Aksjesparekonto eller fondskonto – hva er best for deg?

Aksjesparekonto og fondskonto blir stadig likere. Selv om det nå har kommet nye regler, er det fortsatt forskjell på aksjesparekonto og fondskonto, såkalt kapitalforsikring med investeringsvalg. De er bare ikke så tydelige som før, noe som gjør det mer utfordrende for deg å vite hvordan du bør eie fondene dine.

De nye reglene gjør det ikke enklere for deg. For eksempel får du nå skjermingsfradrag for enkeltaksjer og aksjefond på både aksjesparekonto og fondskonto. Begge kontoene gir deg også utsatt skatt på utbytte og verdsettelsesrabatt på aksjer inn i beregningen av formuesskatt. Men som vanlig er det fortsatt viktige forskjeller når du ser på detaljene.

For eksempel er fondskonto mindre fleksibel når det kommer til skatt. På aksjesparekonto kan du nemlig ta ut innskuddet pluss skjermingsfradrag, uten å utløse skatt. Innskuddet vil vanligvis si hva du opprinnelig kjøpte fondene dine for. Det kan du derimot ikke på fondskonto, hvor skatten på gevinst og utbytte kommer med en gang du tar penger ut.

Vi skal nå se nærmere på aksjesparekonto og fondskonto. Målet er å hjelpe deg med bedre å forstå hvilken konto som kan passe for deg og dine fond.

Fondskonto, eller investeringskonto er et forsikringsprodukt. En såkalt kapitalforsikring med investeringsvalg hvor fondene dine eies av forsikringsselskapet. Som aksjesparekonto, er det en konto hvor du kan oppbevare, kjøpe og selge fond. Selv om begge kontoene lar deg utsette skatten er det viktige forskjeller. Det til tross for at det før julen 2018 ble vedtatt en rekke endringer som gjør begge kontoene enda bedre.

Fire ting som fortsatt skiller aksjesparekonto fra fondskonto:

• Du eier ikke fondene dine selv på fondskonto
• Du kan kun eie fond med minst 80 prosent aksjeandel og enkeltaksjer hjemmehørende i EØS-land på aksjesparekonto
• Du betaler litt for å ha en fondskonto
• Du kan ikke ta ut innskuddet uten å utløse skatt på en fondskonto

Her kan du lese absolutt alt du måtte lure på om aksjesparekonto.

På en fondskonto eier du ikke fondene selv. Joda, fondsandelene er dine, men eierskapet skjer gjennom en kontrakt med forsikringsselskapet som har utstedt kontoen. Denne sier at du har rett til avkastningen og verdiene av verdipapirene du måtte ha stående, men det er altså forsikringsselskapet som formelt eier fondene.

Det hadde tidligere store konsekvenser. For eksempel fikk du ikke skjermingsfradrag, som er et bunnfradrag som tildeles årlig til eiere av aksjer og aksjefond. I praksis vil det si at hva du betalte for fondsandelene justeres opp med en prosentandel, slik at når du realiserer gevinster eller mottar utbytte, så slipper du å skatte av hele beløpet.

Du fikk heller ikke verdsettelsesrabatt på aksjer og aksjefond på en fondskonto. Det vil si at hele verdien av aksjer og aksjefond inngikk i beregningen av formuesskatt. Det er det nå slutt på, og du får aksjerabatten på 25 prosent (2019), akkurat som på aksjesparekonto og vanlig verdipapirkonto – dagens løsning for de fleste fondssparere.

Etter at de nye reglene trådte i kraft i år har det nå kun en konsekvens:

• Du kan ikke stemme på generalforsamlinger for aksjer du eier på fondskonto, da forsikringsselskapet er den formelle eieren

Det har i praksis lite å si for de fleste som sparer og investerer i fond.

På fondskonto kan du investere i alt leverandøren av kontoen tillater. Det kan være alt fra enkeltaksjer fra hele verden, til aksje- og rentefond. På en aksjesparekonto derimot kan du kun ha børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond hjemmehørende i Norge og andre EØS-land, som Sverige og Danmark.

Mange ønsker å investere i land utenfor EØS-samarbeidet, som for eksempel USA. På aksjesparekonto gjør du det best gjennom aksjefond registrert i Norge. Det går altså greit med fond, men skal du bygge din egen portefølje med enkeltaksjer fra verden utenfor Europa, er fondskonto eller vanlig verdipapirkonto bedre alternativer. Kombinasjonsfond med en lavere andel aksjer enn 80 prosent og rente- og obligasjonsfond kan du heller ikke ha på aksjesparekonto.

Med aksjesparekonto, fondskonto og vanlig verdipapirkonto har du tre kontoer å velge i mellom for fondene dine. Hver av kontoene har sine fordeler og ulemper, og hvilken som passer deg best avhenger blant annet av hvilke fond du eier. I tillegg kom det nylig nye regler som gjorde både aksjesparekonto og fondskonto enda bedre, og det har gjort et enda vanskeligere for investorer å trå rett i kontojungelen.

En kjapp titt på tabellen nedenfor gir deg god oversikt.

Tabell: Detaljer for aksjesparekonto, fondskonto og vanlig verdipapirkonto for deg som har fond for skatteåret 2019.

Smutthullet som mange benyttet seg av er fra og med 2019 borte. Dette er en av endringene som kom med de nye reglene. Likevel veier nye fordeler opp for frafallet av lavere skatt på aksjegevinst og utbytte.

Disse endringene gjør fondskonto bedre:

• Skattesatsen for aksjegevinst og utbytte er 31,67 prosent i 2019
• Du får skjermingsfradrag for aksjeandelen du har på fondskonto
• Du får 25 prosent verdsettelsesrabatt på aksjeandelen du har på fondskonto

Myndighetene ønsker at aksjer og aksjefond skal skattes tilnærmet likt, uavhengig av hvordan du velger å eie dem. Altså, hvilken konto du velger å ha dem på. De øker derfor skattesatsen på utbytte og aksjegevinster for fondskonto til 31,68 prosent i 2019. Dermed er smutthullet med lavere skatt på fondskonto nå en saga blott.

Samtidig skal du heretter få skjermingsfradrag for aksjer og aksjefond du eier på fondskonto. Du får også 25 prosent verdsettelsesrabatt på aksjeandelen, slik du allerede har på aksjesparekonto. Det vil si at kun 75 prosent av verdien på aksjer og aksjefond går inn i beregningen av formuesskatten, akkurat som på aksjesparekonto og vanlig verdipapirkonto.

Her kan du lese mer om endringene som gjør aksjesparekonto enda bedre.

Beklager, men det finnes ikke noe enkelt svar.

Noen vil klare seg med en aksjesparekonto, mens andre kan ha nytte av fondskonto – alene eller i kombinasjon med aksjesparekonto. For eksempel kan det være lurt å ha rente- og obligasjonsfond på en fondskonto som har lave kostnader. Da får får du nemlig utsatt skatt på utdelingene fra rentefond. Aksjefond derimot hører hjemme på en aksjesparekonto, men har du rentefond i tillegg kan en billig fondskonto være et sted å samle hele porteføljen.

Hvilken konto som passer deg vil altså avhenge av hva slags fond du har, hvor avansert du er i porteføljekonstruksjonen og hvordan du selv ønsker å gjøre det.

De nye endringene for fondskonto gjør at det har mindre å si hvorvidt du har aksjefond på en aksjesparekonto eller fondskonto. Det er fordi skattesatsen for aksjegevinst og utbytte nå er det samme, uavhengig av konto. Samtidig får du jo også skjermingsfradrag og verdsettelsesrabatt på aksjeandelen inn i beregningen av formuesskatt på fondskonto.

På en annen side har du forsikringskostnaden på fondskonto, og enkelte tilbydere tar i tillegg ekstra gebyr for å ha kontoen. I så fall blir fondskonto en dårlig løsning og da særlig for fond med lav forventet avkastning, som rentefond, da gebyrene spiser av avkastningen. I tillegg er aksjesparekonto mer fleksibel, da du kan ta ut innskuddet uten å utløse skatt.

Her kan du lese absolutt alt du måtte lure på om aksjesparekonto.

Du kan ikke ha kombinasjonsfond med mindre enn 80 prosent aksjeandel på aksjesparekonto. Ei heller kan du ha rentefond der. På fondskonto derimot er det vanligvis fritt frem for å ha alle slags fond. Det gjør fondskonto til et bra sted å samle hele porteføljen om du har både aksje- og rentefond, og spesielt om du ser for deg å redusere andelen aksjefond med tiden. Men som sagt, du må i så fall passe godt på kostnadene her.

Her kan du lese hvorfor aksjesparekonto ikke er for alt og alle.

For å oppsummere: Både aksjesparekonto og fondskonto har nå blitt enda bedre, og de to er likere enn før. Likevel kan den ene passe bedre enn den andre, eller kanskje en kombinasjon, avhengig av hvilke fond du har og hva du ønsker.