Protector Forsikring annonserte nylig på sin kapitalmarkedsdag at de kutter utbytte til null da de anser avkastningen ved å investere i videre vekst som mer lønnsom for aksjonærene. Investorene viste sin misnøye med å sende kursen ned, mens resten av markedet steg. Som forvalter av ODIN’s Eiendomsfond synes jeg diskusjonene rundt utbytte er veldig interessante, da utbytte er en viktig del av eiendomsselskapenes kapitalallokering.

Utbytte er veldig populært. For investorer kan selskaper med noenlunde stabil inntjening som betaler utbytte være et godt alternativ til bankinnskudd, kanskje spesielt nå som rentene er lave. Du får med andre ord årlig utbytte fra selskapene istedenfor renteinntekter fra banken. Utbytte er selskapenes måte å tilbakebetale kontanter til aksjonærene. Det er en god løsning når selskapene ikke klarer å investere all disponibel likviditet økonomisk forsvarlig selv.

Utbytte er fornuftig i mange selskaper, men vi synes til tider det kan bli i overkant hausset opp. Vi har laget en liste med noen myter rundt utbytte:

Myte 1: Utbytte disiplinerer ledelsen i selskaper

Dersom du mener ledelsen må binde seg til å betale utbytte for å holde seg disiplinert, betyr det egentlig at du ikke stoler på dem. Og stoler du ikke på ledelsen, bør du ikke investere i selskapet.

Myte 2: Utbytte signaliserer at ledelsen har tro på fremtiden

Om investorene er usikre på finansiell stilling og fremtid til et selskap, og selskapet fortsetter å betale utbytte, tolkes dette ofte som at ledelsen er mer sikre på fremtiden enn investorene. Men det har ofte vist seg at ledelsen ikke har noe bedre spåkule enn andre, selv om de burde ha forutsetningene til det. Norwegian Property betalte for eksempel utbytte i både 2007 og 2008, men likevel gikk det meste galt for selskapet etterpå.

Myte 3: Utbytte er aksjonærvennlig

Noen selskaper er opptatt av å blidgjøre aksjonærene. Utbyttefond, og ulike aksjonærer kan legge press på styre og ledelse for å påvirke utbyttepolitikken. Det er lov å høre på gode råd, men å betale utbytte utelukkende fordi aksjonærene ønsker det synes vi indikerer at ledelsen ikke tenker selvstendig.

Myte 4: Emisjon og utbytte om hverandre

Flere selskaper gjennomfører aksjekapitalforhøyelser samtidig som det betales utbytte. I en optimal verden bør jo selskapene alltid betale maksimalt utbytte og hente egenkapital når de trenger kapital til investeringer. Men i den virkelige verden er det store transaksjonskostnader til meglerhusene og risiko for lav aksjekurs, og dermed stor utvanning av eksisterende aksjonærer, for å hente egenkapital. Derfor mener vi det er en dårlig løsning å betale utbytte samtidig som det hentes inn ny egenkapital.

Myte 5: Utbytte gir høy prising i aksjemarkedet

Det hevdes at selskapene får høyere prising i aksjemarkedet når utbyttene økes. Det tror vi er riktig når utbyttene økes som følge av økende resultater, men ikke når utbyttene økes ved å utbetale en større andel av resultatet. Over tid er det selskapenes evne til å vokse med god lønnsomhet som avgjør prisingen selskapet oppnår. Selskaper som er flinke på dette vil bli belønnet. Balder er et av de høyest prisede eiendomsselskapene. De betaler ikke utbytte, men har investert all kapital i lønnsom vekst gjennom mange år.

Det finnes selvsagt også gode grunner til å betale utbytte. Selskaper der investeringene allerede er gjort og som er i høstefasen bør betale så mye som mulig tilbake til aksjonærene så lenge de samtidig har en solid nok balanse. Innenfor eiendom kan dette for eksempel gjelde Diös eller Hufvudstaden. Selskaper som har geografiske begrensninger som gjør vekst i nye markeder dyre eller umulig, bør også betale det de kan i utbytte. Det gjelder nok andre sektorer enn eiendom, for eksempel telekom-selskaper som er avhengig av nye og potensielt dyre lisenser i nye land for å kunne vokse.

Vår konklusjon er at selskapenes evne til å gjennomføre lønnsomme investeringer er det som avgjør verdiskapningen i selskapene. Fasiten vil variere fra selskap til selskap. Finansteori sier at verdien av et selskap er summen av fremtidig neddiskontert utbytte. Om verdien av de fremtidige utbytter kan økes gjennom lønnsomme investeringer bør vi som eiere la ledelsen få gjennomføre slike investeringer.