Kunsten å bygge en effektiv og solid finansportefølje for offentlig sektor

Første skritt på veien for å lykkes i finansmarkedet, særlig for kommuner og fylkeskommuner som forvalter fellesskapets midler, er å sette opp en gjennomtenkt plan: en investeringsstrategi. Den må ivareta både kravet til forutsigbarhet i tjenesteleveranser og behovet for å sikre at kapitalen vokser over tid. Strategien beskriver blant annet fordeling mellom ulike investeringstyper og vil i stor grad avgjøre potensialet for avkastning, samtidig som den skal sikre at kommunen når de økonomiske målene som er satt.

Det å diversifisere porteføljen ved å spre investeringene over ulike aktivaklasser, geografiske områder, sektorer og selskaper, er avgjørende for offentlige aktører som kommuner og fylkeskommuner. Diversifisering gir mulighet for å redusere risikoen uten å gå glipp av langsiktig avkastning, og kan beskytte budsjettene mot store svingninger som ellers kunne rammet tilbudet av tjenester, forteller Dan Hänninen, direktør institusjonelle kunder i Odin Forvaltning.

– Diversifisering er et sentralt premiss for å styre risiko. Dette gjelder både på tvers av aktivaklasser (aksjer og renter) og innen de forskjellige aktivaklassene. For en kommune vil det være kritisk å unngå at for stor del av midlene eksponeres mot én sektor eller et lite antall selskaper. Porteføljen bør bygges slik at fellesskapets midler tåler både renteendringer, konjunktursvingninger og sektorspesifikke utfordringer, sier Hänninen.

Når kommunen eller fylkeskommunen velger investeringsstrategi, må hensynet til virksomhetens formål, budsjettsykluser og behovet for likviditet stå i sentrum. Midler må være tilgjengelige til drift, investeringer og uforutsette hendelser, samtidig som kapitalen må forvaltes slik at den ikke taper seg i verdi over tid og helst at realverdien øker.

– Derfor bør deler av porteføljen plasseres med lav risiko for å dekke kortsiktige behov, mens andre deler kan forvaltes mer langsiktig for å gi høyere forventet avkastning. Hvis for stor andel plasseres trygt i bank eller rentepapirer, kan realverdien over tid krympe som følge av inflasjon. Kommuner har en tendens til å ha en unødvendig høy andel av kapitalen i løsninger med for lav risiko i forhold til tidshorisonten på kapitalen. Dette gjør det enda mer utfordrende å sikre et godt fremtidig tjenestetilbud i kommunen, sier Hänninen

Når det gjelder risiko er det viktig å ha kontroll på følgende punkter:

1. Hvor stor andel av kapitalen skal eksponeres mot risiko?
   – Hvor stor andel skal plasseres i hhv. aksjer og rentepapirer?
   
2. Hvilken type risiko kan du ta innenfor mandatet?
   – Kredittrisiko
   – Renterisiko
   – Valutarisiko

Internasjonale studier viser at 90 prosent av svingningene i avkastningen (porteføljens verdi) kan forklares av den strategiske allokeringen.

Jo høyere aksjeandel en kommune eller fylkeskommune legger inn i sin portefølje, jo høyere avkastning kan forventes, men med økte svingninger. Derfor må man finne ut hvor store svingninger man kan leve med uten at det går på bekostning av tjenesteleveranser eller planlagte investeringer.

Ved hjelp av en relativt enkel risikoanalyse, kan du konkretisere hvilke utfallsrom du sannsynligvis står overfor ved ulik oppbygging av porteføljen.

– Vi har laget en modell som er enkel, men som har vist seg å være relativt treffsikker. Modellen viser for eksempel at med en veldiversifisert portefølje med 33 prosent aksjer, vil en tolvmånedersperiode med 90 prosent sannsynlighet ende på en avkastning som ligger mellom 13,6 prosent og minus 4 prosent. Hvis du tåler et tap på rundt 6 prosent, kan du dermed høyst sannsynlig ha en portefølje med rundt 33 prosent aksjer. Tåler du et tap på 10 prosent, kan du tilsvarende høyst sannsynlig ha en portefølje med 50 prosent aksjer. Modellen gir ingen garantier, og ekstreme situasjoner kan oppstå. Poenget er at dette er en fornuftig og enkel måte å angripe risiko på, forklarer Hänninen.

Ifølge modellen har porteføljen med 33 prosent aksjer en forventet årlig avkastning på 5,1 prosent, mens porteføljen med 50 prosent aksjer har en forventet årlig avkastning på 5,7 prosent. Forskjellen høres kanskje liten ut, men på lang sikt blir differansen stor.

– I løpet av en 15-årsperiode kan 100 millioner kroner forventes å ha vokst til 210 millioner kroner med en aksjeandel på 33 prosent, og til 230 millioner kroner med en aksjeandel på 50 prosent. En differanse på 20 millioner kroner i løpet av 15 år høres kanskje ikke så mye ut, men selve avkastningen har økt fra 110 millioner til 130 millioner, som er nesten 20 prosent mer, påpeker han.

For kommunale porteføljer er renteforvaltningen ofte sentral. Her må man vurdere både kredittrisiko og renterisiko.

En del høyrentefond har gitt god avkastning den siste tiden, men det er viktig å være klar over at høyrentefond (BB+ og lavere rating) har høyere kredittrisiko enn Investment Grade-fond (BBB- og bedre rating). Derav følger også en risiko for større svingninger, og at enkelte selskaper ikke er i stand til å gjøre opp sine forpliktelser på et gitt tidspunkt, sier Hänninen.

Obligasjoner med lang rentebinding (durasjon) har på sin side høyere renterisiko og større volatilitet enn de med kort rentebinding, men de kan også gi høyere avkastning.

– I en nøytral verden vil du få noe bedre betalt ved å sitte med et rentepapir med lang rentebinding enn med kort, men vær klar over at du samtidig tar en risiko ved å binde renten lenge. Et papir med svært kort rentebinding har ikke høy renterisiko, men det kan ha høy kredittrisiko. Poenget er at du må være klar over de ulike risikofaktorene.  En gjennomtenkt sammensetning av en renteportefølje vil gjøre den robust også i turbulente perioder, tilføyer han.

For kommuner og fylkeskommuner som investerer internasjonalt, vil valutasvingninger kunne påvirke verdien av investeringene. I perioder med uro svekker gjerne kronen seg, noe som kan fungere som en støtpute i porteføljen. Men fordi det er vanskelig å forutsi valutakursene, bør man ha en bevisst holdning til om investeringene skal valutasikres eller ikke.

– Kronen har svekket seg mye de siste årene, men ingen vet om svak krone er den nye normalen. Det er svært vanskelig å forutsi fremtidige valutasvingninger. Det vi derimot vet, er at norske kroner gjerne svekker seg i urolige tider. Da ønsker normalt internasjonale investorer å plassere pengene sine i såkalt «trygge havner». Hvis uroen samtidig medfører børsfall, og du har utenlandske investeringer, fungerer valutaeksponeringen som en slags støtpute, sier Hänninen.

Rebalansering handler om å justere porteføljen tilbake til den opprinnelige aktivaallokeringen. Denne øvelsen er en svært viktig del av risikokontroll i en finansportefølje. Etter hvert som markedet endrer seg, vil noen investeringer gjøre det bedre enn andre, og fordelingen mellom de ulike investeringene i porteføljen vil endre seg.

– Dermed får du også en rasjonell tilnærming til markedsbevegelsene, ved at du selger aksjer dyrt og kjøper billig når aksjemarkedet stiger og faller. For de fleste investorer holder det å rebalansere en eller to ganger i året, eller når porteføljefordelingen treffer definerte ytterpunkter, sier han.

Tilsvarende gjelder for andelen hvert fond utgjør av porteføljen, hvis aksjedelen og rentedelen består av flere fond, som er eksponert mot ulike markeder.

Historiske tall fra det amerikanske markedet fra 1990 og frem til i dag viser at forsøk på markedstiming har begrenset effekt:

Hvis du i perioden hadde sittet i ro med en portefølje med for eksempel 60 prosent aksjer og 40 prosent renter, ville du fått en gjennomsnittlig årlig avkastning på rundt 8 prosent (målt i USD). Hadde du klart å time markedet ved å komme deg ut før den verste måneden hvert år, ville du fått 13 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning. Men den beste måneden har en tendens til å komme rett etter den dårligste, så det gjelder å treffe riktig og komme seg inn i markedet igjen til rett tid. Hadde du bommet, og isteden mistet den beste måneden hvert år, ville du kun fått rundt 3 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning.

– Å unngå den verste måneden hvert år økte avkastningen omtrent like mye som det å miste den beste minket den. For å lykkes med markedstiming må du altså «spå» riktig to ganger, og det er neppe noe å satse på i lengden. Sjansen for å lykkes er derimot stor hvis du setter opp en plan i tråd med prinsippene vi her har vært igjennom, og holder deg til planen, sier Hänninen.

Selv om aksjemarkedet historisk har gitt god avkastning, finnes ingen garantier. For kommuner og fylkeskommuner er det derfor avgjørende å ha en plan, en tydelig risikostrategi og forvaltning som tåler både opp- og nedturer.

Vil dere ha hjelp til å sette sammen en solid portefølje tilpasset kommunal eller fylkeskommunal økonomi? Fyll ut dette korte skjemaet, og en av våre rådgivere vil ta kontakt for en uforpliktende samtale.

Selv om aksjemarkedet har gått bra historisk er det ingen garanti for at det vil gjøre det i fremtiden. Avkastningen påvirkes av markedsutviklingen, risikoprofil på din investering, forvalters dyktighet og kostnader. Avkastningen kan bli negativ. Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Flere opplysninger finner du i fondenes nøkkelinformasjon, prospekt og vedtekter.