Trengsel i døra

Hvis alle tror det samme, og det motsatte inntreffer, blir det som regel spetakkel i markedene. Da skal «alle» endre posisjonene samtidig og det blir fort «trangt i døra», som det heter på stammespråket.

Ifølge en undersøkelse gjort av nyhetsbyrået Bloomberg forrige uke, svarte samtlige av de spurte økonomene at de amerikanske rentene skulle opp. I stedet har de stupt. Renten på 10-årige statsobligasjoner falt denne uken under 2 %. Det ble det spetakkel av. Nå er det kanskje ikke like mange som tror det samme.

Ved inngangen til året var den amerikanske 10-årsrenten rett over 3 %. Fallet til under 2 % tilsvarer en kursoppgang på nærmere 9 %. Det har gitt noen pene gevinster for de som eier obligasjonene, men tvert imot for aktørene som har posisjonert seg for en renteoppgang.

Det merkelige er kanskje at amerikanske renter faller selv om statistikk viser at amerikansk økonomi går stadig bedre. Når økonomien går bedre, øker nemlig frykten for høyere inflasjon og dermed høyere rente. Men det er ikke USAs økonomi som, i første omgang, bekymrer, men den manglende farten i andre store økonomiske områdene; Europas og Japan. Noen steder, som Tyskland, krymper økonomien. Mange frykter dette vil snu oppgangstrenden i USA, og påvirke resten av verden.

I Europa forlater derfor investorene de perifere markedene og flykter inn i tyske statsobligasjoner, der de denne uken tok til takke med 0,7 prosent årlig avkastning i 10 år. Da kan du ikke ha mye tro på inflasjon. For tyske obligasjoner kortere enn 3 år, taper du faktisk – garantert – penger hvis du sitter til forfall (fordi den nominelle renten er litt negativ!). Da må du nesten mer tro på deflasjon.

På under en uke gikk euro-området fra å være ansett som en stabil sone til å være ustabil igjen. Greske statsobligasjoner stupte i kurs og den europeiske sentralbanken måtte låne greske banker mer penger.

Og i Japan klarte ikke sentralbanken å gjennomføre sin likviditetstilførsel i det såkalte Abenomics-programmet, der sentralbanken skal pumpe økonomien full av penger ved å kjøpe statsobligasjoner og på den måten forhindre deflasjon. Få ville imidlertid selge sine obligasjoner, så sentralbanken endte opp med å måtte betale så mye at den effektive renten også her ble negativ. For det de fikk tak i.

Mot slutten av uken kom rentene litt opp igjen og markedene roet seg. Vi tror den voldsomme markedsturbulensen mye har kommet fra markedstekniske og likviditetsmessige forhold ved at den del store investorer raskt måtte snu posisjonene sine. Rentefondene har, om ikke annet, tjent på rentefallet så langt.

Skrevet av

Jon Mjølhus

Jon Mjølhus er seniorøkonom II i ODIN Forvaltning og førstelektor i finans ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Han har mange års erfaring fra finansforvaltning og aksjeanalyse.

Meld deg på våre nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på hvordan det går med fondene dine, hvordan vi jobber for å gi deg best mulig avkastning, samt få noen nyttige sparetips på veien.