Reportasjen i herværende avis om at det kan ha gått litt fort i svingene for Oljefondets investering i Formel 1-sirkuset, har aktualisert debatten om Norges Banks Investment Management (NBIM) skal investere i unoterte aksjer.
Det som skiller børsnoterte og noterte aksjer er muligheten til å omgjøre verdipapiret til kontanter, samt ulike regler for hva ledelsen og andre aksjonærer i selskapene kan gjøre. Denne forskjellen vil mange investorer ha ekstra betalt for i unoterte aksjer – noe som trolig gir dem en ekstra avkastning, såkalt likviditetspremie. En slik premie kan Oljefondet trolig ha mulighet til å høste.
Men hvordan har politikere og Norges Bank tenkt å gjøre det i praksis? Den første beslutningen er hvorvidt investeringene skal gjøres internt i NBIM eller hos eksterne. Hvis det skal gjøres internt, hvor stor prosentandel skal fondet eie i hver aksje?
Mindre enn ti prosent, som i dag gjelder for noterte aksjer? Det er mye mer kostnadstungt å investere i unoterte aksjer. Det er masse arbeid ved å samle inn, analysere, verifisere og følge opp slike selskaper. Dessuten må NBIM rekruttere kompetanse på private equity, hvor partnere ikke engang ville vurdert å begynne i, selv med lønna til Yngve Slyngstad.
Skal det eie mellom ti prosent og 50 prosent? Da blir kostandene fordelt på mer kapital, men da kan fondet bli sittende i «dødens posisjon», uten reell makt og liten eller ingen mulighet til å selge seg ut. Svært få private equity-fond ønsker å sitte posisjonert slik mot en annen dominerende aksjonær. Finansdepartementet trenger bare å ta en telefon til Næringsdepartementet for å høre dets erfaringer.
Skal det eie mer enn 50 prosent? Da blir fondet i stedet et holdingsselskap, som en aktiv eier og med helt andre krav til daglig drift. Det er neppe ønskelig.
Den andre beslutningen blir da om NBIM skal hyre inne eksterne forvaltere, slik det har gjort i noterte aksjer i visse markeder.
Men alle som kjenner til private equity-fond, som det da er snakk om, vet at det er stor forskjell på dem og at du bare bør investere hos dem som faktisk er gode. Disse fondene har imidlertid kø ved døra, og vil neppe slippe inn et gigantfond som ikke er villig til å betale de to prosentene eller mer som andre betaler. Denne problemstillingen møter NBIM selv for gode fond i noterte aksjer.
Før vi gjør oss opp en mening om hvorvidt Oljefondet bør investere i unoterte aksjer, trenger vi gode svar på disse spørsmålene. Så langt har jeg ikke notert meg en eneste konkret løsning.
Publisert i Dagens Næringsliv 13.mars 2014.