5 milliarder mennesker på flyttefot

De fleste av jordens befolkning befinner seg en plass mellom vår vestlige levestandard og dyp fattigdom. Ettersom flere løftes ut av fattigdom endres konsumvanene drastisk. I ODIN Emerging Markets investerer vi i selskapene som vil tjene på denne klassereisen.

For 20 år siden ga det mening å skille mellom fremvoksende og utviklede markeder. Men de siste 20 årene har flere hundre millioner mennesker blitt løftet ut av dyp fattigdom og inn i global middelklasse. De er verken fattige eller rike. De vil endre sitt konsummønster betydelig de kommende årene. Dette gir store muligheter for investorer som vil ta del i veksten.

Av jordas drøyt 7 milliarder mennesker bor mer enn 5 milliarder mennesker «i midten» – en plass mellom velstandsnivået vi er kjent med i Vesten og dyp fattigdom. Verdens befolkning per 9. august 2018 var 7 641 708 340. Av disse lever 1 milliard uten tilgang på basisbehov som husly og mat. Den andre milliarden lever med en materiell velstand slik vi kjenner verden. Men hele 70 prosent, eller omtrent 5 milliarder mennesker, befinner seg mellom vårt velstandsnivå og dyp fattigdom.

Gjennom ODIN Emerging Markets investerer vi i selskaper i land, som India, Kina og Malaysia. Det er for å ta del i veksten i den globale middelklassen. Vi vet allerede hvilke produkter og tjenester disse 5 milliarder konsumentene vil etterspørre de neste 10 til 20 årene. Vi forsøker derfor å sette sammen et aksjefond med selskaper godt posisjonert for å møte etterspørselen fra denne gruppen.

«Alle» lever i midten

Figuren nedenfor viser hvordan ulike land i dag er posisjonert hva gjelder disponibel familieinntekt og forventet levealder. Størrelsen på boblene illustrerer folketallet i ulike land. Store folkerike stater som Kina og India er lett å få øye på i midten av figuren. Norge og Sverige befinner seg nesten så langt til høyre i figuren det er mulig å komme med høye lønnsinntekter og høy forventet levealder.

Diagram: Fordelingen av antall mennesker, målt i milliarder, vises nederst i diagrammet som menneskefigurer. Hver figur representerer 1 milliard mennesker (kilde: Factfulness, Hans Rosling & Gapfinder).

Alle lever i midten

For 20 år siden var de færreste land «i midten». Da ga det mening å skille mellom fremvoksende og utviklede markeder. Men i dag ligger de fleste land på et inntektsnivå, og med en forventet levealder, hvor de for lengst er ute av fattigdomsfella. De har startet en konsumreise som vil vare i flere tiår.

Så i stedet for å snakke om fremvoksende og utviklede markeder kan vi i dag dele verdens befolkning inn i 4 utviklingsnivåer.

Fire ulike nivåer for levestandard

Vi må forholde oss til et mer nyansert bilde av velstandsforskjellene. Vi kan dele verdens befolkning inn i fire nivåer avhengig av inntektsnivå. Her har milliarden på det laveste nivået ikke basisbehovene oppfylt, mens den andre milliarden på nivå 4 har mer enn nok. I midten finner du 5 milliarder mennesker. De utgjør den globale middelklassen på full fart mot levestandarden vi er vant til.

Fattigdom er nær avskaffet i Kina

For 20 år siden levde 29 prosent av verdens befolkning i dyp fattigdom uten tilgang til basisvarer, altså nivå 1. I dag er tallet kun 9 prosent. De siste 20 årene har flere hundre millioner mennesker blitt løftet ut av fattigdom fra nivå 1 og inn i en tilværelse med husly, strøm, tilgang til rent vann, medisiner og skolegang.

For 20 år levde 42 prosent av alle indere og kinesere på nivå 1. I dag er tallet henholdsvis 12 og 0,7 prosent. Fattigdom er «avskaffet» i Kina. I dag har 90 prosent av verdens befolkning basisbehovene sine innfridd. Kun 10 prosent, eller en knapp milliard mennesker, lever i dag i ytterste fattigdom. Verden går framover og vi har reist rundt og sett det med egne øyne.

Store endringer i forbrukermønsteret

Idet vi beveger oss fra nivå 1 til nivå 2 og 3 og 4 skjer det store endringer i konsummønsteret hos disse menneskene.

På nivå 1 eksisterer ikke konsum

Dette er husholdninger uten tilgang til vann og sanitærsystemer. Disse menneskene bor på landsbygda og driver selvhusholdning. De har ikke tilgang på strøm og maten tilberedes over åpen ild. Disse familiene har i gjennomsnitt fem barn og spiser den samme næringsfattige grøten hver dag. Barna går ikke på skole fordi de må hjelpe til å skaffe mat.

De har en husholdningsinntekt under 1 dollar per dag. De har ikke råd til medisiner. De lever en skjør tilværelse fra hånd til munn. De har en liten jordlapp hvor det dyrkes ris eller mais. Om avlingen blir god kan de være i stand til å selge noe av overskuddet på det lokale markedet og tjene litt penger. Det gjør at de gradvis forflytter seg over til nivå 2.

Men det tar tid.

På nivå 2 jobber du gjerne i den lokale fabrikken

Den lille ekstrainntekten fra avlingen gjør at du kan kjøpe en sykkel, og du får mulighet for å jobbe 12 timers dager i den lokale tekstilfabrikken – 7 dager i uka. Du får råd til å kjøpe ei geit og et par høner som sikrer et mer variert kosthold. Snarere enn å spise den samme grøten hver dag stiger proteininnholdet i måltidene dine.

Du kjøper en enkel gassbrenner som gjør at du slipper å lage maten over åpen ild. På dette utviklingsnivået opprettes bankkonto, og du kjøper en billig kinesisk smarttelefon. Gjennom smarttelefonen får du plutselig inntrykk av hvordan levekårene er på nivå 3 og 4. Ambisjonsnivået stiger. Du har fortsatt liten mulighet for å spare noe av inntekten, men jobbsituasjonen gjør at du kan sende barna på skolen, og de eldste barna får mulighet for 12-årig skolegang med jobbutsikter du aldri har hatt.

Tilgang til banktjenester gjør at du får mulighet for å oppgradere boligen din og etter hvert ta opp et lån for å kjøpe en moped. Det gjør at du kan søke en bedre betalt jobb i byen. Strømmen i skuret hvor du bor er fortsatt svært ustabil. Det har derfor ingen mening å kjøpe hvitevarer som fryser og kjøleskap ennå.

Bilde: Et bilde fra nivå 2 viser Dharavi, Asias største slumområde, som du kan besøke i Mumbai, India. Forferdelige forhold, sett med vestlige øyne, men et stort skritt framover for de som har flyttet fra landsbygda. Dette er nivå 2, og da kan du tenke deg hvordan nivå 1 er (kilde: Wikimedia Commons).

Et bilde fra nivå 2 viser Dharavi, Asias største slumområde, som du kan besøke i Mumbai, India.

På nivå 3 har du både varmt og kaldt vann

Flere i familien er i arbeid, og dere kan sørge for å få lagt inn både kaldt og varmt vann i boligen. Du oppgraderer kjøkkenet og legger for første gang fliser på baderommet. Ettersom ungene har hatt mulighet for å gå på skole og etter hvert universitet, så sikres den økonomiske framtiden for familien. Dere har kjøpt hvitevarer og kan etter hvert begynne å prioritere både helse og fritid. For første gang reiser dere på ferie, til stranda i nabobyen, og dere har råd til å kjøpe medisiner.

Dere kjøper mat- og drikke på supermarkedet og kan til og med spise enkelte måltider ute. Baksiden av velstandsmedaljen er at dere blir eksponert mot et vestlig levesett med livsstilssykdommer som hører med. En av de eldste brødrene i familien får sukkersyke.

Nivå 4 er livet slik du kjenner det

Her kjenner du deg igjen. Om den første bilen ikke allerede er anskaffet, så skjer det nå. Utfordringen for oss på nivå 4 er å begripe ambisjonsnivået og veksten i velstandsutviklingen hos de 5 milliarder menneskene på nivå 2 og 3.

Hva har dette med investeringer å gjøre?

Selskapene vi har investert i gjennom ODIN Emerging Markets er godt posisjonert for å ta del i velstandsøkningen for de 5 milliarder menneskene «i midten». Vi har derfor valgt selskaper spesielt innen tre områder hvor vi ser sterk vekst over de kommende årene.

Bolig

Boligeksponering, primært gjennom banker, men også sementselskaper. Dette er privateide banker snarere enn statseide banker. Sistnevnte opererer gjerne som politiske instrumenter i disse markedene, og de holder vi oss unna. Eksempler på selskaper som er svært godt posisjonert for veksten vi har skissert ovenfor er indiske HDFC Bank, sør-afrikanske PSG Group og malaysiske Public Bank.

Helse

Vi har eksponering mot helse, velvære og underholdning gjennom alt fra reiserelaterte næringer til økt internettilgang og engangshansker. Eksempler er koffertprodusenten Samsonite, verdens største produsent av engangshansker, Hartalega, og det kinesiske internettselskapet Tencent. Sistnevnte har 1 milliard aktive kinesiske brukere på sin «WeChat» plattform.

Spise- og drikkevaner

Vi har eksponering mot endrede mat- og drikkevaner. Selv om mat- og drikkekultur gjerne er lokalt forankret skjer det en betydelig «internasjonalisering» på reisen fra nivå 2 til nivå 4. Vi har investert i selskaper som vil tjene penger på denne reisen. Eksempler er ølselskaper som Carlsberg Malaysia, produsenten av meierivarer, Vinamilk, og det peruvianske matvareselskapet Alicorp.

Utviklingstrekkene som er beskrevet ovenfor vil tilta i styrke i årene framover. Vi har derfor et «Emerging markets»-fond med selskaper godt posisjonert for denne utviklingen.

Skrevet av

Senior porteføljeforvalter
Oddbjørn Dybvad er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med spesialisering i finans. Han har tidligere arbeidet som fondsanalytiker.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på hvordan det går med fondene dine, hvordan vi jobber for å gi deg best mulig avkastning, samt få noen nyttige sparetips på veien.

  • This field is for validation purposes and should be left unchanged.