2013 – fra ”taper” til vinner

Investeringsdirektør Jarle Sjo gir deg sin kommentar på året som gikk.

Last ned årskommentaren som pdf

Året som gikk
«Taper» var ordet i 2013. Dette sjeldne engelske uttrykket for et tynt stearinlys brukes også som verb i betydningen avmatning eller forsiktig reduksjon. Betydningen for finansmarkedene var alt annet enn forsiktig. Det ble skikkelig lurveleven da USAs avtroppende sentralbanksjef Ben Bernanke på forsommeren varslet at sentralbankens omfattende obligasjonskjøp ville trappes ned så snart amerikansk økonomi var trygt på beina. Gull og obligasjoner falt naturlig nok i verdi, men også andre aktivapriser – som aksjer – falt. Det kunne virke noe underlig all den tid nedtrappingen først skulle skje når økonomien helt klart var friskmeldt. Men markedene fryktet hva bortfall av 85 milliarder dollar i månedlig likviditet (1 billioner dollar årlig) ville bety.

Gjennom sommeren ble derfor de antatt mest utsatte markedene, de fremvoksende markedene, særlig skadelidende. Brasil-børsen var på det meste ned 30 prosent fra årets start. Tyrkia, som i tillegg var preget av politisk uro, var ned 20 prosent. Også valutaene i de fremvoksende land fikk hard medfart. Mot den amerikanske dollaren endte mange av dem ned mellom 15 og 20 prosent.

Men etter hvert begynte markedene å venne seg til tanken på et liv uten «QE», som i denne sammenheng ikke betyr den gamle britiske dronningen, men det engelske navnet på det pengepolitiske våpenet «kvantitative lettelser». Aksjemarkedene i de fremvoksende land hentet seg en del inn igjen, mens børsene i de vestlige landene (herunder Japan) alle endte året kraftig opp. Børsene i USA og Tyskland endte året opp henholdsvis 30 og 26 prosent. Tokyo-børsen endte opp hele 57 prosent, mens Nordiske aksjer steg 38 prosent.

I Kina falt imidlertid Shanghai-børsen 7 prosent ifjor. Kina har vært motoren i den globale veksten de senere årene, og frykt for en avmatning – eller det som verre er (finanskrise) – preget fjoråret. Men frykten har så langt vist seg ubegrunnet. Den kinesiske økonomien tøffer videre, om enn i litt lavere tempo enn før.

Vi kan vel si det slik at også 2013 ble et begivenhetsrikt år, men denne gang med positivt fortegn. Året viste også at ryktene om aksjenes død var overdrevne. Selv var vi aldri i tvil om at aksjekursene skulle komme tilbake som vi skrev her i samme publikasjon på samme tid ifjor: «Det er mye som taler for at 2013 kan bli et godt år for aksjemarkedet. Men vi anbefaler ingen å basere sine investeringer på slike kortsiktige forventninger. Derimot anbefaler vi alle å ha en solid andel langsiktige aksjeinvesteringer i sin portefølje – også i 2013.»).

En del norske sjeføkonomer mer enn antyder nå at Norge vil få større utfordringer. Norge har hatt flaks med høye oljepriser og lave importpriser lenge og en norsk nedtur står uvegerlig for døren, mener de. Det er selvsagt en tilforlatelig tanke, men det er foreløpig mest anekdotiske signaler på dette. En nedtur vil komme en dag, men omfanget og tidspunktet vil vi være forsiktig med å spå.

Skal vi tro utviklingen i den norske kronen, mener utlendingene at nedturen står for døren. Den ellers så sterke kronen svekket seg i fjor med 10-12 prosent mot dollaren og euroen, henholdsvis. Men aldri så galt: Det kan faktisk vise seg å dempe nedgangen ved at det motvirker de senere års særnorske lønnsgalopp. Da slipper vi å ta en såkalt intern devaluering, det vil si lønnskutt, som noen av euro-landene kanskje må gjennomføre for å gjenopprette konkurranseevnen. Samtidig er mange av de store selskapene på Oslo Børs mindre avhengig av norske konjukturer og mer avhengig av internasjonale konjunkturer

Men mye henger selvsagt på oljeprisen. Norge er utvilsomt svært avhengig høy aktivitet i oljesektoren og mange frykter hva skifergass og –olje vil gjøre med prisene. Men skiferproduksjonen er allerede høy og prisen på Brent-olje har ligget forbausende stabil mellom 100 og 115 dollar per fat.

Skifter-produksjon vil imidlertid endre transportmønstrene for shipping. Det kan innebære utfordringer for en noen rederier, men også muligheter. Dette er blant annet positivt for frakt av LPG, raffinerte oljeprodukter, , og faktisk råolje.

Shipping var for øvrig en av de sektorene som ble hardest rammet etter finanskrisen, men har også vært en av de sektorene som har gått best siden. ODIN Maritim steg 44 prosent i 2013. Og fra bunn er shipping-indeksen på Oslo Børs opp over 200 prosent. Gjennomsnittlig avkastning i 2013 for våre aksjefond endte på hele 34,4 prosent. Flere av fondene endte dessverre bak sin respektive referanseindeks, men for noen av fondene (ODIN Offshore og ODIM Maritim) reflekterer ikke disse indeksene de egentlige mandatene. ODIN Norden er bak sin indeks fordi fondet er overvektet Norge, som ble forbigått av råsterke svenske og finske aksjer.

Den voldsomme oppgangen i Japan, hvor ODIN Global ikke er eksponert, rammet den relative avkastningen i dette fondet. I tillegg ble fondet rammet av den omtalte tilbakegangen i fremvoksende markeder. Vi tror likevel posisjonene i fondet er gunstige i det lengre bildet. ODIN Norge er dessverre fremdeles bak sin referanseindeks, men vi er fornøyd med kvaliteten på porteføljen og forventer at de endringer som er gjort vil gi resultater fremover.

ODIN Sverige var blant de aller beste fondene i Norden.og. Flere av fondene bedret dessuten sin rating fra fondsevalueringsselskapet Morningstar uten at vi legger altfor mye vekt på det.

Året som kommer
2013 gikk altså fra «taper» til vinner. Det vil si; 2014 vil faktisk begynne med denne nedtrappingen («taperingen») av den amerikanske sentralbankens obligasjonskjøp. Inngangen til det nye året har vært preget av lettere angst etter aksjefesten i fjor. Aksjemarkedene har nemlig gått fra å være billige til å være middels priset. Det vil si at vi forventer at de gir en avkastning (utbytte pluss kursstigning) lik eller litt over avkastningskravet (kapitalkostnaden) fremover. Eller sagt på en enklere måte; vi forventer at aksjer fortsatt vil gi bedre avkastning enn renteplasseringer. Men det gjelder selvsagt ikke hver dag, måned eller hvert år.

For utlendinger som ser på internasjonal statistikk må norsk økonomi fremstå som svært sårbar; høye lønninger, eksplosiv boligprisoppgang og stor oljeavhengighet. Det er kanskje her vi finner forklaringen på den svake norske kronen.

Men Norge har vist evne til å tilpasse seg før. Vi kan jobbe smartere og vi kan håpe at valutakursen hjelper oss i eksportmarkedene. Vi er ikke like pessimistiske som mange andre vedrørende oljeprisen. Skiferolje krever også en høy pris for å være lønnsom. Dessuten har Norge en solid pengesekk som kan brukes om nedgangen skulle bli alvorlig.

Årene som kommer
Som aksjeforvalter forsøker vi å se lenger frem: Hvilke selskaper er fremtidens, og hvilke tilhører gårsdagen?

Den kanskje viktigste driveren for vekst og fortjeneste er demografi. Men ikke bare hvor mange flere eller færre innbyggere det blir i et land eller et område, men heller hva disse har av kompetanse, inntekt og forbruk. Ta Kina. De blir uvegerlig færre om ikke lempingen på ettbarnspolitikken gjøres om til en like rigid flerbarnspolitikk. Men om de ikke blir flere, så vil hver kineser tjene og konsumere mer. Sånn sett er Kina fortsatt et voldsomt vekstmarked, men på andre områder enn det var før.

Intet er som det var, og sånn vil det alltid være. I alle fall ikke når vi snakker om teknologi. Utviklingen er rivende, innenfor nano-teknologi (data og helse), 3D-printere og global handel. Alt dette gir grunnlag for optimisme.

Pessimismen vil vi begrense til klima, med mindre ikke teknologien også der redder oss. Viljen til reelle klimatiltak er i beste fall halvhjertet blant mange land. Trusler som ikke synes umiddelbare eller åpenbare er alltid vanskelige å ta stilling til. Global oppvarming, vannmangel og luftforurensning er riktignok allerede en utfordring mange steder, men rammer ikke nok (viktige) mennesker ennå. Det er vanskelig å beregne de avkastningsmessige konsekvensene av klimakrisen, men det er ikke vanskelig å se at dette kan bli ille for mange mennesker om nødvendige tiltak uteblir.

Vi er gjennom det verste etter finanskrisen, men det skulle ta fem år før verden var støtt på bena igjen. Aksjekursene har allerede diskontert inn dette. Selskapenes resultater har imidlertid ikke fulgt med aksjekursene. Det bør de gjøre, ellers kan aksjer bli årets «taper» – i den norske betydningen av ordet.

Men den økonomiske statistikken, spesielt fra USA ser stadig bedre ut og uroen i euro-sonen er betydelig mindre. Vi ser derfor for oss et nytt godt år, for aksjer generelt og for ODIN-fondene spesielt.

Last ned årskommentaren som pdf

Meld deg på våre nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på hvordan det går med fondene dine, hvordan vi jobber for å gi deg best mulig avkastning, samt få noen nyttige sparetips på veien.