Bufferkonto er smart. Hvorfor ikke gjøre det enda smartere?

Alle burde ha en reserve til de plutselige utgiftene. Du vet, når oppvaskmaskinen ryker, turen til tannlegen ble ekstra dyr eller bilen må på verksted måneden etter at garantien gikk ut.

Denne reserven kalles ofte “bufferkonto”. Ifølge Odin Forvaltnings spare- og investeringsøkonom, Martin Graftås, er dette penger som skal gi deg økonomisk trygghet.

– Hvor stor buffer vi trenger er individuelt og henger sammen med husholdningens størrelse og aktivitets- og kostnadsnivå. Men for de aller fleste av oss er en til to månedslønner en anbefaling. Men klart, har du flere biler, båt, utleieleilighet og liknende hvor de uforutsette kostnadene fort kan dra seg til bør man potensielt ha en større buffer, forklarer Martin.

Siden bufferpengene er midler du trenger raskt er det naturlig å tenke at de skal stå på bankkonto. Eller? Martin mener det finnes gode argumenter for å ha bufferpengene i rentefond, selv om det kanskje ikke er for alle.

– Ved å sette bufferen din i rentefond kan du forvente bedre avkastning enn på konto, samtidig som pengene dine er nesten like tilgjengelige, sier Martin.

Et rentefond er et fond som plasserer pengene i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater, gjerne kategorisert som pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Pengemarkedsfond har lavest risiko ettersom de investerer i rentepapirer med kort løpetid. I tillegg tar disse fondene liten kredittrisiko, noe som betyr at de investerer i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune og statsforetak) og banker.

Når det gjelder obligasjonsfond er dette verdipapirfond hvor midlene investeres i langsiktige rentepapirer som har en bindingstid på ett år eller mer. Den største forskjellen mellom obligasjonsfond og rentefond er at obligasjonsfondene har en større kursrisiko som en følge av en renteendring. Samtidig vil avkastningen i obligasjonsfond være noe høyere enn i et pengemarkedsfond over tid.

Som buffer er nok pengemarkedsfond det sikreste valget, sier Martin – men på en annen side er avkastningspotensialet noe begrenset. Et rentefond som også består av obligasjoner vil derfor være å foretrekke. Da vil du kunne øke avkastningspotensialet, men samtidig balansere risikoen ettersom du sprer investeringen din mellom et større antall og ulike typer rentepapirer – såkalt diversifisering, forklarer Martin.

– Kjøper du en aksje blir du deleier i et selskap. Når du kjøper en obligasjon låner du penger til et selskap gjennom en kredittobligasjon, eller til en stat gjennom en statsobligasjon. Utlånet varer en bestemt periode, helt til obligasjonen utløper. Da blir pengene dine betalt tilbake. I utlånsperioden får du en inntekt, i form av renten du krever for å låne ut pengene dine. I Odin er vi opptatt av å kun låne ut penger til bedrifter og stater som er veldrevne og solide, og som betaler en attraktiv rente på lånene sine. Du kan derfor forvente lave svingninger med tilhørende forventet avkastning.

Bedre avkastning enn bankkonto er altså stikkordet her.

Utfordringen med bankkonto er at innskuddsrentene har vært på historisk lavt nivå de siste årene. Du får med andre ord veldig dårlig betalt for å ha pengene dine i banken. Enda verre blir det når vi legger til skatt og prisstigning i regnestykket.

Martin forklarer dette med følgende eksempel:

La oss anta at du har 100 000 kroner på bufferkontoen din. Renten du får på denne kontoen er i disse dager rundt 1 prosent. Du vil da få 1 000 kroner i renteinntekter som du må betale skatt av. For å beregne reell utvikling i kjøpekraft må vi også justere for årlig prisstigning som vanligvis ligger rundt 2,5 prosent.

Renteinntekt etter 12 mnd. 1 000,-
22 prosent skatt 220,-
Netto renteinntekt 780,-
Prisstigning 2 500,-
Realavkastning etter 12 mnd. – 1 720,-

Justert for skatt og inflasjon vil du med forutsetningene over få en negativ avkastning på 1 720 kroner. Med andre ord; pengene dine blir mindre verdt! Du vil riktignok ikke se at saldoen på kontoen reduseres, med mindre du tar ut penger, men kjøpekraften din blir dårligere. Det vil si at du får ikke kjøpt det samme for pengene dine neste år som det du får i år. Dette er naturligvis uheldig, ettersom målet hva gjelder sparing og investering må være at du plasserer pengene dine på en måte som gjør at du bevarer – og aller helst øker kjøpekraften.

Gjennom å legge buffersparingen til rentefond øker du sannsynligheten for å bevare mer av kjøpekraften, da den forventede avkastningen i rentefond er høyere enn for bankkonto. Du må forvente å se pengene svinge noe underveis, men til gjengjeld oppnår du bedre avkastning. Eksempelvis har vårt anbefalte rentefond, Odin Rente, en gjennomsnittlig årlig avkastning på cirka 3 prosent etter forvaltningshonorar siste tre år per 11.mars 2019.

Men, målet med å ha en bufferkonto er å raskt kunne håndtere uforutsette utgifter. Er det ikke slik at det er bindingstid på pengene som plasseres i fond? Ifølge Martin stemmer ikke det, selv om det tar litt lenger tid enn å ta ut penger fra en bankkonto. Men det kan uansett også være positivt.

– Sammen med aksjefond og kombinasjonsfond er rentefond klassifisert som verdipapirfond. En klassifisering som verdipapirfond sikrer kundene den høyeste forbrukerbeskyttelsen hva gjelder spare- og investeringsprodukter. Et av lovkravene til et verdipapirfond er at de skal være såkalt likvide. Det betyr at fondene skal prises hver handelsdag, og at det skal være mulig å både kjøpe og selge fondsandelene sine på daglig basis. Det betyr at man har stor fleksibilitet, i form av at man kan både sette inn og ta ut penger fra et rentefond når man måtte ønske. Det tar typisk 2-3 dager fra man innløser andelene sine før man har pengene tilgjengelig på bankkonto, sier Martin.

Og nettopp det at det tar to til tre dager kan være ganske smart. Hele poenget med buffersparing er nemlig å unngå impulskjøp og gi deg økonomisk trygghet.

– De dagene det tar før pengene er tilgjengelig er sannsynligvis raskt nok til at man kan gjøre opp for seg innen gitte frister, samtidig som det fungerer som en brems mot unødvendig forbruk, avslutter han.

Les også: Derfor må du ha penger i bakhånd når du investerer i fond.