Det var to viktige grunner til eurosvekkelsen:

1. Det ene var at den europeiske sentralbanken (ECB) annonserte større kvantitative lettelser enn ventet på sitt møte torsdag 22. januar.
2. Det andre var valget i Hellas søndag 24. januar, og frykten for en gresk uttreden «Grexit» fra eurosonen samt mislighold av gresk statsgjeld.

Kvantitative lettelser i Europa
Det har lenge vært et press på ECB for å gjøre mer for å stimulere veksten og få opp inflasjonen i eurosonen. Sentralbankens styringsrente er allerede nede på 0,05 prosent, slik at «rentevåpenet» mer eller mindre er brukt opp. Det har tidligere vært stor motstand mot kjøp av statsobligasjoner, spesielt i Tyskland, men på ECBs møte sist torsdag annonserte ECB at de vil kjøpe € 60 mrd obligasjoner hver måned, fra mars 2015 og minst frem til september 2016. Dette var mer enn markedet ventet, og det bidro til at rentene falt og euroen svekket seg.

Usikkerhet rundt Hellas’ fremtid i eurosonen
I søndagens valg ble som ventet det venstreradikale partiet Syriza det største partiet i Hellas, med nesten 36,3 prosent av stemmene. Syriza er negative til de innstramningstiltakene som er innført i Hellas, og vil reforhandle gjeldsavtalen med EU. Frykten for at Hellas vil tre ut av euro-unionen og misligholde sin gjeld, og at eurosonen slår sprekker, har bidratt negativt for euroen den siste tiden. På mandag formiddag ble det imidlertid klart at Syriza ikke oppnådde rent flertall i parlamentet, og euroen styrket seg igjen. I løpet av mandagen ble det klart at Syriza dannet flertallsregjering med høyrepartiet Uavhengige grekere. Til tross for valgresultatet er det verdt å huske på at folket i Hellas ønsker å beholde EU og euro, og at det i euro-landene er stor vilje til å holde eurosonen samlet.

Fremtidsutsikter
Risikoen for deflasjon i Europa er ikke over, gjeldsbelastningen for flere av landene er høy, og den økonomiske veksten er svak. Det er i tillegg en del politisk risiko, som illustrert ved valget i Hellas. Men det finnes også lyspunkter i den europeiske økonomien. Et eksempel er at sysselsettingen øker i flere av euro-landene. Den europeiske sentralbanken vil holde rentene lave langt fram i tid, og sier at den vil opprettholde sitt program for kvantitative lettelser inntil inflasjonen er på vei mot målet på to prosent. Alt tyder altså på at rentenivået vil være lavt i de nærmeste årene, og med lave renter i flere år fremover tror vi at aksjer, kreditt og eiendom vil være gode investeringsalternativer i året som kommer.