Derfor bør du ikke forsøke å time markedet

Fredag 11. mars 2011 smeller det plutselig: Et kraftig jordskjelv i Stillehavet utløser en tsunamibølge som treffer Japans nordøstre kyst. Store selskaper som Sony og Toyota stenger fabrikkene. Lyntogene stanser.

Havner og logistikksentraler skylles på havet og det er reell fare for en stor kjernekraftulykke. Tokyo-børsen faller umiddelbart, markedet tryner, og de neste dagene synker de globale aksjemarkedene med 15-20 prosent.

Så begynner noen fondseiere å gjøre det de absolutt ikke skal: De får panikk.

– En veldig nervøs kunde ringte oss fredagen etter og ville selge alt han eide av aksjefond før det var for sent. I løpet av helgen fikk man mer kontroll på situasjonen, og mandagen etter åpnet børsen fem prosent i pluss. Han ringte tilbake og ville kansellere salget, men det var allerede for sent.

– Børsene utviklet seg godt i ettertid, så kunden kom totalt sett veldig bra ut av det, men det er ingen tvil om at avkastningen hans hadde vært vesentlig bedre om han holdt seg i ro istedenfor å selge tre dager etter at jordskjelvet inntraff, forteller Martin Graftås.

Han er spare- og investeringsøkonom i ODIN Forvaltning og snakker ofte med kunder som vil forsøke å time markedet – altså å kjøpe nær bunnen og selge nær toppen, eller like før aksjemarkedet faller kraftig.

Ofte får taktikken motsatt effekt.

Det er nemlig sannsynlig at du taper mer penger på å selge aksjer eller fondsandeler når du forventer børsfall, enn det du ville tapt i selve fallet. Grunnen er enkel: Markedet har vanligvis allerede falt en del før du blir nervøs og bestemmer deg for å selge deg ut, og det har steget før du har nok tro på markedet til at du rekker å kjøpe deg inn igjen.

– Alt av forskning og statistikk viser at kortsiktig trading og spekulasjoner mislykkes, sier Martin.

Det finnes profesjonelle som sitter og følger med på markedet 24 timer i døgnet, men som likevel sliter med å treffe toppene og bunnene. Og som privatperson uten unik markedsinformasjon er det i alle fall ikke nærlesing av økonominyhetene som gir deg kunnskapen du trenger for å prøve å hoppe inn og ut av aksjefond.

– De fleste har jobber som er langt unna aksjemarkedet og får innsikten sin fra aviser som Dagens Næringsliv eller hegnar.no. Og når avisene skriver at aksjemarkedet ser mørkt ut, da har vi priset det inn for lenge siden. Som privatperson er man derfor som regel alt for sent ute til å skulle gjøre noe lurt, sier Martin.

Heller ikke profesjonelle fondsforvaltere forsøker å time markedet, forteller han. Jobben deres er tvert imot alt det som skjer før pengene investeres:

Å finne det rette selskapet. Nøkkelen er å gjøre en grundig jobb i selskapsutvelgelsen. Undersøke selskapet med lys og lykter, se på tall og historikk, finne driverne for regionen og sektoren selskapet opererer i, vurdere bærekraft og etikk, dra ut og snakke med ledelsen, med konkurrentene og leverandørene. Samle best mulig informasjon om mest mulig. Og når de har funnet det rette selskapet, lar de pengene være der. Lenge.

– I ODIN er vi langsiktige eiere av selskapene vi investerer i, og det er nettopp det vi vil at kundene våre skal være. Vi ser at kundene våre med best avkastning har handlet og så nesten glemt pengene sine. Om vi investerer i et selskap i dag, da skal vi eie det i minst 3-5 år. Vi tror ikke på at du kan bli rik raskt. Vi sier ofte «Bli rik sakte». Heller det enn å bli fattig fort.

Han husker godt kunden som ringte inn i 2013. Hun hadde en følelse av at hun kanskje kunne ha penger plassert i ODIN, men var ikke helt sikker. Det viste seg at hun hadde plassert 77 000 hos ODIN i juni 1992.

– Da hun ringte hit hadde pengene vokst til 1,4 millioner. Og hun hadde sittet investert i samme aksjefond gjennom store hendelser som terrorangrepene 11. september, Balkan-krigen og finanskrisa i 2008. Tenk om hun hadde forsøkt å tjene enda mer ved å selge seg ut og inn av markedet en rekke ganger, bytte fond og tatt hensyn til verden rundt seg … Det var den lykkelige uvitenheten som gjorde henne rik, forteller Martin.

Donald Trump raljerer på Twitter og bryter opp avtaler over hele verden, Storbritannia ser ut til å krasjlande på vei ut av EU og klimatruslene blir stadig mer alvorlige. Kanskje har det alltid har vært vanskelig å time markedet – men er det vanskeligere akkurat nå?

– Om du vil finne noe å bekymre deg for i aksjemarkedet, er det veldig enkelt. Men det er heller ikke så vanskelig å finne positive ting. Psykologien her er antakelig det avgjørende. Mange er i overkant høye og mørke når ting går bra, da lasser de på og tar unødvendig høy risiko. Så blir de lyse og korte når ting butter imot.

Veldig mange var skråsikre på at det ville medføre EUs undergang og full kollaps i Euro-samarbeidet. Ergo solgte de seg ut da det gikk mot avstemming. Den dagen Brexit var et faktum, var børsene derimot i pluss. Vær tålmodig, maner Graftås.

– Det er litt som om sommeren, der de beste dagene kommer etter regnet. Etter en svak børsdag kommer det ofte en tilsvarende sterk. Selger du deg ut for tidlig, mister du den. Alle selskaper kan påvirkes midlertidig av markedsuro, men over tid har aksjemarkedet utvilsomt utviklet seg positivt. Og det er all grunn til å tro at det vil gjøre det fremover, avbrutt av en og annen midlertidig nedtur.

Spare- og investeringsøkonomens råd er derfor klokkeklart når markedene skjelver litt:

Ikke gjør noe som helst. Det er forarbeidet som er viktig, og hvis du sitter investert i et fond som er godt, bør du la pengene dine være der lenge.

– Det viktige er hvilken forventning du har til avkastning over tid. Sparer du til pensjon om 20 år, er det ikke sikkert at jordskjelvet om seks måneder har så mye å si for deg. Det beste du kan gjøre når du investerer i fond er å ha en klar plan, der du for eksempel investerer fast hver måned. Plasser pengene i et aksjefond du kan sitte lenge i, så har du best sjanse til å oppnå langsiktig avkastning, avslutter han.