KI- revolusjonens to avgjørende spørsmål

Diskusjonen om hvorvidt KI er en boble eller ikke blander ofte sammen to spørsmål, som det er nyttig å reflektere over hver for seg.  

• Det første spørsmålet er om kapitalen som investeres i infrastruktur får betalt?
• Det andre spørsmålet er om teknologien tas i bruk og hvor er vi i innovasjonssyklusen?

Dette er to ulike spørsmål, med ulike sykluser og potensielt ulike svar. Derfor er det nyttig å holde tunga rett i munnen når KI diskuteres. 

En teknologisk revolusjon starter med en installasjonsperiode der infrastrukturen finansieres. De infrastrukturinvesteringene som gjøres innen KI ligner kapitalsykluser vi har sett i andre bransjer og tidligere teknologiske skifter. Vi har tidligere vist til boken Engines That Move Markets, som tar for seg tidligere teknologirevulosjoner, og kapitalsyklusen var tema for en tidligere kommentar (se nedenfor). Installasjonsperioden måles i antall gigawatt (GW) og pris per GW. Risikoen for investorene, og lærdommen fra tidligere utbygginger, er at denne fassen tenderer til å føre til overinvesteringer. Dette har videre ført til store tap for de som har finansiert utbyggingen og boom-bust-dynamikk for leverandørindustrien. Konsulentselskapet Bain anslo nylig at industrien må generere 6000 milliarder dollar i årlige inntekter innen 2031 for å finansiere kapitalinvesteringene. Eksisterende tjenester kan ifølge Bain gi 1 800 milliarder. De resterende 4 200 milliardene må komme fra produkter som ennå ikke finnes.

Samtidig gjør overinvesteringene i infrastruktur at kostnaden for å benytte teknologien faller dramatisk, som i dette tilfelle vil være datakraft eller kostnad per token. Det er positivt for samfunnet og baner vei for selskaper som tar i bruk infrastrukturen. Det er nettopp dette som får den teknologiske innovasjonen til å akselerere. Fiberen som ble lagt under dotcom-boblen, og som sendte en rekke teleselskaper over ende, er den samme fiberen YouTube, Netflix, Booking.com og Facebook senere kjørte på. Verdiskapingen på lang sikt tilfalt dermed de aktørene som kunne nyttiggjøre infrastrukturen.

Det andre spørsmålet er om teknologien virker og tas i bruk på en måte som endrer bruksvaner og sammensetningen i økonomien. Utrullingsfasen måles ikke i gigawatt, men hvilke produkter og tjenester som bygges på toppen av infrastrukturen. Her viser tall at KI er blant teknologiene med raskest adopsjon noensinne. Teknologianalytikeren, Ben Thompson, gjør et interessant poeng av at det i hvert teknologiparadigme er applikasjonslaget som bygger broen til det neste teknologiparadigmet. Internett på PC var for eksempel broen til smarttelefonen. At KI sprer seg så raskt, skyldes nettopp at den bygger på eksisterende infrastruktur som smarttelefoner og PC-er. Samtidig kan KI bli broen til det som kommer etter, som KI-briller eller annen maskinvare. Det er derfor interessant at Meta ikke bare lanserer applikasjoner, men også maskinvare.

Et eksempel på selve utrullingen av KI er lanseringen av Meta Muse. Bedriftsmarkedet har hatt agenter en stund, i form av Copilot, Claude og Codex, men Muse gir et frampek på hvordan vi som konsumenter kan bruke en personlig agent til dagligdagse oppgaver. Appen ble lansert 8. september og har siden vært den mest nedlastede gratisappen i App Store. Agenten gjør faktiske oppgaver for deg. Den leser e-post, booker bord og reiser, og handler på dine vegne. Det er derfor selv nordiske forsikringsselskaper falt på børs etter lanseringen. Investorer frykter at en agent som sammenligner og bytter leverandør for deg, fjerner søkekostnadene og friksjonen som i dag holder kundene på plass.

Internett endret distribusjonen for en rekke bransjer. Lokale reisebyråer mistet rollen som mellomledd, og vi gikk fra begrenset hylleplass i butikken til omtrent ubegrenset hylleplass på internett. Thompsons aggregeringsteori forklarer hva som skjedde: når det leverandørene tilbyr blir lettere tilgjengelig og friksjonen reduseres, flytter markedsmakten, og dermed verdiskapingen, til den som eier kunderelasjonen. Leverandørene blir utbyttbare eller får tøffere konkurransevilkår.

Agentene har potensial til å gjøre det samme. Der søket startet i Google eller på Amazon i internettæraen, er det ikke usannsynlig at det starter hos din personlige agent i KI-æraen. Når agenten reduserer kostnaden ved å få ting gjort, øker bruken, og den knappe ressursen blir ikke lenger tid eller kapasitet, men vilje og inspirasjon. Den som leverer agenten eier kundeforholdet, mens alle tjenester bak blir underleverandører. Og det er lett å se for seg at vi bare vil ha et fåtall agenter, fordi en agent blir mer verdifull jo mer den vet om deg, og dermed dyrere å bytte ut.

Det kan derfor være distribusjonen som avgjør hvem som lykkes videre i utrullingsfasen. Meta når nesten alle mennesker gjennom Instagram, WhatsApp og Facebook, og brukte den rekkevidden til å ta Muse fra null til 5 millioner nedlastinger i løpet av måneden.

Microsoft når nesten alle ansatte gjennom Office, Teams og Outlook, og har rullet ut sin agent-superapp, direkte inn i verktøyene folk allerede arbeider i. Microsoft har vært trege på produktfronten sammenlignet med andre, men selskapets distribusjon kjøper de tid til å lansere konkurransedyktige produkter og KI-løsninger. Tenk hvis du også kan få en agent som hjelper deg med alle de daglige arbeidsoppgavene på jobben. Microsoft har i hvert fall distribusjonen og kundeforholdet i dag, som gjør at tiden er på deres side. 

Historien tilsier at vinnerne i de to fasene sjelden er de samme. Installasjonsfasen belønner hakke – og spadeleverandørene, har historisk vært mer kortvarig enn utrullingsfasen og er avhengig av lengden på kapitalsyklusen. I den fasen blir spørsmålet når vi ser en utflating i kapitalinvesteringene. Risikoen er at aksjekursene tenderer til å korrigere før investeringsbudsjettene gjør det. 

Den reelle verdiskapingen har skjedd hos de selskapene som i utrullingsfasen har klart å beholde eller ta posisjoner ettersom sammensetningen i økonomien endrer seg. I internettæraen belønnet det de som eide kundeforholdet, leverte gode applikasjoner, hadde distribusjon til å forsvare posisjonen og lave kostnader fordi de kunne surfe på billig infrastruktur.