Slik reduseres skatten på aksjer og aksjefond

Det er en kjent sak at aksjegevinster skattlegges med 37,84 prosent, mens avkastning fra andre verdipapirer og bankinnskudd skattlegges med 22 prosent. Men det mange ikke vet, er at den reelle aksjeskatten ofte er betydelig lavere enn 37,84 prosent – og at den i visse tilfeller kan bli lavere enn skatten på renteinntekter – og til og med null. 

Årsaken er at deler av aksjegevinsten din skjermes fra beskatning gjennom et såkalt «skjermingsfradrag». Hvor stort dette fradraget blir, avhenger av «skjermingsrenten» som Skattedirektoratet fastsetter i januar hvert år og som nå er relativt høy.

– Skjermingsrente og skjermingsfradrag er begreper som de færreste har et forhold til, og de kan virke tekniske og kompliserte. Rentene var også lenge så lave at kun de aller rikeste fikk merkbar effekt av disse skjermingsreglene. Men i dagens situasjon, med høyere renter, får dette større betydning enn for bare noen år siden. Nå kan det være vel verdt å stifte bekjentskap med disse reglene også for deg som sparer i aksjer og/eller aksjefond, sier formuesforvalter Kagav Nikpour i Odin Forvaltning.

Skjermingsfradraget er altså et fradrag som reduserer de skattepliktige aksjeinntektene dine, og som avhenger av skjermingsrenten. Jo høyere skjermingsrente, jo større del av avkastningen din blir skjermet fra beskatning.

Skattedirektoratet fastsatte relativt nylig skjermingsrenten for skatteåret 2025 til 3,6 prosent. Det er blant de høyeste skjermingsrentene siden ordningen ble innført – kun slått av den i 2024 (3,9 prosent) og den i 2008 (3,8 prosent). Til sammenligning var skjermingsrenten på mellom 0,4 prosent og 1,7 prosent i perioden fra 2009 til 2022 (se figur).

Den enkleste måten å forklare skjermingsfradrag og skjermingsrente på, er å forklare hvorfor vi har det.

– Tanken er at du ikke skal skattlegges for den delen av avkastningen som tilsvarer den du kunne ha fått risikofritt ved å putte pengene trygt inn på en bankkonto. Derfor får du en viss prosent av beløpet du har skutt inn skattefritt, mens alt utover dette blir skattlagt fullt ut med den vanlige skattesatsen på 37,84 prosent, forklarer Nikpour.

En avkastning på 3,6 prosent får altså null skatt hvis skjermingsrenten er 3,6 prosent. Jo høyere avkastning, jo høyere blir den effektive gjennomsnittlige skatteprosenten – oppad begrenset til 37,84 prosent.

Enkelte vil kanskje stusse over at de som sparer på konto må betale 22 prosent skatt av en risikofri renteinntekt på 3,6 prosent i 2025, mens den er skattefri for de som sparer i aksjer og/eller aksjefond.

– Tanken bak disse reglene er at det selskapet aksjeeier har aksjer i allerede har betalt 22 prosent skatt, og at du ikke skal betale skatt på nytt igjen av den risikofrie avkastningen, forklarer Nikpour.

Skjermingsfradraget kan brukes på to måter:

– Hvis du kjøper en aksje eller andeler i et aksjefond og lar pengene stå urørt og vokse over tid, vil du få et prosentvis fradrag hvert år som samles opp, og som du vil nyte godt av den dagen du selger og tar gevinst. Du kan også bruke fradraget til å ta ut skattefrie penger underveis i form av utbytter, men da får du mindre fradrag den dagen du selger og tar gevinst, sier han.

Si at du plasserer 100.000 kroner i et aksjefond som gir deg en årlig avkastning på 6,5 prosent. Legger vi for enkelhets skyld til grunn at skjermingsrenten blir liggende på 3,6 prosent også i årene fremover, vil den effektive skattesatsen på aksjegevinsten bli rundt 17 prosent etter ett års sparing. Hvis du realiserer etter ti års sparing, vil skattesatsen bli 19,5 prosent, mens den vil være rundt 25 prosent hvis du realiserer etter 30 år (se tabell).

– Den effektive skatteprosenten øker altså med lengden på spareperioden, fordi skjermingsfradraget vokser mindre enn aksjeverdiene. Det er likevel ikke slik at det vil lønne seg å ta gevinst hvert år for å få lavere effektiv skatteprosent, fordi den totale avkastningen da vil bli redusert mer enn det skatten blir redusert, understreker Nikpour.  

I virkeligheten vil skjermingsrenten variere fra år til år, ikke ligge fast på 3,6 prosent, som i dette eksempelet. I tillegg vil årlig avkastning variere.

– Selv om skjermingsrenten ikke kommer til å bli liggende på 3,6 prosent, er det naturlig å tro at disse reglene vil kutte aksjeskatten din mer i årene fremover enn de gjorde for bare få år siden, sier formuesforvalteren.

Med en skjermingsrente på for eksempel 3 prosent og en årlig avkastning på 6,5 prosent, vil den effektive skattesatsen på aksjegevinsten bli 20,4 prosent etter ett års sparing. Hvis du realiserer etter ti års sparing, vil skattesatsen bli 23 prosent, mens den vil være 28,2 prosent dersom du realiserer etter 30 år. Tilsvarende gir skjermingsrente på 3 prosent og årlig avkastning på 10 prosent effektive skattesatser på hhv. 26,5 prosent, 29,7 prosent og 34,6 prosent.

For de fleste som sparer i aksjer og fond vil det meste være forhåndsutfylt i skattemeldingen – så du slipper heldigvis å beregne skjermingsfradraget selv. Men det er viktig å ta deg tid til å sjekke at alle opplysningene er kommet inn, og at de er riktige.

– Skatteetaten begynner utsendelsene av skattemeldingen for 2025 for privatpersoner 9. mars og alle skal være sendt ut innen 30. mars. Eier du aksjer i ikke-børsnoterte selskaper, kan det tenkes at de forhåndsutfylte opplysningene ikke er fullstendige. Utenlandsregisterte aksjefond som eies på en VPS-konto, og unoterte selskaper i utlandet, kommer normalt ikke opp automatisk i skattemeldingen, så disse må du eventuelt føre opp selv. Skjermingsfradraget skal imidlertid bli beregnet av Skatteetaten når de fastsetter ditt skatteoppgjør, avslutter Nikpour.

Selv om aksjemarkedet har gått bra historisk er det ingen garanti for at det vil gjøre det i fremtiden. Avkastningen påvirkes av markedsutviklingen, risikoprofil på din investering, forvalters dyktighet og kostnader. Avkastningen kan bli negativ. Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Flere opplysninger finner du i fondenes nøkkelinformasjon, prospekt og vedtekter.