I disse dager sender vi ut kundeerklæringskjemaer via Kundesjekk til våre kunder. Dette tiltaket er en del av vårt arbeid for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Les mer her.

Renter som kommer og renter som går

Sentralbankene fortsetter å heve rentene og har ingen planer om å senke de med det første. Aksjemarkedet liker ikke det helt, men man skal ikke alltid ta det sentralbanker sier for god fisk.

Investeringsdirektør Alexander Miller.
Forfatter
Publisert
2. oktober 2023

Aksjemarkedet pleier å stige når sentralbankene begynner å sette ned rentene. Selv om det muligens er utsatt litt så tror vi rentene skal ned i løpet av neste år.

Børsutviklingen i september


September ble en dårlig måned i finansmarkedene. Aksjekursene falt, og rentene steg. Verst gikk det utover en del IT og biotech aksjer, spesielt i USA børsen. Nasdaq indeksen falt med nesten 6 prosent i løpet av måneden. September var måneden hvor mye oppmerksomhet var rettet mot sentralbankene. Både Norges Bank og Sveriges Riksbank hevet rentene denne måneden med 0,25 prosent. I USA holdt de rentene uendret. Dette var ikke uventet, men markedet likte ikke endringen i forventningene til sentralbankene. Gjennomgangsmelodien denne måneden fra sentralbankene var at rentene kommer til å være høye lengre enn det man så for seg tidligere. Rentekuttene, som markedet hadde håpet på i løpet av 2024, er lagt på is enn så lenge. De lange rentene steg også i løpet av måneden. «Verdens viktigste rente», den amerikanske 10 års stats renten, steg til over 4,6 prosent i løpet av måneden. Den amerikanske 10 års renten har ikke vært så høy siden før finanskrisen i 2007. Stigende renter skaper for øyeblikket motvind for aksjemarkedet. Det positive er at rentene stiger på grunn av at utsiktene for økonomisk vekst er bedre.

Høye renter lengre, eller?


I øyeblikket kan stemningen i markedet beskrives som en «kamp» mellom inflasjonen og rentene der økonomien står i midten og kan bli «offeret» i denne kampen. En økonomi som holder seg godt, stimulerende finanspolitikk og lav arbeidsledighet er ammunisjon for de som vil fortsette å heve rentene. På den andre siden vil høye renter og økte energipriser sette press på selskapene og konsumentene. Høyere arbeidsledighet og lavere konsum kan bli konsekvensene av dette. Så langt ser det ut til at økonomien klarer seg godt tross alle rentehevingene. Men en må huske på at det ofte tar 9-12 måneder før man ser effekten av en renteheving i økonomien. Det er med på å gjøre jobben til sentralbanken vanskelig og øker usikkerheten rundt utfallsrom for økonomien.

Historien viser at den svakeste perioden i aksjemarkedet er når sentralbankene hever rentene  og den økonomiske veksten avtar. Der har vi vært siden inngangen til 2022. Neste fase er som regel en nedgangskonjunktur, der rentene faller. Da stiger ofte børsene, først og fremst på grunn av lavere renter. Det er denne perioden vi snart vil gå inn i. Det beste tidspunktet for å kjøpe aksjer har historisk vært omtrent på samme tidspunkt som sentralbanken slutter å heve rentene. Vi er veldig nært det tidspunktet nå. Så langt ligner dette veldig på det vi har sett før hvor børsene har vært dårlige siden begynnelsen av 2022.

Kombinasjonen av fallende børser de siste 20 månedene og selskaper som tjener mer penger, er at aksjer ikke lengre fremstår som dyre for tiden. Skulle vi få fall i rentene uten at økonomien svekker seg altfor mye er dette en meget gunstig kombinasjon for aksjemarkedet. Da kan vi gå virkelig gode tider i møte.

I september har sentralbanker snakket om at rentene kommer til å forbli høye lenge. Man skal ikke alltid høre på hva sentralbankene sier, men se mer på hva de gjør. Historikken sier at det sjeldent går lang tid mellom siste renteheving og første rentekutt. Derfor er det langt fra sikkert at vi ikke får rentekutt allerede i siste halvdel av 2024. Den dagen markedet får tilbake troen på det, er det god sjanse for at børsene vil stige igjen.