Publisert først i Finansavisen 13. desember 2017
De siste ti årene har vært turbulente for Island og dets befolkning. I oktober 2008 gikk de tre største bankene over ende, og landet var på konkursens rand. Dette var banker som hadde ekspandert internasjonalt i et tempo man sjelden har sett. På bare noen år gikk den islandske banksektoren fra å ha tilsvart 80 prosent av landets Brutto Nasjonalprodukt (BNP) til over 260 prosent (før den globale finansielle krisen begynte i september 2008). Til sammenlikning tilsvarte da den svenske banksektoren 125 prosent av Sveriges BNP og den norske banksektoren litt over 100 prosent av Norges.
Da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs, var finanskrisen et faktum. Det som hadde begynt med råtne boliglån, hadde nå dratt med seg en av Wall Streets mest tradisjonsrike banker, Lehman Brothers. Den konkursen fikk enorme ringvirkninger i det globale finanssystemet, og det var på Island man merket dem best. Etter hvert som finansmarkedene mistet tilliten til bankene, måtte statene tre inn. Men det gikk ikke på Island; banksystemet var rett og slett for stort.
Hvis staten skulle ha oppfylt innskuddsgarantien overfor bankenes kunder, ville den gått konkurs. De islandske politikerne valgte derfor å la bankene gå over ende. Dette rammet mange småsparere, særlig i Storbritannia og Nederland. De islandske bankene hadde gjennom aggressiv markedsføring og gode rentebetingelser lokket privatpersoner i fremfor alt Storbritannia og Nederland, men også i Norge, til å sette pengene sine inn hos dem. Jeg husker selv reklameplakatene på Londons undergrunnsbane, der man lokket med gode renter på sparepengene.
Ser man de islandske bankenes konkurs under ett, er det den tredje største konkursen i verdenshistorien. Det er bare konkursene i Lehman Brothers og Washington Mutual et par uker før som er større. Det er vanskelig å forestille seg sjokket dette innebar for den lille øynasjonen. Den islandske børsen falt over 90 prosent og den islandske kronen halvertes i verdi. Det ble innført valutareguleringer, og man tillot at bankene gikk konkurs – for å beskytte landet, men også fordi man ikke hadde noe valg. Lehman Brothers utgjorde like under 5 prosent av USAs BNP, mens de islandske bankene Kaupthing, Glitnir og Landsbanki til sammen var over ti ganger så store som Islands BNP ved konkursen.
Konsekvensen ble en kraftig økonomisk nedgang og en devaluering av den islandske kronen. Det så virkelig svart ut for den islandske økonomien. Men islendingene ga ikke opp. De bestemte seg for å komme tilbake – og det har de gjort. Valutareguleringene ble avskaffet tidligere i år. I dag peker alle pilene rett vei, og det er fremfor alt turismen som har fått økonomien på beina igjen. Det finnes i dag tydelige tegn på at den islandske økonomien faktisk er i ferd med å bli overopphetet.
De tre største islandske bankene ble restrukturert gjennom å flytte over alle innenlandske engasjementer i tre nye banker. De opprinnelige bankene, som satt igjen med de utenlandske engasjementene, ble satt under tvangsforvaltning og likvidert. De «nye» bankene har hatt adgang til internasjonale kapitalmarkeder siden desember 2013, da Islandsbanki utstedte en senior usikret obligasjon i svenske kroner. Obligasjonen hadde løpetid på fire år og betalte litt over fem prosent i rente (STIBOR + 4 prosent) ved utstedelse. Dette var bevis på at Island var på vei tilbake.
I ODIN Kreditt har vi senior usikrede obligasjoner fra alle de tre islandske bankene – Islandsbanki, Landsbankinn og Arion Bank. Selv om avkastningen er lavere i dag enn for et par år siden, ser vi at vi får godt betalt for å investere her. Vi mener at islendingene med krisen friskt i minne kommer til å skjøtte bankene på en ansvarlig måte fremover. Dessuten har de et finanstilsyn, som gjør alt for at Island skal legge tiden med risikofylte banker bak seg. Dette er ting som støtter investeringer våre i disse bankene.
Så kanskje det er islendingene som er de ekte vikingene? Ikke bare har de taklet sitt store tilbakeslag utrolig godt, de har også dratt ut og erobret verden på nytt.