Har vi noe å lære av naboen?

Norge trenger omstilling i viktige sektorer. Vi trenger mer fokus på innovasjon og entreprenørskap. Og vi trenger å skape nye globale selskaper.

En stor del av svensk industri har sitt utgangspunkt i gruveindustrien. Slik sett har gruvevirksomhet for Sverige vært hva oljeindustrien i dag er i Norge. Svensk industri har siden 90- tallet blitt utfordret av asiatisk lavkostproduksjon. Økt konkurranse har ført til at eksportindustrien har blitt nødt til å skifte fra arbeidsintensiv til kunnskapsintensiv industri. Svenske selskaper har blitt nødt til å fokusere på nisjer og produktutvikling. Svenskene har lyktes med å eksportere sine produkter og tjenester og skapt internasjonale selskaper med store markedsandeler. Dette har vært en viktig bidragsyter for å skape lønnsom vekst for selskapene og god kapitalavkastning for aksjeeierne. Hjemmemarkedet blir i mange situasjoner for lite, og for Sveriges del ble det også for smalt å være underleverandør til lokale gruver i Sverige. I tillegg til å bli en eksportsuksess har de også utvidet eksponeringen til flere bransjer.

Hva er forskjellene på å være underleverandør til gruveindustrien og å være underleverandør til oljeindustrien? Olje og gruveindustrien har mange fellesnevnere. Begge produserer varer og tjenester til en sluttkunde som ønsker å bli mer effektive. I et presset marked er det kun de beste som overlever. Løpende teknologi- og produktutvikling som skaper vinn-vinn situasjoner for kunde og produsent er et vinnende konsept.

Atlas Copco er et godt eksempel. Selskapet ble etablert i 1873. I 1936 lanserte de «Copco Rock Drilling Unit», som ble kommersialisert og solgt under navnet «The Swedish method». Dette produktet gjorde at kundene kunne opprettholde produksjonen i gruvene med halve bemanningen. Helt fra oppstart har Atlas Copcos hovedfokus vært å øke produktiviteten til kundene. I dag et industrikonsern med virksomhet i mer enn 180 land. Gruveindustrien utgjør i dag kun en femtedel av omsetningen. Atlas Copco har blitt en verdensledende spiller innen utstyr til industrien i form av kompressorer og verktøy. Globalt er de verdensledende innen sine nisjer. Servicemarkedet for selskapet utgjør 30 prosent av omsetningen og har vokst tolv prosent årlig de siste ti årene.

Sveriges eksport har de siste 20 årene økt med over 200 prosent. Justert for råvarer eksporterer svenskene det dobbelte av oss nordmenn per person. Den etablerte sannhet om at en vareproduserende industri som foredler og ikke bare utvinner råvarer gir høyere verdiskaping har hatt sin motgang de senere år da Kina og India for fullt har blitt en del av verdenshandelen. Knapphet på hender er ikke lenger et problem men snarere knapphet på råvarene. Med knapphet på råvarer blir oppfinnsomheten stor og andre forbruksmønstre etablerer seg. Kan verden klare seg med mindre olje? Burde vi likevel byttet oljefeltandeler mot Volvo aksjer for 35 år siden med svenskene? «Peak oil» i Norge er for lengst bak oss på tross av en sterkt økende utvinningsgrad. Dette er ekspertise hele verden er ute etter. Innen oljeservice bør vi ha alle forutsetninger for å lykkes. Vi har imidlertid vært bortskjemt med høye oljepriser og lite kostnadsbevisste oljeselskaper.

Norges mentalitet er bygget rundt det å bevare. Vi er en bevaringsnasjon der vi har ønsket å beholde gruvene, skipsbyggingen, skipsfartsnæringen, vannkraften og oljeindustrien. Vi har levd med naturgitte forutsetninger i flere generasjoner. Subsidier har vært medvirkende faktorer. Sveriges mentalitet har vært noe annerledes. De har vært med på en evolusjon der de har akseptert utviklingen. Svensk industri er verdensledende i sine nisjer og tar ofte utfordringene i endringstider. Vi må finne våre konkurransefortrinn og bruke det globale verdensmarkedet til å kapitalisere på dette. Det skaper gode selskaper.

Om børsen er fasiten så viser den at vi har noe å lære. Stockholmsbørsen er verdens beste børs siste 50 år med en årlig realavkastning på 8,5 prosent*. Til sammenligning har Oslo Børs gitt 6,0 prosent* og det globale aksjemarkedet 5,4 prosent.* Ser man på tiårsperioder siden 1969 har den svenske børsen vært bedre enn det globale aksjemarkedet i 81 prosent av tilfellene**. Denne børsutviklingen er også godt fundamentert. I 2014 var Sverige, USA og Sveits de landene i verden med høyest verdiskaping, målt i avkastning på egenkapitalen. Heldigvis er vi nordmenn bedre i skisporet, enn så lenge.

* Credit Suisse Annual Year Book, avkastning 1964-2014
** Dagens Industri 28.01.2015

 

Denne artikkelen ble publisert i Kapital nr. 18/15.

Skrevet av

Investeringsdirektør
Vegard er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans. I tillegg har han en master i regnskap og erfaring fra PriceWaterhouseCoopers.

Meld deg på våre nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på hvordan det går med fondene dine, hvordan vi jobber for å gi deg best mulig avkastning, samt få noen nyttige sparetips på veien.