Nytt utseende. Samme filosofi: Les om vår nye drakt her.

Alt du trenger å vite om aksjesparekonto

Regjeringen lanserte aksjesparekonto i statsbudsjett 2017. Det er ikke det samme som fondskonto, selv om det er visse likheter.

Forfatter
Publisert
7. desember 2016

Regjeringen lanserte aksjesparekonto i forslag til statsbudsjett 2017. Hurra! Hensikten er å fremme småsparernes eierskap i norske bedrifter. Her skal du kunne investere langsiktig i børsnoterte aksjer og fond, uten at gevinst fra salg beskattes umiddelbart. Du må fortsatt betale skatt når gevinster realiseres, men det skjer først når pengene tas ut av kontoen. Slik håper man å gjøre det mer attraktivt for privatpersoner å spare i aksjer og fond.

Det gir nye muligheter for deg som sparer i aksjefond.

Hva er aksjesparekonto?

Det er en konto for langsiktig sparing i aksjer og aksjefond – forkortet ASK. Tanken er at privatpersoner skal få lignende fordeler som profesjonelle investorer. Mulighet til å utsette skatt på gevinster vil bidra til det. Heretter blir det mulig å bytte fond hvor man sitter ”låst” inne med gevinst, uten at det utløser skatt – gitt at byttet skjer innenfor aksjesparekontoen.

Ofte hører man om noen som sitter innelåst i feil fond fordi den urealiserte gevinsten er stor.

Det er ikke rart. Hvis du eier et fond hvor den urealiserte gevinsten er kr 50.000,-, så koster det i dag kr 14.375,- i skatt å bytte fond. Med aksjesparekonto bli det slutt på slike problemstillinger. Skatten kommer nemlig ikke før pengene tas ut av kontoen.

Produktet er ventet å komme på markedet til sommeren.

Skjermingsfradrag

Du vil opparbeide deg skjermingsfradrag med aksjesparekonto. Selv om du bytter fond underveis, så vil du ikke bruke opp fradraget. Det vil først benyttes når du flytter pengene ut av kontoen.

Utbytte

Utbytte fra enkelt aksjer og aksjefond går utenom aksjesparekontoen og beskattes på vanlig vis. Det har kanskje ikke mye å si for den jevne fondssparer, da få norsk registrerte aksjefond betaler utbytte.

Hva kan handles gjennom en aksjesparekonto?

Hensikten er jo å fremme eierskap i norsk næringsliv. Samtidig må politikerne ta hensyn til EØS-avtalen – du vet, samarbeidsavtalen Norge har med EU. Den inneholder et krav om likebehandling. Det betyr at du vil kunne handle aksjer notert i andre EØS land, men ikke for eksempel amerikanske.

Aksjefond som investerer i globale aksjer registrert i Norge går fint.

Kombinasjonsfond og rentefond blir dog ikke inkludert. Kun aksjefond med en aksjeandel fra 80% og oppover vil omfattes av ordningen. Det betyr at du kan eie et kombinasjonsfond med 80% aksjer og 20% renter på en aksjesparekonto. Samtidig slipper du å bekymre deg for at et fond plutselig ikke lenger oppfyller kravet. Det vil nemlig gjelde på det tidspunkt fondsandelene anskaffes.

Overgangen til aksjesparekonto

For å forenkle overgangen til aksjesparekonto ønsker man å opprette en ”fredningsperiode”. Det betyr at det vil bli mulig å overføre aksjer og fondsandeler til aksjesparekontoen uten å utløse skatt. Sannsynligvis vil det gjelde ut skatteåret 2017 – etter fristen vil skatt på gevinster utløses som vanlig. Eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag vil følge med over. Det vil så ses som ubenyttet skjerming på aksjesparekontoen. Inngangsverdien på fondsandelene som flyttes vil settes til hva enn de var den gang de ble kjøpt.

Aksjesparekonto en realitet fra høsten 2017

Finansdepartementet sendte 23 mars 2017 detaljene for aksjesparekonto ut på høring. Før løsningen kunne bli en realitet måtte det godkjennes i flere instanser. Fristen for partene å bli enige ble så satt til 12. mai. Deretter gikk det noen uker for å behandle ulike innspill. For eksempel var ikke alle like fornøyde med at utbytte fortsatt skulle beskattes på vanlig vis. Vi er nå der at politikerne er ferdige med å behandle saken, og kontoen blir virkelighet fra om med 1. september 2017.

Det betyr at du fra høsten vil kunne opprette din egen aksjesparekonto.

Hovedpunkter fra forskriften (fra Bernt Zakariassen sin presentasjon på Fondsdagen)

  • Kun banker, verdipapirforetak og fondsforvalterselskaper får tilby aksjesparekonto
  • Tilbydere av aksjesparekonto kan selv bestemme hvilke finansielle instrumenter som tillates
  • Du kan ha flere aksjesparekonti, men ikke hos samme tilbyder
  • Aksjesparekonto kan overføres fra en tilbyder til en annen uten å utløse skatt
  • Du kan ha kontanter på aksjesparekonto men uten å opptjene renter

Aksjesparekonto er ikke lik fondskonto

Aksjesparekonto er ikke det samme som fondskonto. Det til tross for flere likhetstrekk. Selv om begge gir oss mulighet til å utsette skatt, så er ikke aksjesparekonto et forsikringsprodukt, som fondskonto. Du er selv juridisk eier av fondsandelene, og kan opparbeide deg skjermingsfradrag. Samtidig kan du ikke eie hva som helst gjennom en aksjesparekonto, mens det på fondskonto er fritt frem for tilbyder å bestemme.

Noen viktige forskjeller:

  • Du er juridisk eier av aksjer og fond eid gjennom en aksjesparekonto
  • Med aksjesparekonto beholder du skjermingsfradraget
  • Du kan kun eie aksjefond med minst 80% aksjeandel og enkeltaksjer børsnotert i Norge og EØS gjennom en aksjesparekonto
  • Utbytte beskattes på vanlig vis

Et ubesvart spørsmål om skatt

Det er foreløpig uvisst hvordan aksjesparekonto skal beskattes.

Gitt dagens regelverk vil aksjefond eid gjennom fondskonto skattes med 24%, mens fond direkte beskattes med 29,76% i 2017. Grunnen til det er at fondskonto beskattes som et forsikringsprodukt. Det blir det sannsynligvis endring på fra og med neste år. Finansdepartementet har nemlig foreslått at investeringer gjort gjennom fondskonto skal skattes på linje med investeringer gjort på vanlig vis.

Det er derfor vanskelig å se at aksjesparekonto vil få noen særbehandlingen. I stedet vil du trolig måtte betale 29,76% skatt på gevinster fra fond eid gjennom aksjesparekonto den dagen pengene tas ut. Dette blir selvsagt bare spekulasjoner.

Aksjesparekonto gjør at du må tenke annerledes rundt skatt

På en aksjesparekonto er det «først inn, først ut» prinsippet som gjelder. Det betyr at fondsandelene som ble kjøpt først er de som realiseres først når du skal selge andeler i det aktuelle fondet.

Og det er er jo greit.

Skatt utløses ikke før du tar ut mer enn innskuddet.

Du behøver ikke betale skatt før du tar ut et beløp større enn hva du opprinnelig investerte på aksjesparekontoen. Innskuddet vil altså tas ut før en eventuell gevinst kan realiseres.

Hvis du investerer kr 100.000,- i et aksjefond og pengene vokser til kr 150.000,-, så kan du ta ut kr 100.000,- før det utløses skatt. Skatten betaler du først når gevinsten – alt utover innskuddet tas ut av aksjesparekontoen.

Kronglete hvis du ønsker å realisere tap for å få skattefradrag.

Detaljene her er enda ikke spikret. Men slik ting ser ut i dag, kan det bli utfordrende å ta tap for å få skattefradrag uten å avslutte kontoen.

Hvilken konto er rett for deg?

Med aksjesparekonto blir det snart tre kontotyper å velge mellom for deg som sparer i fond. Du kjenner nok allerede til de to andre, som er:

  • VPS-konto: Er dagens løsning for de fleste som sparer i aksjer og fond. Kall det gjerne å eie verdipapirene på tradisjonelt vis.
  • Fondskonto: Er en såkalt kapitalforsikring med investeringsvalg hvor verdipapirene eies av forsikringsselskapet. Her har du en kontrakt som sier at du skal motta avkastningen knyttet de fondene du har valgt.

De tre kontotypene har alle sine fordeler og ulemper.

Det er dermed ikke noe fasitsvar for hvilken som er best for deg.

Noen vil klare seg fint med en aksjesparekonto for fondssparingen, mens andre kan se nytten av å inkludere en fondskonto i miksen. For eksempel kan det være lurt å eie fond som utbetaler høyt utbytte og  enkelte obligasjonsfond på fondskonto. Det kommer ganske enkelt an på dine behov, som igjen har rot i din økonomi, interesse for investeringer og sparemål.

Vi kommer nok derfor til å se de tre kontotypene eksistere sammen i tiden fremover.