Avkastning er et resultat av gode prosesser

Når jeg ser Magnus Carlsen spiller sjakk, så blir jeg imponert. Det er fascinerende å se hans ekstreme hukommelse. Hvordan han husker egne partier, og også historiske partier som andre dyktige sjakkspillere har spilt. Sjakk er et spill hvor det til enhver tid er èn teoretisk riktig beslutning for spilleren. Rammebetingelsene endrer seg ikke gjennom spillet, i form av skiftende vær, uforutsette hendelser eller dommeravgjørelser.

I motsetning til sjakk, finnes det ikke èn teoretisk riktig beslutning til enhver tid innen investeringer. Det er mange veier til Rom, og enda flere blindgater. Investeringer består av å ta beslutninger basert på både kjente og ukjente faktorer.

Det kan være vanskelig å skille flaks fra dyktighet, da det ofte tar flere år før en ser om en investering er vellykket. Derfor har jeg forståelse for kunder som synes det er vanskelig å velge fond. Skulle jeg valgt fond selv, ville jeg lagt vekk på forvalters investeringsprinsipper, beslutningsprosess, og om dette er prinsipper som jeg forstår og vurderer som fornuftige.

Jeg opplever at det er mange misoppfatninger om hva god, langsiktig fondsforvaltning innebærer. Den største misoppfatningen jeg ofte møter er at det er en sammenheng mellom aktiviteten vi har i fondene, i form av kjøp og salg, og avkastningen vi oppnår i det aktuelle året.

Dette er en misforståelse.

Avkastning er nemlig et sluttprodukt av gode prosesser, refleksjoner og beslutninger over tid. Færre beslutninger, lengre investeringshorisont og kontinuerlig refleksjon og analyse er derfor viktige ingredienser for langsiktige investorer.

Følgelig er det mer hensiktsmessig for investorer å bruke tid på beslutningsprosess og beslutningsgrunnlaget, fremfor det faktiske resultatet. Vi i ODIN reflekterer og vurderer kontinuerlig egen beslutningsprosess, eksempelvis gjennom årlige fondsgjennomganger. I år har vi også løpende gjennomgang av «mentale modeller».

Dette handler om å ha en grunnleggende forståelse for de grunnleggende teoriene innen ulike fagdisipliner, som eksempelvis psykologi og matematikk. Målet er å bli mer oppmerksom på mulige tankefeller og forhåpentligvis gjøre oss til bedre beslutningstakere som forvaltere.

Investeringsfilosofien vår er forankret i å finne selskaper som vokser lønnsomt og tar vare på seg selv. Vi ønsker å investere i selskaper som er godt posisjonert for å håndtere uforutsette hendelser. Det innebærer at vi:

• ikke går for langt ut på risikoskalaen. Vi ser etter solide forretningsmodeller, som har levert over tid og som ikke har for mye gjeld.
• leter etter selskaper som har en sterk konkurranseposisjon og som har forutsetninger for å vokse lønnsomt i fremtiden.
• ønsker at disse selskapene ledes av mennesker som evner å skape gode bedriftskulturer og vi ser helst at de er investert i eget selskap.
• betaler en fornuftig pris for disse selskapene.

Når vi leter etter mulige kandidater til fondene våre, har vi disse grunnleggende prinsippene i bakhodet. Å filtrere selskapene ut ifra kvantitative variabler spiller en rolle. Selskapskonferanser er også en god kilde til å finne interessante kandidater.

Personlig liker jeg å lete utenfor allfarvei. Som for eksempel ved å lese investeringsblogger eller saumfare Twitter på jakt etter interessante selskaper. Dette er fruktbart fordi vi finner selskaper som ikke er på radaren til institusjonelle investorer.

I analysefasen er det viktigste arbeidet vi gjør å lese årsrapporter, analyser, bøker og nyhetsbrev. I tillegg er det nyttig å møte analytikere, snakke med kundene av selskapet, selskapsledelsen og andre investorer. Det sentrale er å innhente tilstrekkelig med både kvantitativ og kvalitativ informasjon, så vi kan ta en veloverveid beslutning i tråd med de overnevnte investeringsprinsippene.

Når vi har tilstrekkelig informasjon, utarbeider vi en intern analyse etter vårt eget rammeverk. Det innebærer at vi analyserer selskapet basert på selskapets historiske prestasjon, selskapets posisjon for å skape verdier fremover og prisen, i form av å verdsette hva vi vurderer at selskapet er verdt. Etter at analysen er gjennomarbeidet, presenteres dette for andre i gruppen hvor vi diskuterer investeringstesen i fellesskap.

For oss er det viktig å få kritiske spørsmål, alternative perspektiver og saklige tilbakemeldinger på det aktuelle selskapet. Derfor er dette en sentral del av investeringsprosessen. Analysen, refleksjonen og arbeidet vi gjør før vi tar kjøpsbeslutningen, er den viktigste delen i investeringsprosessen. Hvis analysen og investeringstesen er riktig, blir kundene våre belønnet i form av god avkastning over de neste årene.
Derfor er arbeidet ved kjøpsbeslutningen den viktigste for oss.

En viktig egenskap for investorer er å si «nei». Kun et fåtall av selskapene vi vurderer ender som aktuelle kandidater for fondene. Likevel tror vi på at analysen må dokumenteres og presenteres for andre. Det øker refleksjonen ved hver investeringsbeslutning. Vi skal både følge opp selskapene i porteføljen og vurdere nye idéer til fondene. Derfor tror vi på konsentrerte fond, da det gir behov for færre beslutninger og mulighet for mer gjennomarbeide analyser av selskapene.

Fremfor å se på siste års avkastning, bidragsytere og siste kjøp/salg, har du mer igjen for å høre om forvalters investeringsprinsipper, beslutningsprosess og grunnlag for å ta gode beslutninger over tid. Akkurat som vi forsøker å komme under huden på selskapene våre, vil det være nyttig å komme under huden på forvalteren og forstå hvordan han eller hun tenker.

Det er viktig å huske på at avkastning er et sluttprodukt av fornuftige investeringsprinsipper, gode prosesser, refleksjoner og beslutninger over tid.