Forvalterkommentar for Odin Rente

Mot slutten av måneden kom det forhåpninger om at stredet kunne åpnes
igjen, men de ble raskt slått tilbake da Trump avviste Irans forslag til en sjudagers fredsplan.
Brent endte måneden på 104 dollar/fat, en oppgang på 70 % hittil i år.

Så langt har verdensøkonomien tålt energisjokket bedre enn fryktet. OECD oppjusterte i
september anslaget for global vekst i år fra 2,8 til 2,9 prosent, godt hjulpet av sterk AI-relatert
aktivitet, blant annet utbygging av datasentre. Samtidig løftet de inflasjonsanslaget for G20
landene for 2027 fra 3,1 til 3,6 prosent, mens anslaget for inneværende år var tilnærmet
uendret, opp fra 4,0 til 4,1 prosent og advarte om at oljebufferne som har dempet sjokket, er i
ferd med å tømmes. Oljesjokket er dempet av alternative transportruter, økt produksjon utenfor
Golfen, lavere etterspørsel fra blant annet Kina og nedtrekk i oljelagrene. Disse bufferne er nå
i ferd med å tømmes. OECD anslått at de globale oljelagrene var 507 millioner fat lavere i
august enn i februar, et fall på rundt 6 prosent. Stabil vekst og stigende priser gir
sentralbankene lite handlingsrom, og høyere renter ble månedens gjennomgående tema.

Rentestigningen var kraftigst i USA, der uroen rundt statsgjelden fra august tiltok ytterligere.
Tiårsrenten steg hele 53 basispunkter i løpet av september, og endte på 5,3 prosent, mens
trettiårsrenten endte på 5,6 prosent. Dette er det høyeste nivået siden 2002. Finansminister
Scott Bessent har forsøkt å presse ned de lange rentene ved å øke tilbakekjøpene av lange
statsobligasjoner, først til minst 4 milliarder dollar per operasjon i august og deretter til 6
milliarder dollar i september. Markedet har ikke latt seg overbevise, og rentene har fortsatte å
stige. Tilbakekjøpene finansieres med korte lån og reduserer ikke det underliggende
gjeldsproblemet. De gjør derimot rentekostnadene mer følsomme for rentehevinger fra Fed.

Kjernen i problemet er forholdet mellom rente og vekst. Gjenværende gjennomsnittlig løpetid
på den føderale gjelden er i underkant av seks år. Renten på ny opplåning med tilsvarende
løpetid er nær 5 prosent, mens bærekraftig nominell BNP-vekst kan ligge rundt 4 prosent.
Etter hvert som gjelden refinansieres, vil rentekostnadene derfor vokse raskere enn
økonomien. Netto rentekostnader utgjorde 963 milliarder dollar de første ti månedene av
budsjettåret 2026 (oktober 2025–juli 2026), eller i snitt rundt 96 milliarder dollar per måned.
Dette utgjør om lag 15 prosent av de føderale utgiftene. Med et budsjettunderskudd på 6
prosent av BNP snur ikke utviklingen uten finanspolitisk innstramming. Sterk
produktivitetsvekst kan gjøre gjeldsbyrden lettere å bære, men inntil videre krever investorene
en høyere løpetidspremie i de lange rentene, og uroen smitter over på europeiske og nordiske
renter.

Det har vært en rekke sentralbankmøter den siste måneden hvor samtlige vi følger enten hevet
renten eller varslet at hevinger kommer. ECB hevet innskuddsrenten med 0,25 prosentpoeng
til 2,5 prosent 10. september, den andre hevingen i år, og oppjusterte inflasjonsanslagene for
2027 og 2028. Federal Reserve hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3,75–4,0
prosent 16. september, den første hevingen siden 2023. Så mange som 16 av 18 medlemmer
venter én heving til i år. Her hjemme hevet Norges Bank styringsrenten med 0,25
prosentpoeng til 4,5 prosent 24. september, og rentebanen åpner for én heving til. Riksbanken
holdt renten uendret på 1,75 prosent, men signaliserte at rentehevingene ventes å starte før
nyttår.

Kredittpremiene kom ut i september. I det europeiske crossover-markedet, målt ved iTraxx
Crossover, steg kredittpremien med 53 basispunkter, fra 248 til 301 basispunkter. I det
amerikanske høyrentemarkedet, målt ved JP Morgan Global Corporate USD High Yield (BB
& B), steg kredittpremien med 20 basispunkter til 260 basispunkter. Kredittpremiene innen
nordiske høyrenteobligasjoner steg mens for norske investment grade-obligasjoner har
utviklingen vært tilnærmet flat, marginalt ut.

Avkastningen i september ble negativ for fondet som følge av stigende renter og
kredittpremier, og fondet gikk dårligere enn sin referanseindeks. Hittil i år er avkastningen
positiv og foran sin referanseindeks. I løpet av måneden har vi økt fondets posisjoner i Odin
Norsk obligasjon, Odin Sustainable corporate bond og Odin Nordisk kreditt.