Ordliste - begreper og forklaringer

Absolutt avkastning Fond med absolutt avkastning har som mål å skape positiv avkastning uavhengig av markedsutviklingen. Fond med absolutt avkastning har ofte en svært aktiv forvaltning og knytter ikke fondets utvikling til en bestemt referanseindeks.

Akkumulert avkastning er totalavkastningen inkludert utbytte, renter og kapitalgevinst over en viss periode. Vi viser akkumulert avkastning siden fondet ble startet, i løpet av måneden og i løpet av inneværende år.

Aksjefond er et fond som for det meste investerer i aksjer. En aksje er en eierandel i et selskap, og fondets verdiendring avhenger av resultatene i de selskapene fondet investerer i. For å spre risikoen må et aksjefond investere i minst 16 forskjellige aksjer. Man deler vanligvis aksjefond inn i ulike kategorier basert på hva de investerer i – for eksempel er ODIN Sverige et Sverigefond og ODIN Fastighet et bransjefond.

Aktiv risiko (tracking error) viser hvor mye et fonds avkastning avviker fra indeksen hvert år. Den gjennomsnittlige forskjellen beregnes som standardavvik. Det betyr at dersom fondets aktive risiko er 4 prosent, kan man forvente at fondets avkastning i to av tre år vil avvike mindre enn 4 prosent fra indeksen. En lav aktiv risiko innebærer at fondets utvikling og beholdninger er lik indeksen. En høy aktiv risiko vil si at utviklingen av fondet i stor grad er uavhengig av hvordan indeksen utvikler seg.

Alfa er et mål på en aksjes eller et fonds risikojusterte meravkastning. Forenklet kan man si at en forvalters oppgave er å finne og investere i aksjer med en positiv alfa. Dersom et fond har hatt en lav markedsrisiko med en beta på 0,7 og markedet stiger med 10 prosent, forventes fondet å ha steget med 7 prosent i samme periode. Forskjellen mellom fondets forventede avkastning (i dette tilfellet 7 prosent) og den faktiske avkastningen (i dette tilfellet 10 prosent) er fondets alfa (+3 prosent). Alfa-verdien kan både være positiv og negativ. En positiv verdi betyr at forvalteren har levert en risikojustert meravkastning. Et indeksfond har per definisjon en alfa som er 0.

Arbitrasje innebærer at man kjøper en eiendel og selger den igjen umiddelbart for å tjene på prisforskjellen. Begrepet beskriver utnyttelsen av ubalanse mellom to eller flere markeder. Eiendelen selges vanligvis i et annet marked, i en annen form eller med et annet finansielt instrument, avhengig av hvor prisforskjellen har oppstått. Muligheter for arbitrasje kan oppstå i de aller fleste finansielle instrumenter, for eksempel opsjoner, aksjer, valuta, råvarer eller derivater. I aksjehandel kan arbitrasje forekomme når en aksje er notert på børsene i to forskjellige land. Dersom valutakursen endres i et av landene, vil kursen på aksjen variere mellom landenes børser. En trader som på samme tid kjøper aksjen på én børs og selger den på den andre, kan da tjene på prisforskjellen og få en umiddelbar fortjeneste. Når det brukes av akademikere, refererer begrepet til en transaksjon som ikke involverer noen negativ kontantstrøm og på et tidspunkt skaper en positiv kontantstrøm. Enkelt sagt er det en gevinst uten risiko.

AUM (Assets Under Management) er et finansielt begrep som betegner markedsverdien av samtlige fond (eiendeler) som en finansinstitusjon har under forvaltning.

Bear market betyr at trenden i markedet er negativ, og at kursene har falt kraftig over en lengre periode. Bakteppet er typisk utbredt pessimisme og en forventning om at markedet vil fortsette å falle. For kortere markedstrender med sterk nedgang brukes også det franske lånordet baisse.

Beta er et mål på markedsrisikoen for en aksje eller et fond. Aksjer med en betaverdi under 1 har lav markedsrisiko, og aksjer med en betaverdi over 1 har høy markedsrisiko. Dersom et fond investerer majoriteten av sine eiendeler i aksjer med høy betaverdi, vil fondets betaverdi også være over 1. Et aksjefond med beta 1 kan forventes å stige med 10 prosent dersom børsindeksen går opp med 10 prosent. Et aksjefond med beta 0,5 kan forventes å stige med 5 prosent dersom børsindeksen går opp med 10 prosent.

Bull market betyr at utviklingen i markedet er positiv, og at kursene har steget over en lengre periode. Det forventes at markedet fortsatt vil stige. For kortere markedstrender med sterk oppgang brukes også det franske lånordet hausse.

Durasjon er et tidsmål som viser gjennomsnittlig løpetid på obligasjoner i et rentefond. Durasjon er det mest brukte målet for renterisiko og et mål på hvordan verdien av en verdipapirportefølje forandrer seg ved renteendringer.

Deflasjon er en nedgang i det generelle prisnivået over tid, det vil si at pengenes verdi øker. Det motsatte av inflasjon.

Fondsvedtekter Fondets vedtekter fastsetter blant annet hvordan fondet kan investere, hvordan andelsverdien beregnes, hvordan handel i fondsandeler foregår, og hvilke gebyrer som belastes fondet. Du finner vedtektene i vår informasjonsbrosjyre.

Forvalteren er den personen som velger hva fondet skal investere i for at du skal få best mulig avkastning på pengene dine.

Forvaltningsgebyr er det gebyret fondets andelseiere betaler for forvaltningen av fondet. Det trekkes fra fondet med 1/365 hver dag. Dermed er alle gebyrer trukket fra når avkastningen vises.

Hedgefond skiller seg fra tradisjonelle aksje- og rentefond ved at de har betydelig friere investeringsregler. Det gir forvalteren mulighet til å skape positiv avkastning uavhengig av hvordan markedene utvikler seg. Hedge kan oversettes med sikring, og hensikten er å beskytte fondet mot uventede endringer i markedet. Hedgefond kan investere i alt fra aksjer til opsjoner, råvarer, valutaer og obligasjoner. Det er også tillatt å belåne og shorte beholdningene for å øke eller redusere risikoen i forvaltningen.

High water mark er et prinsipp som innebærer at prestasjonsbaserte gebyrer bare betales hvis eventuell underavkastning i forhold til avkastningsterskelen fra tidligere perioder er hentet inn. Evig high water mark betyr at det aldri blir nullstilt.

Indeks er en middelverdi av et antall aksjer i et bestemt marked eller en bransje. En indeks gir et vektet bilde av utviklingen for flere forskjellige aksjer og viser den gjennomsnittlige utviklingen på et marked. Ved å sammenligne fondets utvikling med en indeks får du et inntrykk av hvordan fondet har utviklet seg i forhold til gjennomsnittet. Det finnes flere forskjellige indekser. Noen av de største er Dow Jones Industrial Index på New York-børsen, FTSE 100, eid av London Stock Exchange sammen med Financial Times, og japanske Nikkei 225. Når man snakker om Stockholmsbørsen, mener man vanligvis OMXS GI-indeksen, som gir en vektet verdi av alle aksjer som er notert på Stockholmsbørsen. Indekser brukes til å gi et helhetlig bilde av børsens utvikling og vise hvordan egen aksjebeholdning har gjort det i forhold til den. Målet er å velge så gode aksjer at porteføljen overgår indeksen.
Bokstavene PI og GI indikerer om en indeks er en prisindeks eller en avkastningsindeks. Forkortelsene kommer fra de engelske uttrykkene Price Index og Gross Index. Både prisindeksen og avkastningsindeksen måler hvordan aksjekursene på børsen utvikler seg. I tillegg tar en avkastningsindeks hensyn til aksjeutbyttet fra børsnoterte selskaper, og det gir et bedre bilde av den samlede avkastningen. For eksempel er OMXS GI en avkastningsindeks for utviklingen av Stockholmsbørsen som både tar med utviklingen i aksjekurser og utbytte.

Inflasjon er generelle prisøkninger som innebærer at verdien av pengene faller. Økningen i konsumprisindeksen er det vanligste inflasjonsmålet. Det motsatte av deflasjon.

Informasjonsraten er avkastningen dividert med aktiv risiko (tracking error). Dette tallet viser hvor mye meravkastning den aktive forvaltningen har gitt i forhold til risikoen forvalteren har tatt. En høy informasjonsrate betyr at forvalteren har hatt rett i sine aktive valg av enkeltaksjer. Et indeksfond har normalt en informasjonsrate på 0. En verdi over 0,5 anses å indikere høy forvaltningskompetanse.

ISIN (International Securities Identification Number) – en kode som brukes til entydig identifikasjon av et verdipapir eller fond ved kjøp/salg eller oppgjør. ISIN-koden begynner med landskoden på to bokstaver og etterfølges av en tisifret tallkode der det siste sifferet er et kontrollsiffer.

Kapitalgevinst/‑tap er gevinst eller tap som oppstår når andelene selges. Gevinsten eller tapet er forskjellen mellom anskaffelsesbeløpet og salgsbeløpet.

Kombinasjonsfond består av både aksjer og renter. Fordelingen mellom aksjer og renter varierer mellom ulike fond, og kan også variere over tid i samme fond. Kombinasjonsfond har høyere forventet avkastning enn banksparing og andre rentebærende papirer, samtidig som renteandelen begrenser verdisvingningene i fondet. Kombinasjonsfond er verdipapirfond på samme måte som rentefond og aksjefond. Det betyr at de følger samme strenge regulering og krav til åpenhet.

Kurtasje/transaksjonskostnader er godtgjørelsen som investeringsbanker og aksjemeglere beregner seg for kjøp og salg av verdipapirer de utfører for forvalteren på vegne av fondet.

Løpetid er gyldighetsperioden for en obligasjon. Når en obligasjons løpetid utløper, innløses den for en viss sum penger. Dette kalles obligasjonens nominelle verdi. Løpetid brukes også i forbindelse med gyldighetsperioden for derivater, for eksempel opsjoner eller terminhandler.

Markedsnøytral er en strategi som brukes av hedgefond. Forvalteren eliminerer visse markedsrisikoer ved å ta både long- og shortposisjoner og dermed gjøre fondet nøytralt, det vil si slik at markedsbevegelser ikke påvirker fondets resultat i nevneverdig grad.

NAV (netto andelsverdi) er markedsverdien av en fondsandel. Beregnes hver virkedag som fondets eiendeler delt på antall andeler. Alle kostnader er trukket fra når NAV-kursen vises. Publiseres daglig på nettstedet vårt.

Nullkupongobligasjon er en obligasjon som i stedet for å gi årlige utbetalinger selges under sin pålydende verdi. Innehaveren av obligasjonen får tilbake de utlånte pengene pluss alle renter som ett beløp når løpetiden utgår.

Omsetningshastighet måler hvor mange handler forvalteren gjør. Aktive fond vil per definisjon ha en høyere omsetningshastighet enn et indeksfond. Omsetningshastigheten angis i fondets årsrapport.

Obligasjon er et rentebærende gjeldsbrev utstedt av staten, kredittinstitusjoner, kommuner, store selskaper eller banker. Når du kjøper en obligasjon, låner du ut penger til den som har utstedt obligasjonen. Pengene blir betalt tilbake på obligasjonens forfallsdato. I løpet av obligasjonens løpetid mottar innehaveren regelmessige rentebetalinger basert på kupongrenten. Unntaket er nullkupongobligasjoner, som ikke gir noen rentebetalinger, men som i stedet kan kjøpes med rabatt.

Opsjon er et verdipapir som gir innehaveren av opsjonen rett, men ikke plikt til å kjøpe eller selge en aksje til en bestemt pris (utøvelseskurs) innen en bestemt tid (forfall). Opsjoner kan brukes for å øke eller redusere risikonivået i en portefølje.

Prestasjonsbasert gebyr er et variabelt gebyr som belastes avhengig av hvordan fondet presterer i forhold til en avkastningsterskel. Dersom fondets resultat overstiger avkastningsterskelen, belastes et prestasjonsbasert gebyr, ellers ikke. Slikt gebyr er vanlig i hedgefond og i annen aktiv forvaltning der fondets resultat er mer avhengig av forvalterens kapasitet enn i andre fond.

Rating betyr at fondene blir rangert på en skala som vanligvis har fem nivåer. Rangeringen er basert på en rekke kriterier, for eksempel avkastning, kostnad og risiko. Noen ganger inngår også forvalterens erfaring og kompetanse i vurderingen. Rangeringen fastsettes av uavhengige analytikere i finansmarkedet.

Rentefond er et fond som investerer i forskjellige rentebærende verdipapirer utstedt av stater, kredittinstitusjoner eller selskaper som ønsker å låne penger. Det finnes tre forskjellige typer rentefond.

• Kortsiktige rentefond som investerer i rentepapirer med løpetid på inntil ett år. Kan være et alternativ til en bankkonto.
• Langsiktige rentefond, obligasjonsfond, som kjøper rentebærende verdipapirer med løpetid på mer enn ett år.
• Selskapsobligasjonsfond som har en høyere risiko, men også sjanse for høyere avkastning.

Rentefond er ofte tryggere enn aksjefond fordi de ikke følger aksjemarkedets noen ganger voldsomme oppturer og nedturer.

Shorting betyr at man selger verdipapirer, vanligvis aksjer, som man ikke eier. Man låner aksjene fra et meglerhus og selger dem på aksjemarkedet. Det er basert på en forventning om at kursen vil falle, og at aksjene kan kjøpes tilbake til en lavere pris, slik at man har tjent penger på forskjellen. Meglerhuset som opprinnelig lånte ut aksjene, vil så få dem tilbake.

Sykliske selskaper Jo mer syklisk et selskap er, desto mer følger det konjunktursvingningene. Aksjekursen i sykliske selskaper er sterk når veksten er god, men de rammes hardt under en resesjon. Verksteder, skogbruk og produksjonsbedrifter er eksempler på sykliske bransjer.

Sikrede obligasjoner er knyttet til spesielt utvalgte sikkerheter. Dette gjør obligasjonens sikkerhet bedre sammenlignet med en tradisjonell obligasjon.

Sharpe ratio er et nøkkeltall som angir porteføljens risikojusterte avkastning, det vil si hvor mye ekstra avkastning forvalteren har oppnådd ved å ta risiko. Den beregnes ved å dividere avkastningen minus den risikofrie renten (tremåneders statskasseveksel) med standardavviket for avkastningen omregnet til årsbasis. Fondet/forvalteren som har høyest Sharpe ratio i måleperioden (vanligvis 36 måneder), har vist størst dyktighet. Jo høyere verdi, desto høyere avkastning i forhold til risikoen som blir tatt. Sharpe ratio kan brukes til å sammenligne to fond for å se hvor mye ekstra risiko et fond må ta for å få en meravkastning sammenlignet med den risikofrie avkastningen.

Standardavviket måler hvor mye et fonds gjennomsnittlige avkastning per år har avveket fra gjennomsnittlig avkastning de siste 36 månedene. Et høyt standardavvik viser at fondet har hatt store svingninger. Standardavviket er nyttig på to måter: 1) Jo mer et fonds avkastning har variert, desto mer risikofylt er fondet sannsynligvis. 2) Fond som har svingt mye i verdi tidligere (volatile fond), har en tendens til å fortsette å svinge mye i verdi. Ved hjelp av standardavviket kan man lage en prognose og beregne hvilket avkastningsintervall fondet kan forventes å ligge innenfor i årene som kommer. Det gjør det enklere å sammenligne ulike typer fond. For denne beregningen trenger man også gjennomsnittlig avkastning. Det kan beregnes at den høyeste normale avkastningen i 95 prosent av tiden vil tilsvare den gjennomsnittlige avkastningen pluss to ganger standardavviket. Den laveste årlige avkastningen vil i 95 prosent av tiden tilsvare gjennomsnittlig avkastning minus to ganger standardavviket.

TER betyr Total Expense Ratio og er summen av fondets forvaltningsgebyr og andre kostnader, for eksempel administrasjon og distribusjon, uten de transaksjonsrelaterte kostnadene. Summen av kostnadene uttrykkes i prosent av fondets gjennomsnittlige formue.

Termin er en avtale om å kjøpe en underliggende eiendel til en forhåndsbestemt pris og med levering og betaling på et forhåndsbestemt tidspunkt. I motsetning til opsjoner er terminer bindende for begge parter.

TKA betyr totalkostnadsandel og er summen av fondets forvaltningsgebyr og andre kostnader, særlig transaksjonskostnader (kurtasje, fondets avgifter for kjøp og salg av verdipapirer), uttrykt i prosent av fondets gjennomsnittlige formue. Brukes bare i Sverige.

Tracking error (aktiv risiko) viser hvor mye et fonds avkastning avviker fra indeksen hvert år. Den gjennomsnittlige forskjellen beregnes som standardavvik. Det betyr at dersom fondets aktive risiko er 4 prosent, kan man forvente at fondets avkastning i to av tre år vil avvike mindre enn 4 prosent fra indeksen. En lav aktiv risiko betyr at fondets utvikling og beholdninger er lik indeksen. En høy aktiv risiko betyr at utviklingen av fondet i stor grad er uavhengig av hvordan indeksen utvikler seg.

Transaksjonskostnader/kurtasje er godtgjørelsen som investeringsbanker og aksjemeglere beregner seg for kjøp og salg av verdipapirer de utfører for forvalteren på vegne av fondet.

UCITS er en forkortelse av direktivets engelske navn «Undertakings for Collective Investments in Transferable Securities» og er basert på et EU-direktiv som er ment å øke sikkerheten for småsparere. Det er den vanligste fondstypen på det svenske fondsmarkedet. I et UCITS-fond kan beholdningen av én enkelt aksje ikke overstige 5 prosent av fondets eiendeler, med unntak av de fire største beholdningene, som ikke kan overstige 10 prosent. Den svenske lovgivningen om aksjefond er i stor grad basert på UCITS-direktivet og er nedfelt i lagen om värdepappersfonder (verdipapirfondloven). I henhold til direktivet har UCITS-fond som er autorisert i ett EU-land, lov til å drive virksomhet i alle EU-land.

Volatilitet er et mål på hvor mye aksjekursen varierer eller avviker fra gjennomsnittet (standardavviket). En høy volatilitet betyr store svingninger og dermed også høy risiko. En lav volatilitet indikerer en sikrere og mer stabil kurs. Volatilitet indikerer ikke i hvilken retning en aksje er på vei, bare at den svinger mye både opp og ned. Derfor kan det like gjerne være mulighet for en oppgang som risiko for en nedgang.

Årsgebyr (ongoing charges) erstattet TER og TKA i 2012. Det er et standardisert mål som er utformet for å gjøre det mulig å sammenligne kostnader for alle fond i Europa. Årsgebyret omfatter alle fondets kostnader unntatt kurtasje og resultatbaserte gebyrer. Årsgebyret beregnes løpende over 12 måneder og uttrykkes i prosent av fondets formue. Med mindre noe annet er oppgitt, gjelder det foregående års kostnader.