I Kina hadde vi fokus på makroøkonomi, verftsindustri og tørrlastmarkedet, mens vi i Japan konsentrerte oss om gass og tørrlast samt selskapsbesøk.

Endringer i gjære
Makroøkonomisk er Kina i en prosess hvor fokus vris fra investeringer til forbruk. Samtidig er klimapolitikk og forurensning kommet høyt på agendaen. Dette innebærer omlegging av tungindustrien til færre og mer effektive enheter, i tillegg legges det planer om økt bruk av mindre «skitne» energibærere som gass, vann- og kjernekraft. Dette kommer hovedsakelig til å skje på bekostning av kull. Samtidig er det knyttet stor usikkerhet til fremtidige økonomiske vekstrater i Kina, og ikke minst i eiendomsmarkedet.

I Asia, og særlig i Kina, er verftsindustrien som helhet preget av overkapasitet og svak lønnsomhet. De mindre verftene sliter med lav ordreinngang og utfordringer knyttet til finansiering og garantistillelser. Statlige kinesiske verft prøver å klatre i verdikjeden gjennom å bygge spesialtonnasje som gass-skip og offshoreutstyr, hovedsakelig i konkurranse med koreanske verft.

Prissensitivt
Vi antar på kort sikt at nybyggingsprisene vil være relativt flate for de fleste skipstyper på grunn av begrenset etterspørsel. I tillegg vil lav lønnsomhet begrense verftenes mulighet for å stimulere etterspørselen med lavere priser, dog har stålpriser, som er en viktig innsatsfaktor, falt noe tilbake. Mange større verft har derimot solide ordrebøker som gjør tilbudssiden av skip relativ forutsigbar de neste årene. Negativt for balansen i shippingmarkedene på sikt er potensialet for større tilbud fra flere verft ved høyere nybyggingspriser.

Når det gjelder tørrlast er de viktigste driverne kinesisk import av jernmalm for bruk i stålproduksjon samt import av kull for bruk i blant annet kullkraftverk. Jernmalmimporten stimuleres av at prisene på jernmalm i Australia og Brasil er lavere enn intern produksjonskostnad i Kina. Dette reduserer i tillegg forurensning fra kinesiske gruver.

Dreiningen av kinesisk økonomi, i tillegg til et usikkert eiendomsmarked og kamp mot forurensning sår tvil om Kinas økonomiske vekst og importbehov av råvarer som jernmalm og kull. Cirka halvparten av volumet i tørrlastmarkedet er generert av Kina, en eventuell lavere veksttakt kan således ha stor påvirkning på fremtidige rater.

Økt behov for gass
Som en konsekvens av skiferolje boomen i USA har aktiviteten og ratene i markedet for transport av LPG-gass steget kraftig. I tillegg til kraftig vekst i produksjon av olje, øker også produksjonen av gass og gass-eksportterminaler. I årene fremover forventes majoriteten av den amerikanske eksporten av gass og ende opp i asiatiske land.

I Japan møtte vi flere selskaper som er eksponert mot gass-sektoren, som forbruker, trader, befrakter eller reder. Vi fikk bekreftet at etterspørselen etter gass i Asia er i vekst, men LNG møter konkurranse fra kull, kjerne og vannkraft. Fra et shipping perspektiv er utsiktene gode for LPG-skip de neste årene med knapphet på tonnasje, men fra 2016 øker usikkerheten med et stort antall nye skip i levering. For LNG er bildet motsatt, store leveranser av nye skip og forsinkelser i oppstart av nye produksjon har medført overkapasitet og lave rater. I 2016 vil flere større amerikanske terminaler bli operative og ratene forventes igjen å stige. Flere av de større japanske shippingkonglomeratene vi møtte er særdeles optimistiske til LNG, og forventer et stort behov for ny tonnasje, til og med, utover eksisterende skip i bestilling.

Mellom hektisk faglig program fikk vi også tid til et besøk på Den Kinesiske Mur. Byggverket gir en følelse av hvilket enormt land Kina er, og hva landet får til når beslutninger tas og resurser settes inn.

Et usikkert shippingmarked
Oppsummert fra et shippingperspektiv er vi blitt mer skeptisk til tørrlastmarkedet på bakgrunn av usikkerheten knyttet til Kinas importbehov for råvarer. Gass-shipping ser bra ut for LPG på kort sikt, men mer utfordrende på sikt grunnet stor ordrebok. LNG er interessant i et litt lengre perspektiv.

Generelt er Kina viktig for shipping, men økt usikkerhet knyttet til fremtidig vekst øker risikoen i flere segmenter.