Vi kan dele verden inn i de som er optimister, som setter søkelys på positive endringer og muligheter, og de som er pessimister, som tenker at ting var bedre før og som fokuserer på de negative endringene i verden. Noen vil kanskje si at det også finnes de som er i midten, «realistene», som ser ting som de er, som hverken er optimistiske eller pessimistiske, men kun forholder seg til faktabaserte problemstillinger og løsninger.

Når vi nå står overfor en trussel som potensielt kan endre de grunnleggende vilkårene for et godt liv for store deler av jordens befolkning, er det nærliggende å spørre seg om det er optimisme, pessimisme eller realisme som vil gjøre oss best rustet til å møte denne trusselen. Konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer krever handling på politisk nivå, det krever handling fra hver enkelt av oss, og det krever handling fra næringslivet og institusjoner som har ressurser, kunnskap og påvirkningskraft til å styre verden i en ny og bærekraftig retning.

De fleste av oss ønsker ikke å høre på klimapessimistene, de som hele tiden påpeker at vi i flere tiår har levd en livsstil som ikke er bærekraftig, som med hvert oljefat brent har røvet våre barn og barnebarn for en trygg fremtid. Det måtte et barn til, en 16 år gammel jente, og ja, klimapessimist om du vil, for å få verden til å våkne opp til realitetene, og ta inn over seg klimapessimistenes budskap. Greta Thunberg må nå gi fra seg stafettpinnen til optimistene. Til de som ser løsningene og som er villig til å ta de tøffe valgene fordi de tror på en bedre fremtid hvor vi klarer å bremse klimautslippene ved hjelp av ny teknologi og endringer i vår livstil. Vi trenger også en dose realisme, i form av at vi må prioritere de tiltakene som er mest gjennomførbare og som vil ha størst positiv effekt, ikke symboltiltak som kun gir god samvittighet, men ingen reell effekt.

Selv om klimakrisen er uten sidestykke i omfang, har den likheter med mange små og store problemstillinger vi som samfunn har måttet takle gjennom historien. Kapitalismen har skapt en fantastisk velstandsøkning, men på veien har lover og regler, og et sterkt moralsk kompass vært nødvendig for å begrense de negative bieffektene – på miljøet, på samfunnet og på enkeltmennesket. Veien til dagens velstand har vært, og er, full av dilemmaer.

Bærekraftansvarlig, Ane Serine Rongved er opptatt av bærekraftige investeringer i ODINs fond.

Vår jobb, som forvaltere av andres penger, er også full av dilemmaer. Mange «grønne» selskaper er nå så høyt priset i aksjemarkedet at det er lite sannsynlig at de vil gi god fremtidig avkastning til oss som aksjonærer. Andre selskaper sitter potensielt med løsningen på en eller flere utfordringer, men det er usikkert om de noen gang vil oppnå lønnsom drift. Er det sånn at vi må gi slipp på avkastning for å investere med god samvittighet? Går våre andelseiere glipp av avkastning fordi vi ikke er villige til å investere i «skitne» selskaper selv om de er lavt priset og lønnsomme? Hvordan forholder vi oss til en verden hvor spillereglene på mange måter vil endre seg drastisk de neste 5-10 årene?

ODIN modellen
Vår tilnærming til disse dilemmaene henger tett sammen med vår investeringsfilosofi og måten vi setter sammen porteføljer på. Vi har konsentrerte fond som inneholder mellom 25 og 40 selskaper. Det betyr at vi kan gjøre grundige analyser av hvert enkelt selskap og at vi ikke trenger å kompromisse på de krav vi stiller til ansvarlighet, eller på våre krav til avkastning. Vi kan være aktive eiere ved å ha en løpende dialog med våre selskaper for å lære om problemstillingene de møter i det daglige, utfordre deres bærekraftarbeid og sørge for at ord blir til handling.

Vår langsiktige tilnærming til våre investeringer leder oss mot de selskapene som har vilje og evne til hele tiden å forbedre seg, for å tilpasse seg fremtidige krav i en verden som er i stadig endring. Vår dialog med selskapene om bærekraft handler vel så mye om å få en forståelse for ledelsens generelle evne til å tenke langsiktig og til å ta hensyn til ulike risikofaktorer. Eierstyring, ledelse og selskapskultur er viktig for verdiskaping. Vi ser at de selskapene hvor bærekraftarbeid er godt forankret hos ledelse og styre, og også godt integrert i selskapskulturen, er selskaper som er bedre enn andre til å levere lønnsom vekst over tid. Her finner vi flere selskaper, på tvers av bransjer, som klarer å skape verdier for både samfunnet og for aksjonærene. For skal det skje en reell endring krever det at alle bidrar.

Vi er åpne om hva vi gjør, hva vi eier og hva vi tror på. Det gjør oss mottakelige for, forhåpentligvis konstruktiv, kritikk fra en rekke ulike hold. Slik kan vi bli bedre i vårt bærekraftarbeid, sier bærekraftansvarlig i ODIN, Ane S. Rongved.

Neste gang du leser i avisen om bærekraftig finans, om at nå må kapitaleierne ta grep og sørge for at de investerer kapitalen i bærekraftige selskaper, må du huske på at du gjennom din fondsinvestering er en kapitaleier. Vi forsøker etter beste evne å forvalte din kapital på en ansvarlig måte, som vil gi deg god avkastning til lav risiko, samtidig som din kapital blir en del av løsningen på de problemene vi som samfunn står overfor, ikke en del av problemet.