børsene går mye bedre. Det er nærliggende å tro at vi nærmer oss en slik periode nå. 2023 blir nok et år med svak vekst, men det har børsene tatt høyde for.

Renteforventningene skal sannsynligvis ikke stige mye fremover heller. Slår dette til kan vi forvente oss at børsene blir langt bedre i 2023 enn i 2022.