Børsene skjelver – hvor urolig bør du være?

Bankkollapsene i USA har sendt sjokkbølger gjennom verdens finansmarkeder. Her er ekspertenes analyse av børsuroen og hva det kan bety for deg. – Frykten er sterkt overdrevet, sier investeringsdirektør.

Den siste uken har verdens børser vært urolige. Det startet med at den amerikanske banken Silicon Valley Bank (SVB) ble satt under administrasjon av amerikanske myndigheter. Så ble den kryptovennlige New York-baserte banken Signature Bank stengt. Og deretter var det drama rundt den sveitsiske storbanken Credit Suisse. Det som begynte som en krise for amerikanske nisjebanker brer seg tilsynelatende utover.

– Markedet frykter at enda flere banker skal få problemer, men jeg mener at denne frykten er sterkt overdrevet, sier investeringsdirektør Alexander Miller i ODIN Forvaltning.

– Det er ikke realistisk å tro at noe lignende skal skje i for eksempel Norge. Det den amerikanske banken SVB knakk på, er dessuten noe som norske banker måtte slutte med på 90-tallet, fordi det ble ulovlig. Det kan komme flere «skjeletter» ut av bankhvelvene, som hos Credit Suisse, men det betyr ikke at det er en strukturell krise i hele banksektoren, sier han.

Miller forteller at bankene er strengere regulert nå enn før finanskrisen, og at balansene til bankene i hovedsak også er mye mer solide enn den gang.

– Det er overhodet ingen grunn til å tro at det er noe galt med hverken norske banker eller banksektoren. Norske banker er også mye strengere regulert enn de amerikanske. Så lenge vi unngår at kunder får panikk og tar ut pengene sine fra bankene, såkalt «bank run», tror jeg denne lille krisen vil gå over veldig snart, sier Miller.

Bakteppet for det som nå utspiller seg i finansmarkedene, er at sentralbankene gjennom 2022 har økt rentene kraftig for å få kontroll på en sterk inflasjon. Formålet har vært å redusere presset i økonomien. De raske og store renteøkningene fikk imidlertid også en effekt som ikke var tiltenkt: Enkelte regionbanker i USA fikk utfordringer med likviditeten, altså betalingsevnen. SVB hadde plassert mye av kundeinnskuddene sine i amerikanske statsobligasjoner når prisen var på topp, og renten lav, noe som førte til store tap når rentene begynte å stige. Og deretter ballet det på seg.

– For å unngå at tapene ble ført løpende, ble obligasjonene de hadde kjøpt definert som at de skulle holdes til forfall, forklarer sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen. – Da unngikk banken å ta verditapene på investeringen løpende. Til slutt hadde banken et urealisert tap på mer enn 16 milliarder dollar, og det var mer enn banken hadde i egenkapital. Når en del av kundene trengte å ta ut innskuddene sine, og en del investorer begynte å se at tapene var like store som egenkapitalen, og derfor begynte å trekke ut kapital, så utviklet det seg raskt til et «bank run», der mange kunder plutselig trekker ut innskuddene, sier hun.

SVB ble da tvunget til å selge obligasjonsinvesteringene med store tap, og dermed forsvant raskt egenkapitalen og konkursen var en realitet. Amerikanske myndigheter fryktet at dette skulle eskalere, og gikk derfor raskt ut og sa at staten garanterer for alle bankinnskudd. Dette medfører at ingen kunder taper innskuddene sine.

Miller mener at man ikke kan sammenligne nisjebankene i USA og Credit Suisse, som har vært i trøbbel lenge, med for eksempel norske banker.

– Situasjonen bak det som skjedde i USA var veldig spesiell. For det første har ikke nisjebankene i USA vært like strengt regulert som andre større banker. For det andre var kundemassen til Silicon Valley Bank veldig spesiell. SVB var det motsatte av for eksempel norske sparebanker, sier Miller.

Banksystemet er veldig tillitsbasert. Hvis noen får det for seg at det ikke er trygt å ha pengene i banken, vil de ta ut pengene sine. Og jo flere som tar ut pengene sine samtidig, jo større sjanse er det for at banken går overende.

– Det er ingen banker som vil tåle at store deler av innskuddene blir tatt ut samtidig. Og en bank er mye mer sårbar når relativt nystartede teknologiselskaper står for store deler av innskuddene, som i SVB, enn om mange husholdninger står for store deler av innskuddene, som i for eksempel sparebanker. Store deler av husholdningene vil ikke plutselig finne ut at de må ta ut alle pengene sine av banken samtidig. Men i USA var situasjonen at kundene var selskaper som slet økonomisk og som trengte pengene nå, sier Miller.

Han tilføyer:

– Det SVB knakk på, nemlig at enorme tap på obligasjonsinvesteringene kom til syne først når de begynte å selge obligasjonsporteføljen, er noe som norske banker måtte slutte med på 90-tallet, fordi det ble ulovlig. I Norge må slike tap bokføres underveis til markedspris, sier han. De kan derfor ikke gjemmes bort i regnskapene.

Miller tror at uroen som nå utspiller seg i finansmarkedet vil bety lite for folk flest.

– Det skal veldig mye til for at dette får store konsekvenser. Det er lite sannsynlig at Norges Bank vil endre sitt tankesett som følge av dette, da må det bli en mye mer alvorlig krise. Markedets forventninger til hvor mye styringsrentene vil settes opp er redusert i kjølevannet av disse hendelsene. Det innebærer at rentetoppen kanskje er litt nærmere enn markedet trodde for en måned siden. Men i det store og hele tror jeg ikke at dette får særlige konsekvenser hverken for renteutviklingen, valutakursen, eller aksjemarkedet i tiden fremover. Dette gir oss imidlertid en ubehagelig påminnelse om hvor avhengige vi er av at banksystemet fungerer, sier Miller.

Porteføljeforvalter John Gunnar Eggen i SpareBank 1 Forvaltning istemmer:

– Norge har et veldig sterkt Finanstilsyn, og norske banker er strengt regulert. Bankene er også veldig godt kapitalisert. Hvis SVB hadde vært norsk, måtte den hatt fem ganger så mye fri likviditet som de faktisk hadde for å oppfylle kravene i Norge, sier han.

Hvis vi skulle fått noe uro i norske banker, måtte det komme som følge av et krasj i boligmarkedet, mener han, noe han ikke har tro på at vil skje.

– Det er det enkelte som har spådd i årevis, uten hell. Det er også enkelte som stadig spår kriser i aksjemarkedet. Men aksjemarkedet svinger opp og ned. Børsfall er ikke noe nytt. Likevel har verdensindeksen gitt en årlig snittavkastning på rundt 10 prosent de siste 50 årene. Det innebærer en dobling av pengene hvert syvende år. Men da må du sitte gjennom urolige tider, ikke få panikk og selge så fort børsene blir urolige. Svingninger i markedet er prisen du må betale for høyere avkastning, sier Eggen.