Putin er mer populær enn noen gang i Russland, landet produserer for fullt, men den økonomiske veksten i landet er i «fritt fall», og kapitalflukten bare øker. Den krisen landet er inne i nå med konflikten i Ukraina og på Krim, setter ytterligere fokus på de underliggende problemene landet har.
ODIN Forvaltning har nettopp vært i Russland for å treffe porteføljeselskaper med eksponering og forretning i regionen. Truls Haugen, senior porteføljeforvalter for ODIN Finland og ODIN Norden, deler i dette reisebrevet sine refleksjoner rundt hvilke utfordringer Russland har med tanke på å skape økonomisk vekst, og med å stoppe kapitalflukten ut av landet.
Russland har i lengre tid slitt med lav BNP-vekst samtidig som vekst er noe som forventes fra land som er under utvikling, såkalte fremvoksende markeder. Det er bekymringsfullt for Russland at landet har et svært lite produksjonsgap – forskjellen mellom produksjonskapasitet i landet og faktisk BNP. Dette betyr at landet opererer på full kapasitet, samtidig som BNP-veksten er på et svært lavt nivå. IMF’s (Det internasjonale valutafondet) prognose for BNP-veksten i Russland i 2014 var ved inngangen til året 2 %. En IMF-representant som var med på vår tur i Russland kommenterte at dette tallet er alt for høyt, og det vil komme en revidering i løpet av kort tid. Gitt oppdaterte statistikker og den politiske uroligheten er det vår forståelse at dette tallet minst kommer til å halveres.
For å få vekst i økonomien trengs det først og fremst investeringer i regionen, i kombinasjon med forbedringer i produksjonseffektiviteten. Situasjonen i Ukraina vil definitivt ikke styrke investorenes vilje til å investere kapital i regionen. Russland har lenge hatt problemer med netto kapitalflukt ut av regionen, noe som også har påvirket valutakursen negativt. Landet er preget av en høy andel av statseide selskaper og effektiviteten av disse selskapene er dessverre lav, mens privat sektor har vist en mye bedre utvikling. Privatisering i landet vil bidra positivt til utviklingen, men vårt inntrykk er at det ikke kommer til å skje i nær fremtid.
De fleste valutaer i fremvoksende markeder har vært under sterkt press den siste tiden. Dette gjelder også for den russiske valutaen, rubelen, samtidig som den rammes ekstra hardt på grunn av krisen i Ukraina. Ironisk nok skaper fallet i rubelen en kortsiktig positiv effekt på den offentlige budsjettbalansen når skatteinntekter øker fra olje- og gasseksport, som er priset i utenlandsk valuta.
Den finske entreprenør- og eiendomsutvikleren YIT, er et av de selskapene som vi møtte under vår tur. Selskapet har stor eksponering mot Russland, ca 1/4 av selskapets inntekter kommer herfra. Selskapet har i dag om lag 11 000 boliger under bygging, hovedsakelig i St. Petersburg og Moskva. YIT rapporter, litt overraskende, stigende tall og rekordsalg i Russland i januar og februar. Det samme fenomenet opplever selskapet PIK, som er Russlands nest største eiendomsutviklingsselskap. Det er lett å tro at dette kun er positivt og indikerer et sterkt marked, men det kan trolig forklares med det faktum at mange ønsker å investere sine midler mer sikkert som i eiendom.
Russland er et enormt konsumentmarked, og samlet rapporterer selskapene gode tall på tross av de uroligheter vi ser i markedet. Innbyggerne i byene har god økonomi, arbeidsledigheten er lav og prisene har så langt vært på et jevnt nivå. De negative effektene for våre selskaper i og med denne krisen, er at salget vil avta på grunn av ytterligere demping av veksten samt at det private forbruket reduseres på grunn av en økning i rentenivået. Selskaper utenfor Russland vil naturligvis få en negativ valutaeffekt når de regner hjem resultatene til egen valuta.
Selskapene rapporterer også om strengere kontroll og økt skatteettersyn i og med at myndighetene trenger økte skatteinntekter og at byråkratiet vokser. Dette er for så vidt overkommelig, men det skaper ekstra faste kostnader for selskapene.
Valget på Krim sist søndag resulterte i at 95 % av de som deltok i folkeavstemningen stemte for å være en del av Russland. Putin har besluttet å sette i gang en midlertidig tilbaketrekking av de militære styrkene fra og med 21. mars. Dette er nok en måte for å kjøpe seg tid for å se hvordan verden reagerer etter valgresultatet. Ingen vestlige land har anerkjent valgresultatet som gyldig.
Det store spørsmålet er hvilke sanksjoner USA og EU gjør mot regionen. De indirekte effektene fra disse kan bli betydelige og resultere i redusert lokal etterspørsel, redusert handel med Russland og vanskeligheter med kapitaloverføringer.
I skrivende stund kan vi rapportere at EUs utenriksministere har blitt enige om å fryse eiendeler og innføre reiseforbud for 21 personer fra Russland som er nært knyttet til den ukrainske situasjonen.
Reisebrev fra senior porteføljeforvalter Truls Haugen – 19. mars 2014
Som aktiv forvalter er vi i ODIN opptatt av å være tett på våre porteføljeselskaper og ha en inngående kjennskap til markedene hvor selskapene er representert. Vi tror dette er en del av oppskriften til å levere solid langsiktig avkastning.