I kø for Buffett og Munger

I følge Warren Buffett er årsmøtet til Berkshire Hathaway et «Woodstock for Capitalists». I år igjen valfartet 50.000 tilhengere til Omaha for å få med seg begivenheten.

Warren Buffett er verdens mest kjente investor og blant verdens rikeste personer. Hans prinsipper for investeringer står seg like godt i dag som de har gjort de foregående 50 år. I år valfartet nær 50 000 tilhengere, inkludert ODINs analytiker Nicolay Mylén, til Omaha for å delta på årsmøtet til Berkshire Hathaway, en samling som Buffett selv har kalt «Woodstock for Capitalists».

Som vanlig foregikk årsmøtet i Omaha, Warren Buffets hjemby, som ligger en times flytur vest for Chicago. Det som gjorde årets møte ekstra spesielt var at det var 50 år siden Buffett Partnership Ltd. (Warren Buffets investeringspartnerskap – BPL) formelt tok kontrollen over Berkshire Hathaway. Litt historie er derfor på sin plass.

Historie
Opprinnelig var Berkshire Hathaway en tekstilprodusent. I 1955 slo Berkshire Fine Spinning Associates seg sammen med Hathaway Manufacturing Company. Etter sammenslåingen hadde Berkshire Hathaway 15 fabrikker med over 12.000 arbeidere, og mer enn $120 millioner i salg. Likevel slet selskapet på grunn av den kraftige nedgangen i tekstilindustrien. I løpet av de syv første årene etter sammenslåingen opererte Berkshire Hathaway med negativ resultat, og verdien av selskapet hadde gått ned med 37 prosent. I mellomtiden la selskapet ned ni fabrikker, hvor pengene fra likvideringene i noen av tilfellene ble brukt til tilbakekjøp av aksjer.

Buffett kjøpte BPL’s første aksjer i Berkshire i desember 1962, da han regnet med flere nedleggelser og dermed også mer tilbakekjøp av aksjer. Aksjen ble da omsatt for $7,50. Buffett viste seg å ha rett, like etter kjøpet la Berkshire ned ytterligere to fabrikker, og pengene fra nedleggelsene skulle brukes til tilbakekjøp av aksjer.

Daværende Berkshire sjef, Stanton, tilbød Buffett å kjøpe hans aksjer for $11,50 , og Buffett aksepterte tilbudet. Men da det skriftlige tilbudet kom var kursen $11,375 og ikke de avtalte $11,50. Dette irriterte Buffett slik at han ignorerte tilbudet og begynte isteden å kjøpe flere Berkshire-aksjer. I april 1965 eide BPL omtrent 40 prosent av de utestående aksjene i selskapet og på det påfølgende styremøtet tok de formelt over kontrollen av Berkshire Hathaway. Stanton mistet jobben, og Buffett hadde 25 prosent av BPL’s kapital investert i en business som han kunne veldig lite om.

50 år senere er Berkshire Hathaway et gigantisk konglomerat med diverse datterselskaper innen forsikring og reassuranse; regulerte bransjer som jernbane og «utilities»; produksjon, service og detaljhandel; og finans og finansprodukter, i tillegg til store eierandeler i børsnoterte selskaper. Alle operative beslutninger for de enkelte enheter tas av den enkelte enhetens leder, mens alle investeringsbeslutninger og all kapitalallokering tas av Warren Buffet (84 år) og hans partner Charlie Munger (91 år). Berkshire Hathaway har i dag $194 milliarder i salg, 316.000 ansatte og en aksjekurs på $216,920 (husk: aksjekursen var $7,50 da Buffett kjøpte de første aksjene). Markedet verdsetter selskapet til $355 milliarder, noe som er den fjerde høyeste verdsettelsen av et selskap i verden.

Reisebrev fra årsmøtet 2015 – av Nicolay Mylén
«For å sikre meg god plass stod jeg opp 03.30 lokal tid og stilte meg i kø. Det var perfekt timing da jeg kun hadde 20-30 personer foran meg i køen. En time senere hadde jeg flere tusen bak meg. Da dørene åpnet 07.00 løp folk som gale for å sikre seg gode plasser, inkludert meg selv. Selve møtet startet med en humoristisk film der vi blant annet fikk se Warren og Charlie «date» damene fra serien «Frustrerte Fruer», spille mafiabosser i serien «Breaking Bad» og sist men ikke minst se Warren bokse mot Floyd Mayweather.

The shirt or the Man

Humoristisk glimt fra Omaha

Deretter fulgte tradisjonen tro – seks timer med spørsmål fra salen, journalister og analytikere som dekket alle tenkelige temaer, alt fra hvordan duoen holder seg så godt til dagens prising av aksjemarkedet. I kjent Buffett-stil ble alle spørsmål besvart på en enkel, lettfattelig og ofte humoristisk måte.

På spørsmål om makro-utsikter svarte Buffett at han rett og slett ikke vet («we know we don’t know»). Videre fortalte han at han aldri har sagt nei til en «deal» på grunn av makro-faktorer. Det som derimot er relevant når du er langsiktig investor er hva selskapet i snitt vil tjene gjennom perioden du eier det. Det kjentes godt å tenke på at det også er dette vi i ODIN fokuserer på når vi analyserer selskaper, og ikke om renten skal opp eller ned det kommende året.

Et av Buffet’s seks oppkjøpskriterier er at et selskap skal ha demonstrert konsistent «earnings power». På spørsmål om hvordan man estimerer framtidig «earnings power» svarte Buffett at det varierer fra selskap til selskap, men han la vekt på viktigheten av ledelsen til selskapet. Videre tipset Buffett om følgende metode for å evaluere ledelsen: spør deg selv om du er villig til å ha et partnerskap med personene i ledelsen. Og, som han tidligere har uttalt: «Doing business with bad people simply doesn’t work». God og rasjonell ledelse er også et av kriteriene vi i ODIN har for selskapene vi investerer i.

Flere av de frammøtte uttrykte frykt for aksjemarkedets prising og en fremtidig nedgang. Buffett skjønte seg ikke på denne frykten da han mener en som hele tiden kjøper aksjer burde håpe på en nedgang. Da får man nemlig flere aksjer til samme beløp. Som Buffett har uttalt tidligere handler folk som gale når det er salg på for eksempel klær eller innredning, mens når det er «salg» på aksjer er de fleste redde og selger gjerne istedenfor å kjøpe. Buffett selv har alltid betraktet volatiliteten i aksjemarkedet som en mulighet snarere enn en risiko. I årsrapporten fra 1997 skriver han følgende: «We ordinarily make no attempt to buy equities for anticipated favorable stock price behavior in the short term. In fact, if their business experience continues to satisfy us, we welcome lower market prices of stocks we own as an opportunity to acquire even more of a good thing at a better price. »

Dette gjelder for fondssparere med spareavtale også. Så lenge den langsiktige trenden er positiv vil disse fondssparerne dra nytte av nedturene på veien. Når markedet er høyt priset får man færre andeler for samme beløp enn det man gjør når markedet er lavt priset. Så de av dere med spareavtaler og langsiktig sparehorisont – håp at det også kommer en nedgang i aksjemarkedet under den tiden du sparer!

Nico med Buffett

Dette var det næmeste vår ODIN utsendte kom Warren Buffet.

Til slutt har jeg lagt ved Warren Buffet’s oppkjøpskriterier for Berkshire Hathaway. Kriteriene fra årets årsrapport er så og si identiske med de fra årsrapporten i 1982, hvor kriteriene for første gang ble nevnt. Det eneste som er forandret er punkt (1) – her har kravet for «pre-tax earnings» gått fra $5 millioner i 1982 til $75 millioner i 2015, dette på grunn av Berkshire Hathaway’s økte størrelse».

Warren Buffet’s Acquisition Criteria:

1. Large purchases (at least $75 million of pre-tax earnings, unless bolt-om)
2. Demonstrated consistent earning power (future projections are of no interest to us, nor are “turnaround” situations),
3. Businesses earning good returns on equity while employing little or no debt,
4. Management in place (we can’t supply it),
5. Simple businesses (if there’s lots of technology, we won’t understand it),
6. An offering price (we don’t want to waste our time or that of the seller by talking, even preliminarily, about a transaction when price is unknown).

I ODIN er vi spesielt opptatt av at selskaper oppfyller kriteriene i punkt (2) og (3) for at vi skal investere i dem. ODIN leter altså etter selskaper som har vist stabil inntjeningsevne, og som har god avkastning på egenkapitalen samtidig som det har lite gjeld.

Skrevet av

Meld deg på våre nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på hvordan det går med fondene dine, hvordan vi jobber for å gi deg best mulig avkastning, samt få noen nyttige sparetips på veien.