Hvorfor selger vi vinneraksjer for tidlig og beholder tapere for lenge? Investeringsdirektør i Odin, Alexander Miller, forklarer de vanligste psykologiske fellene i aksjemarkedet og hvordan du unngår dem.
Finansmarkedene preges ofte av spektakulære nyheter og store kortsiktige bevegelser i aksjekurser. Men for de fleste investorer er det verken dramatiske overskrifter eller generell markedsuro som ødelegger mest for avkastningen over tid – det er vår egen hjerne.
– Vi er ofte vår egen største fiende. Markedspsykologi har enorm betydning på kort sikt, og hjernen vår er programmert til å ta snarveier som kan lure oss til å ta svært dårlige valg når usikkerheten er stor og følelsene tar overhånd, sier investeringsdirektør Alexander Miller i den nyeste episoden av podcasten Tett på Markedet.
Nøkkelen til suksess ligger i å være bevisst på hvordan vi tar beslutninger. Mens den "kjappe" hjernehalvdelen er livsviktig i hverdagen, er den ofte en katastrofe for porteføljen. Skal du beskytte din langsiktige avkastning, må du lære deg å overstyre de umiddelbare impulsene og la den analytiske hjernehalvdelen styre investeringsvalgene.
Markedspsykologi handler om hvordan følelser som frykt og grådighet påvirker beslutningene våre. Når børsen svinger, aktiveres den primitive delen av hjernen vår.
– Smerten ved tap er dobbelt så sterk som gleden ved gevinst. Det er derfor mange «klipper blomstene og vanner ugresset». Vi selger vinneraksjer for å sikre en god følelse, men nekter å selge tapere fordi det aktiverer en fysisk smerte i hjernen å realisere tapet, forklarer Miller.
Dette emosjonelle stresset forklarer også fenomener som Mandagseffekten. – Markedet faller oftere på mandager. Det skyldes ofte at investorer har brukt helgen på å bekymre seg. På mandag selger man ikke basert på nye tall, men for å redusere eget ubehag, sier Miller.
For å lykkes med aksjer må man ifølge Miller gjenkjenne de kognitive blindsonene:
Den kanskje farligste fellen for en investor er tendensen til å bare oppsøke informasjon som støtter det synet man allerede har. Når vi først har bestemt oss for at et selskap har en unik posisjon, begynner vi ubevisst å filtrere bort kritiske røster.
– Vi mennesker liker rett og slett ikke å forandre mening. Når vi først har kjøpt en aksje, følger vi gjerne analytikere som mener det samme som oss, og bortforklarer negative nyheter som «støy», sier Alexander Miller.
Han understreker at dette ofte fører til at man overser fundamentale endringer i markedet. – Det farlige er ikke nødvendigvis at man tar feil, men at man tar feil med ekstremt høy selvtillit. Vi ser ofte at investorer sitter hele veien ned med et selskap fordi de har låst seg til et narrativ og nekter å ta innover seg informasjonen som utfordrer dette bildet.
Hjernen legger for stor vekt på dramatiske nyheter som flystyrt eller børskrakk, og glemmer normalavkastning og sannsynligheter over tid.
– Vi overvurderer systematisk risikoen for dramatiske, men sjeldne hendelser som børskrakk eller plutselige fall, rett og slett fordi de skaper sterke emosjonelle minner og store overskrifter, forklarer Alexander Miller.
Dette fører til at investorer ofte betaler en altfor høy pris for «forsikring» mot usannsynlige hendelser, eller holder seg utenfor markedet i frykt for en korreksjon som statistisk sett er sjelden. – Samtidig glemmer vi den kjedelige, men viktige normalavkastningen. Vi ser mønstre og farer som ikke finnes i tallgrunnlaget, og ender opp med å selge oss ut av bunnsolide investeringer basert på dagsaktuelt nyhetsstøy fremfor langsiktige sannsynligheter, sier Miller.
Ankring handler om vår tendens til å legge altfor stor vekt på det første tallet vi får servert – ofte inngangsprisen vår eller en tidligere kurstopp. Vi bruker dette som et «anker» for å vurdere om en aksje er billig eller dyr, selv om tallet kan være helt irrelevant for fremtiden.
– Markedet har ingen hukommelse og bryr seg overhodet ikke om hva du betalte for en aksje for to år siden. Likevel ser vi hele tiden investorer som tenker at en aksje «må» tilbake til gamle høyder bare fordi den har vært der før, forklarer Miller.
I Odin-filosofien er dette en felle man unngår ved å skille mellom historisk kurs og faktisk verdi. – Hvis en aksje har falt 40 prosent, betyr ikke det nødvendigvis at den er på billigsalg. Vi må se på hva selskapets inntjeningsevne er verdt i dagens marked. Å tviholde på et anker gjør deg sårbar, fordi du vurderer pris ut fra fortiden i stedet for selskapets fremtidige prestasjon, understreker han.
I Odin bruker vi en fast metodikk for å koble ut følelsene. Ved å fokusere på de tre grunnpilarene – Prestasjon, Posisjon og Pris – sikrer vi at vi vurderer selskaper objektivt.
Alexanders tre råd for å overstyre impulsen:
Hør hele samtalen mellom Kagav Nikpour og Alexander Miller om hvordan du tar kontroll over dine egne investeringsvalg:
Aksjemarkedet belønner tålmodighet. Derfor bygger vår forvaltning på en langsiktig investeringsfilosofi, dyp selskapsforståelse og et sterkt fagmiljø som jobber på tvers av fond, sektorer og regioner. Vi bruker tid på å forstå virksomhetene, markedene de opererer i og hvilke drivere som skaper verdier over tid.
Vi investerer i kvalitetsselskaper med gode resultater, en sterk konkurranseposisjon og en ledelse som prioriterer langsiktig verdiskapning, når markedet tilbyr slike selskaper til en attraktiv pris. Vi kaller det Odin-modellen.
Her finner du en oversikt over alle våre fond; aksjefond, kombinasjonsfond og rentefond. Du kan enkelt sammenligne, filtrere og søke for å finne fondet som passer deg.
