Av: Investeringsdirektør Jarle Sjo
Dersom du på denne tiden i fjor hadde visst sikkert at Euroen kom til å holde stand, og at alle medlemslandene ville unngå mislighold av statsgjelden sin, kunne du tjent deg meget rik. Det brede europeiske aksjemarkedet leverte 11,1 prosent, og selskapene i våre Europa-fond presterte 22,7 prosent. Det utbombede greske aksjemarkedet leverte hele 26,3 prosent (alle tall i NOK). Eia var vi der med alt vi eide på denne tiden i fjor…
Få spådde dette utfallet, mange fryktet det verste. Og dette er en viktig forklaring på hvorfor avkastningen ble så god: Prisene var i utgangspunktet lave fordi et positivt utfall var usikkert.
Eksempelet illustrerer hvor vanskelig det er å spå de kortsiktige bevegelsene i finansmarkedene. Mange vil si det er umulig. Men av ulike grunner demper ikke dNoeette etterspørselen etter slike spådommer. Særlig i tilknytning til et årsskifte som det vi nylig har lagt bak oss er det mange som våger seg utpå. (Vi har selv bidratt med noen gjetninger på forespørsel.)
Når man skal prøve seg på spådommer er det enkleste ofte det beste. I boken «The Signal and the Noise: Why So Many Predictions Fail – but Some Don’t» gjør statistikeren Nate Silver en analyse av hva som kjennetegner gode og dårlige prognoser. Silver ble verdenskjent i høst som følge av sine treffsikre spådommer i tilknytning til det amerikanske presidentvalget, og boken ble utgitt kort tid etter.
Ifølge Silver er en svakhet ved mange økonomiske spådommer at økonomer har en tendens til å begrave seg i de enorme mengdene med data som finansmarkedene avgir til enhver tid. Ofte ender de opp med å finne korrelasjoner og mønstre som i praksis er tilfeldige og ikke forutsigbare i det hele tatt. De feiltolker støy som signal, hevder Silver.
En bedre tilnærming enn datagraving er ifølge Silver å holde seg til fundamentene i det fenomenet man analyserer, ta et snitt av flere uavhengige spådommer, og redusere kompleksitet så mye som mulig. I så måte kan etter sigende vi finansfolk lære en del av værmelderne. De har faktisk blitt ganske flinke til å spå været, og en viktig grunn til det er at værmelderne systematisk lærer av sine feil og justerer modellene i etterkant. En annen viktig grunn er at værmelderne kjenner sine begrensninger og ikke kommer med prognoser på været stort lenger enn en uke frem i tid.
I motsetning til værmeldinger er det for finansmarkedenes del verdt å merke seg at sannsynligheten for riktig spådom faktisk øker proporsjonalt med tidshorisonten. Der en værmelding bør være kortsiktig, bør en aksjemarkedsprognose altså være langsiktig og spenne over sykluser og svingninger i det korte bildet for å være troverdig og anvendelig.
På kort sikt er det ikke mulig å forutsi aksjemarkedets bevegelser med noen brukbar grad av sikkerhet, men på lang sikt oppfører det seg ganske forutsigbart: Jo lengre tidshorisont vi har, desto større er sannsynligheten for at vi vil oppnå god avkastning. Vi har ingen garanti, men vi har sannsynligheten komfortabelt på vår side, understøttet av fundamentale økonomiske forhold og lang historisk erfaring.
Det er mye som taler for at 2013 kan bli et godt år for aksjemarkedet. Men vi anbefaler ingen å basere sine investeringer på slike kortsiktige forventninger. Derimot anbefaler vi alle å ha en solid andel langsiktige aksjeinvesteringer i sin portefølje – også i 2013.