Sweet Dreams (Are Made of Tech)

Børsutviklingen i november
Valget i USA har preget børsene i november. Trumps valgseier har først og fremst vært positivt for de amerikanske børsene, mens det har vært betydelig svakere i Europa og Asia. Trump har lovet å senke skattene for amerikanske selskaper. Det er nok den viktigste årsaken til den gode utviklingen i USA etter valget, der børsene har steget betydelig i november. Trump har også «lovet» å øke tariffene på importerte varer til USA. Dette har bekymret både de asiatiske og europeiske børsene. Nå gjenstår det å se hva som faktisk vil skje når Trump kommer til makten, men sannsynligheten for en handelskrig har definitivt økt med valgseieren. 

Ny teknologi, vil historien gjenta seg?
Utviklingen av ny teknologi har gjennom historien hatt enorm betydning for børsene. Det er mange likheter med hvordan store teknologiske fremskritt har påvirket børsene. Det er mange fellesnevnere for de fleste teknologiske nyvinningene. Det som kjennetegner alle disse periodene, er at det kom ny teknologi som var med på å revolusjonere næringslivet og livene til konsumentene. Det var en overoptimisme som ble avløst av store fall på børsene. Men de langsiktige positive effektene ble langt større enn selv de største optimistene torde å håpe på.  Hver gang hadde investorene en tendens til å overvurdere den kortsiktige effekten, men også kraftig undervurdere den langsiktige betydningen av ny teknologi. Optimismen rundt ny teknologi fører til at enormt mye kapital blir investert i alt som er relatert til teknologien. På kort sikt er det ikke nok inntjening til å gi en avkastning på denne kapitalen. I tillegg blir ofte børsverdien på teknologi-selskapene blåst opp til astronomiske høyder. Dette danner grunnlaget for at disse børsboblene ofte sprekker. Dette fenomenet har blitt observert flere ganger gjennom historien, inkludert jernbaner, radio og internett. Det store spørsmålet er om vi står midt oppe i en tilsvarende utvikling med kunstig intelligens?

På 1840-tallet førte utviklingen av jernbaner til en av de første store børsboblene. Man var naturlig nok begeistret over mulighetene jernbanene representerte for transport og handel. Dette førte til en massiv investering i jernbaneinfrastruktur, som igjen førte til en spekulativ boble, der mange jernbaneselskaper ble overpriset. Den gangen var det også slik at inntjeningen til alle jernbanerelaterte selskaper ikke var nok til å betjene de enorme investeringene og børsverdiene som oppsto. Boblen sprakk til slutt, og de aller fleste jernbaneselskapene ble borte.

Med fremveksten av radio på 1920-tallet opplevde USA en lignende børsboble. Radioens potensial for massekommunikasjon og underholdning førte til en bølge av investeringer i radiostasjoner og radio-produsenter. Investorer så for seg enorme fortjenester, og aksjekursene for radiorelaterte selskaper steg til urealistiske nivåer. Når markedet korrigerte seg, falt aksjekursene dramatisk, og overvurderte radioaksjer var en av de viktigste årsakene til det store børsfallet og resesjonen som preget hele 30-tallet i USA. Likevel, som med jernbanene, førte investeringene til en varig infrastruktur som revolusjonerte kommunikasjon og underholdning.

Internettboblen på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet er et annet eksempel på hvordan ny teknologi kan føre til børsbobler. Internettets potensial for å transformere handel, kommunikasjon og informasjon førte til en enorm bølge av investeringer i teknologiselskaper. Mange av disse selskapene hadde liten eller ingen inntekt, men aksjekursene steg til store høyder basert på urealistiske kortsiktige forventninger. Da boblen sprakk i 2000 falt aksjekursene dramatisk. Selskaper som Pets.com, Webvan og eToys gikk konkurs, og enorme børsverdier gikk tapt. Andre selskaper som Amazon og Google overlevde og er i dag blant verdens største selskaper.  Dette er igjen et veldig godt eksempel på hvordan man overvurderer det kortsiktige og undervurderer det langsiktige når det gjelder ny teknologi.

I dag ser vi muligens en lignende utvikling rundt kunstig intelligens (AI). AI har potensial til å revolusjonere de fleste bransjer, og dette har ført til en bølge av investeringer i AI-relaterte selskaper. Den kursutviklingen vi har sett i «The Magnificent Seven» i USA skyldes i stor grad optimismen rundt AI. Så langt er det lite inntjening relatert til AI, i hvert fall i forhold til børsverdiene og investert kapital. Enten må man finne mer lønnsomme forretningsmodeller knyttet til AI, ellers er jeg redd vi kan oppleve store kursfall for en del av de mest «luftige» prisete selskapene.

Det sies at historien ikke gjentar seg selv, men den rimer. Det er veldig mange likheter mellom det vi ser i dag og historiske børsbobler i kjølvannet av ny teknologi. Det investeres veldig mye kapital som foreløpig gir lite avkastning, og det er veldig høye børsverdier i forhold til den inntjeningen man kan forvente på kort sikt.

Man må heller ikke glemme den menneskelige natur. Søte drømmer om store og raske gevinster har alltid tiltrukket seg kapital. Verden er kanskje annerledes i dag enn i 1840, men vi mennesker er ganske like.