En optimistisk analysesjef
Det var i bunn og grunn en positiv Everson vi fikk høre. Mange fundamentale forhold har blitt vesentlig bedre det seneste året. Selskapenes ordreinngang er god og såkalte stemningsbarometre som innkjøpsjefindekser i US, Europa og Kina er nå i såkalt ekspanderende område (dvs. verdier over 50).
Figur 1: Innkjøpsjefindeksen i USA
Fortsatt tro på stigende aksjemarked
Oppgangen i aksjemarkedene er bred og godt fundert. Mindre aksjer («small cap»-aksjer) leder an, hvilket tyder på reell optimisme. Everson uttrykte likevel noe bekymring for at markedene kan ha løpt litt «foran seg selv» og over det fundamentale, men la samtidig til at aksjemarkedet gjerne går mer opp før det snur.
Hun pekte blant annet på at pris-/fortjeneste-forholdet (P/E) blant industriselskapene i S&P-500-indeksen gar steget fra 16 til 20 på litt mer enn 6 måneder og at vi da kanskje kan stå overfor en midlertidig korreksjon.
Figur 2: Utvikling for den amerikanske referanseindeksen S&P 500.
Med fortsatt lave renter har uansett Constance troen på at aksjemarkedet kan gå videre i et lengre perspektiv. Hun viste blant annet til hvordan aksjemarkedet gikk opp etter daværende sentralbanksjef i USA, Alan Greenspan, i 1996 indikerte at aksjemarked var preget av overdreven optimisme ( «irrational exuberance»). Men aksjemarkedet fortsatte å stige i over 3 år før boblen sprakk i 2000.
Kvantitative lettelser med liten direkte effekt på USAs økonomi
Everson mente det er en misforståelse at sentralbankens kvantitative lettelser (QE), dvs. obligasjonskjøp (misvisende kalt pengetrykking) i sin helhet har nådd markedet i form av likviditet. Mesteparten av likviditeten har blitt igjen i bankene og ikke direkte fungert som økonomisk stimulans.
En av vinnerne av årets Nobelpris i økonomi, Eugene Fama, mener for eksempel at QE ikke har hatt en signifikant fundamental påvirkning på økonomien. Virkningen har primært vært på det psykologiske plan.
I Figur under synliggjøres overskuddsreserver fra innskuddsinstitusjonene siden midten av resesjonen 2008.
Figur 3: Reserver hos banker og finansinstitusjoner i USA
Lave renter – fortsatt
Everson så ikke for seg noen større renteoppgang tross bedrede utsikter. Siden QE i liten grad har sendt likviditet ut av finansinstitusjonene, vil heller ikke så mye likviditet forsvinne når QE trappes ned.
ODINs syn
ODIN fokuserer i all hovedsak på enkeltselskaper. På mikronivå observerer vi at selskapene generelt tegner et mer positivt fremtidsbilde sammenlignet med tidligere. Et gjennomgangstrekk fra resultatsesongen for 3. kvartal, spesielt i USA, har vært økte tilbakekjøpsprogram av egne aksjer – selskapene er i hvertfall positiv på egen vegne. Prisingen av aksjer i dag er mer utfordrende enn tidligere. Aksjemarkedet ligger alltid «foran» økonomien, noe som kan tyde på at den makroøkonomiske utviklingen i 2014 blir god. Samtidig fremstår aksjemarkedet fortsatt som attraktivt på lang sikt i forhold til alternative plasseringsformer. Fremover tror vi selskapenes kommentarer for utsiktene i 2014 vil være avgjørende for kursutviklingen.
Seminaret ble også belyst på dn.no. Les artikkelen her >>