Rekordhøy inntjening på «opphetede» børser

April var preget av store svingninger på børsene. Først og fremst drevet av utviklingen i Midtøsten. Oljeprisen og aksjekursen svinger i takt med nyheter om våpenhvile, blokade av Hormuzstredet, fredssamtaler og brudd i samtalene. I april opplevde vi alt dette opptil flere ganger. Oljeprisen har svingt mellom USD 90 og USD 120 i april, men prisen er nå omtrent den samme som da måneden begynte. Til tross for usikkerheten rundt oljepriser og effekten det vil ha på økonomien, steg se fleste børsene. Månedens vinnere var igjen amerikanske IT-aksjer. Nasdaq indeksen steg med nesten 15 prosent. Oppgangen var drevet av fortsatt optimisme rundt AI investeringer, i tillegg til at flere selskaper rapporterte veldig gode inntjeningstall. Et selskap som Intel steg med over 100 prosent etter å ha levert gode tall. Andre store IT-selskaper, som Alphabet, Amazon og Meta, kom også med veldig gode inntjeningstall i april. Unntaket på børsene var Oslo Børs som falt noe til tross for høye oljepriser hele måneden. Markedet er av den oppfatning at oljeprisene skal normalisere seg forholdsvis raskt. Det kan godt tenkes det er en noe optimistisk antagelse gitt at det er lite som tyder på en snarlig åpning av Hormuzstredet, som dessuten er minelagt. I tillegg er mye infrastruktur som raffinerier, gassanlegg, havner og lageranlegg ødelagt. Det betyr at det vil ta tid å få produksjon og frakt av olje tilbake til et normalnivå.

Det er to ting som driver avkastningen og oppgangen i aksjemarkedet. Det første er inntjeningen til selskapene, og nærmere bestemt veksten i denne inntjeningen. Det andre er mer psykologiske faktorer som hvor mye man er villig til å betale for denne inntjeningen. På kort sikt er det nesten bare psykologi og endring i risikopreferanser som betyr noe. Humøret til investorene endrer seg mye mer og raskere enn inntjeningen til selskapene. På lengre sikt er bildet helt motsatt. Inntjeningsveksten til selskapene betyr omtrent alt, mens psykologi på sikt nærmest blir et nullspill, der humøret svinger over og under et normalnivå.

Som oftest er det slik at de store svingningene på børsene skjer gjerne når psykologien endrer seg. De siste årene har de fleste børsene steget mye. En skulle derfor tro at optimismen og prisingen av markedet har økt betydelig. Denne gangen er ikke dette tilfelle. Oppgangen er først og fremst drevet av økt inntjening til selskapene. Selv i amerikanske IT-selskaper, som har vært den store drivkraften bak oppgangen, har inntjeningen økt like mye som kursene har steget. Dette er også tilfelle i mange andre sektorer og selskaper. På Oslo Børs har inntjeningen, og forventninger til inntjeningen neste år, steget mer enn kursene. Mye av dette skyldes naturlig nok den siste tids oppgang i oljeprisene.

Denne utviklingen står i sterk kontrast til mange andre børsoppganger vi har opplevd. Spesielt på slutten av 90-tallet, med dot.com bølgen, var børsoppgangen i hovedsak tuftet på økt optimisme og ikke på hva selskapene faktisk leverte av inntjening. En tonegivende aksje den gang som Cisco, ble handlet til over 100 ganger inntjeningen. Til sammenligning handles Nvida i dag til litt over 20 ganger inntjeningen. Det er et sunnhetstegn at euforien ikke har tatt overhånd denne gangen, og at selskapene i hovedsak har hatt en veldig god utvikling i inntjeningen. De fleste børser ser ikke veldig dyre ut sammenlignet med inntjeningen. Det store spørsmålet denne gangen er kanskje heller hvorvidt denne inntjeningen fortsette å vokse. Så lenge vi unngår en dyp resesjon, kanskje på grunn av høye energipriser, ser vi ingen grunn til at ikke inntjeningsveksten kan fortsette.  Tvert imot, det kan være grunner til å bli veldig optimistisk til selskapenes fremtidige inntjening. Når AI i enda større grad tas i bruk er det grunn til å tro at produktiviteten til selskapene kan øke. Det vil bety enda bedre inntjening og avkastning.

Denne børsoppgangen vil ikke reverseres fordi selskapene har blitt for dyre, men vi må krysse fingrene for at inntjeningen til selskapene fortsetter å vokse.