To av landets største fondsforvaltere ble tatt med buksene nede. De hadde ikke levert aktiv forvaltning som lovet, i følge Finanstilsynet. Det til tross for at fondene både ble presentert og priset som aktive ovenfor kundene. Hvorvidt det var bevisst vites ei. Hva som er sikkert er at kundene som satt i såkalte skapindeksfond ble frarøvet muligheten til å slå markedet.
Skapindeksfond garanterer dårlig avkastning
Skapindeksfond er passive fond, som presenteres og prises som aktive fond. Kall det gjerne indeksfond i aktiv bekledning. Kjært barn har mange navn. I praksis er det en mellomting av aktiv forvaltning og rene indeksfond – du vet, billige fond som slavisk følger en gitt aksjeindeks.
Som du skjønner, så er skapindeksfond verken fugl eller fisk.
Hvorfor skapindeksfond er ren og skjær svindel
Skapindeksfond vil aldri kunne slå markedet.
Det sier seg selv.
Et fond som eier det samme som referanseindeksen – aksjeindeksen fondet skal prøve å slå, kan umulig gjøre det bedre når kostnadene er høye. Fondet må nemlig være skrudd sammen annerledes enn markedet for å kunne gi meravkastning.
Skapindeks garanterer dårligere avkastning enn markedet.
De forvalterne Finanstilsynet varslet tok omtrent 2 % i forvaltningshonorar årlig. En slik pris er ikke uvanlig for aktiv forvaltning, da dyktige forvaltere koster penger. Det er derimot svinedyrt for indeksfond. Kostnadene spiser nemlig av avkastningen.
Et eksempel:
Du investerer kr 100.000,- i et skapindeksfond. Markedet gir 7,5 % årlig avkastning, og forvalter tar 2 % av innestående i honorar. Etter 10 år har pengene vokst til kr 206.103,-. Pengene er doblet, og du kan klappe deg stolt på skulderen. Men vent, det er omtrent kr 35.000,- mindre enn hva du ville fått ved å investere direkte i referanseindeksen.
Som du ser, så spiser kostnadene mye av avkastningen. Det gjør det umulig for skapindeksfond å slå referanseindeksen – uavhengig av hva som står i prospektet.
Diagram: Skapindeksfond garanterer avkastning lavere enn markedet.
Hva er aktiv forvaltning?
Aktivt forvaltede fond forsøker å slå markedet. Det gjør de ved å avvike fra referanseindeksen fondet måler seg mot. Jo mer fondet avviker fra indeksen, desto mer aktiv er forvaltningen. Det er nødvendig for å kunne slå markedet etter kostnader. I aktiv forvaltning er det nemlig aksjene forvalter velger, som forklarer mye av avkastningen.
Aktiv forvaltning krever dyktige folk.
Skapindeksfond kan derimot gjøres av en datamaskin til en brøkdel av prisen.
Aktivt forvaltede fond gir deg mulighet til å slå markedet.
Da gjelder det å velge fond som gir deg sjanse til nettopp det. Skapindeksfond fremstår som aktive og prises høyt, men er ikke annet enn overprisede indeksnære fond. Du er dermed garantert dårligere avkastning enn markedet.
Hos ODIN er vi aktive forvaltere
ODIN er ikke en indeksnær forvalter. Ikke at vi rakker ned på indeksfond, men våre fond er satt sammen ganske annerledes enn indeksene. Skal man investere i aktivt forvaltede fond, så gjelder det å velge de som er aktive i sin reneste form – det mener nå vi.
Ikke havn midt i mellom, og end opp med skapindeksfond.
Vi gjør det lett å se hvor aktivt fondene våre forvaltes
Bilde: Aktiv andel for ODIN Global.
Det er ikke alltid lett å se hvor aktivt et fond blir forvaltet. Ønsker man ikke å leke detektiv, så må man gjerne ta kontakt med forvalter.
Vi ønsker å gjøre det enkelt for deg.
Derfor rapporterer vi aktivandel for alle våre aksjefond. Aktiv andel er ikke annet enn et uttrykk for hvor mye fondet avviker fra referanseindeksen i sammensetning – altså hvor aktivt det forvaltes. Et fond med lav aktiv andel vil i praksis investere ganske likt som markedet.
Du finner aktivandel for våre fond slik:
- Gå inn på odinfond.no
- Velg «Våre fond»
- Klikk deg deretter inn på fondet du er nysgjerrig på
- Du finner aktivandel som et prosenttall nederst til høyre
Velger du en aktiv forvalter, så slipper du å bekymre deg for skapindeksfond.