Trump II og kinesisk AI-sjokk

Børsutviklingen i januar
Valget i USA og teknologikrigen mellom USA og Kina preget børsene i januar. Det tok ikke mange timer inn i Trumps andre periode som president før han signerte en rekke lovendringer. I tillegg har han holdt flere taler der man har fått en viss ide om hva han vil prioritere de første månedene. Trump var snar med å true Canada og Mexico med 25 prosent tariffer på all import derfra. Han har gjentatt sine ønsker om at USA skal ta kontroll over Panamakanalen og Grønland. I tillegg har de første flyene allerede fraktet ulovlige immigranter ut av landet, denne gangen colombianske borgere. Markedet har stort sett vært positive til Trump de første ukene. Først og fremst på grunn av at Trump har tonet ned retorikken rundt tariffer mot Kina og Europa. En global handelskrig er nok markedets største «Trump redsel». 

20. januar kommer kanskje til å bli en merkedag i finansmarkedenes forhold til AI-aksjer. Da ble den kinesiske AI-tjenesten DeepSeek lansert og sendte sjokkbølger inn i finansmarkedene. Tjenesten har visstnok kostet en brøkdel av Open AI sine tilsvarende tjenester, og bruker mye mindre datakraft. De klarte dette uten bruk av de siste amerikansk utviklede databrikkene som er underlagt restriksjoner fra USA. Hvis man kan lage AI-tjenester med færre og mindre avanserte databrikker, og til en lavere kostand enn tidligere antatt, vil dette ha stor betydning både på marginer og for vekstpotensialet til halvleder produsentene. Den største av disse, Nvidia falt betydelig i kjølvannet av DeepSeek lanseringen. Antagelsen har vært at Nvidia nærmest har hatt monopol på avanserte datebrikker til AI applikasjoner - og at disse er helt nødvendige for å utvikle AI applikasjoner. Hvis man kan lage AI-tjenester uten Nvidia brikkene faller mye av grunnlaget for verdsettelsen av Nvidia bort. Lavere fremtidig vekst og kanskje lavere marginer kombinert med at Nvidia har vært svært optimistisk priset førte til et betydelig børsfall for selskapet. 27. januar falt verdien av selskapet med 560 milliarder dollar - som er det største verdifallet på en dag noensinne for en aksje. 

Trump II, hva har vi lært så langt
Donald Trump har nå vært president i USA i snart 14 dager, og han har ikke ligget på latsiden. Allerede på dag èn ble det signert flere titalls lovendringer.

Trump er uforutsigbar, men likevel har de første ukene gitt oss et visst innblikk av hva som vil bli prioritet de neste månedene. Han har snakket mye om, og truet med, å innføre tariffer. I første omgang 25 prosent mot Canada og Mexico. Utover det har Trump vært overraskende forsiktig med å være konkret med ytterligere toll og tariffer. I et intervju på Fox News sa han til og med at han helst ikke ville innføre tariffer mot Kina. Det ser mer og mer ut som tariffer i første omgang vil bli brukt som forhandlingskort for å gjøre «dealer» med Kina og Europa. Det er langt sikkert at disse tariffene vil bli innført. Markedet er lettet over dette, da en handelskrig kunne vært svært ødeleggende for økonomisk vekst og ført til stigende inflasjon igjen.

Immigrasjon og deportering av ulovlige innvandrere har også vært et viktig tema for Trump så langt. De første illegale innvandrerne er allerede flydd ut av USA, etter en «deal» med myndighetene i Columbia. Det kan godt tenkes deportasjon også vil bli et forhandlingskort for Trump, spesielt mot Mexico. Uansett tror vi det er både uheldig og lite realistisk å deportere så mye som 11 millioner immigranter. Det er faktisk 5 prosent av den amerikanske arbeidsstyrken. Lønnsveksten og dermed inflasjonen vil nok skyte fart hvis disse planene blir satt i live.

En annen innfallsvinkel til å få bedre forståelse av amerikansk økonomisk politikk er å se hva den nyutnevnte finansministeren, Scott Bessent, tidligere har uttalt at bør være målsetninger for USA. Han har vært opptatt av de såkalte «tre 3’erne»

Den første er en målsetning 3 prosent BNP vekst. Det har USA allerede i dag, men dette sier litt om betydningen av å ha sterk økonomisk vekst. Vi forventer politikk som styrker den økonomiske veksten. Det gjør ikke deportasjoner og tollbarrierer. Videre har det en uttalt målsetning om et budsjettunderskudd på 3 prosent av BNP. I dag er underskuddet i USA på nesten 7prosent, så dette høres ikke veldig realistisk ut. Eneste måten å få det til på er massive kutt i offentlige kostnader som helse og sosiale goder. Det siste 3-tallet til Bessent er å øke olje- og gassproduksjoner med tilsvarende 3 millioner fat olje om dagen. Det er et sterkt ønske fra Trump å få ned inflasjonen, og bensinpriser er viktig for amerikanske velgere. Han ønsker seg lavere oljepris og at USA skal eksportere enda mer olje. Det skal mer til enn å rope «Drill, Baby Drill» for å øke oljeproduksjonen så mye. Men vi ser ikke bort ifra at økt oljeproduksjon kombinert med noe fallende etterspørsel kan få oljeprisen til å falle.

Trumps sitt politiske program vil ha betydning for børser og inntjeningen til mange selskaper, men vi må ikke overvurdere betydningen av det. Norske selskaper har svært lite av sin omsetning i USA, og Norge eksporterer også lite til USA. Europa er en mye viktigere handelspartner for Norge.

Med en uforutsigbar president i USA går vi spennende tider i møte, men de selskapene vi investerer i vil i veldig begrenset grad bli påvirket av dette. Vi skal fortsette å investere i selskaper med sterke posisjoner og fleksible forretningsmodeller uavhengig av hvem som til enhver tid holder til i Det Hvite Hus.