Teknologi og kunstig intelligens – party like it’s 1999?

Børsene steg i februar til tross for at rentene ikke kommer ned og vi erfarte flere skuffende kvartals-rapporter. For to måneder siden var de fleste enige om at inflasjonen skulle komme ned til under 2,5 % og at rentene skulle falle betydelig i 2024. Det var først og fremst derfor børsene steg mye fra oktober i fjor. Dette bildet har på kort tid endret seg betydelig. Nå er kanskje den største risikoen i markedet at inflasjonen er på vei opp igjen. Denne måneden kom det inflasjonstall fra USA som var langt høyere enn forventet. Samtidig har flere sentralbanker både i USA og Norge varslet at det mest sannsynlig ikke kommer noe rentekutt før sommeren.

De lange rentene har også steget en god del den siste tiden. Dette er normalt sett dårlige nyheter for aksjemarkedet som hadde håpet på lavere renter. Når børsene likevel fortsetter å stige, skyldes dette nok en gang IT aksjer i USA. NVIDIA forsetter sin himmelferd og har lagt på seg hele 450 milliarder dollar i markedsverdi i løpet av måneden, med en oppgang på over 25 %. Meta og Amazon steg også betydelig i løpet av måneden. Oppgangen i amerikanske IT aksjer står i sterk kontrast til Oslo Børs som har falt i februar, etter at flere oljeselskaper rapporterte noe skuffende tall denne måneden. De japanske børsene kunne endelig feire ny «all-time-high», det er over 34 år siden sist! Nikkei-indeksen steg med over 8 % i februar.

Børsene har i lang tid vært drevet av et knippe (Magnificent 7) selskaper, der fellesnevneren er eksponering mot kunstig intelligens (AI). Disse syv selskapene har alle på kort tid blitt blant de største selskapene på kloden. For en som har vært i markedet lenge er det lett å få assosiasjoner til dot.com boblen ved tusenårsskifte når en ser på utviklingen i dag. Den gang var det forventninger til hvordan internett ville forandre verden og hvordan nye forretningsmodeller kunne øke inntjeningen til en del selskaper. Alle skulle være «online», og det var ubegrenset hva selskapene betalte for å komme dit.

Spol frem noen tiår, og dagens situasjon er ikke helt ulik. Kunstig intelligens har erstattet internett som den viktigste teknologiske nyvinningen. Euforien rundt kunstig intelligens er minst like stor som det vi opplevde med internettaksjer i 1999.

Betyr dette er vi er i en boble på samme måte som i 1999? Ifølge tidligere sentralbanksjef, Alan Greenspan, er definisjonen på en boble noe som har falt 50 %. Det er med andre ord kun i etterkant vi kan se hvorvidt det var en boble eller ikke. Vi kan slå fast at det er mange likheter med dot.com boblen i dag. Andelen amerikanske IT aksjer på de store indeksene er tilbake på det nivået det var for 25 år siden. Det er sjeldent at en sektor, for å ikke si syv selskaper, over tid er en så stor del av børsen. USA har ca. 4,5 % av jordens befolkning og rundt 17 % av global BNP. Likevel er 70 % av verdens aksjemarkeder amerikanske aksjer. Det er neppe holdbart over tid. Med den prisingen disse selskapene har i dag er det nærliggende å tro at vi vil se betydelige kursfall i en del av disse aksjene snart. I Odin eier vi veldig få av disse aksjene nettopp fordi vi mener prisen er altfor høy.

På en annen side er de store AI selskapene i bedre forfatning enn tilsvarende selskaper i 1999. De har mer kontanter, mindre gjeld og ikke minst tjener de allerede veldig mye penger. I tillegg er det langt færre selskaper uten inntjening som går på børs nå. Det var også med på å «blåse opp boblen» i 1999.

Når en ser hvordan internett har forandret både måten vi jobber på og lever på, kan en jo tenke seg at kunstig intelligens vil gjøre det samme. Ofte er det slik at ny teknologi er veldig overvurdert på kort sikt, og veldig undervurdert på lang sikt. Det betyr ikke at det nødvendigvis blir bra på sikt å laste porteføljen opp med Magnificent 7 aksjer i dag. Gode selskaper kan bli en fryktelig dårlig investering hvis de kjøpes til en for høy pris.