Ny vår for Europa? – Et reisebrev fra München

Her har vi først og fremst Tysklands store stolthet; bilindustrien, vi har maskin- og verkstedindustri, og vi har elektronikk- og kjemisk industri. Det vil si mange sektorer som potensielt kan rammes hardt av nye høye tollsatser, og toll var da også et tema som fikk full oppmerksomhet da vi var på besøk i Tyskland i slutten av mai.

To innholdsrike dager i München, i et opplegg satt sammen av SpareBank 1 Markets, bød på ny innsikt knyttet til mange temaer som er viktige for Europa. Flere av Odins rentefond har europeiske mandater, og utviklingen i Tyskland, som Europas største økonomi, er av stor betydning for de europeiske rente- og kredittmarkedene hvor fondene investerer. Møtene i München var nyttige både med tanke på makroøkonomi, inkludert forhold som påvirker pengepolitikk og rentenivå fremover, og også med hensyn til mikroøkonomi. Her var fokus på forholdene for den enkelte bransje og det enkelte selskap – både selskaper som vi har eller har hatt i fondene, og selskaper som kan være aktuelle for investering i fremtiden. Noen av hovedmomentene vi tok med oss var følgende:

Tyskland har flere år bak seg med svak og negativ BNP-vekst, og utsiktene det nærmeste året er også svake. Uttrykket «Europas syke mann» som opprinnelig ble brukt om det osmanske riket (Tyrkia) på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet blir nå tidvis brukt om Tyskland. Imidlertid har Tyskland en stor fordel sammenlignet med mange andre EU-land, og det er at man har relativt lav statsgjeld. Det gjør at det nå finnes muligheter til å finansiere nødvendige investeringer i energiproduksjon, i infrastruktur og i forsvarsindustri. Og det er akkurat dette som nå skjer, og som vil bidra til å øke den økonomiske aktiviteten i Tyskland fremover. Det er positivt nytt for mange tyske selskaper.

I de miljøene vi møtte; delstatsmyndigheter, banker og akademia, var det jevnt over enighet om at det hadde vært en stor feil å stenge ned de tyske kjernekraftverkene. Det har definitivt vært med på å bidra til energikrisen i Europa. Det er imidlertid ikke økonomisk hensiktsmessig å gjenåpne disse kjernekraftverkene igjen, så fokus herfra må være på å bygge ut ny energiproduksjon. Siden det fortsatt er kontroversielt med kjernekraft i Tyskland, er primært fokus på gasskraft og fornybar energi. Dessuten trengs det investeringer i bedre nett for å sikre overføringskapasitet, og for å ta høyde for store variasjoner i energiproduksjon, ettersom en stadig større andel kraft blir fornybar (sol, vind) og dermed mer variabel.

Det var flere selskapsbesøk på agendaen, som blant annet gikk til det tyske forsikringsselskapet Allianz, banken Bayerische Landesbank, samt bilprodusenten BMW. Det er ingen tvil om at det har vært tungt i tysk økonomi de siste årene, og spesielt har det vært tøft for bilindustrien. Det har vært utfordringer knyttet til høye energipriser, og det er sterk global konkurranse, ikke minst fra Kina. Mens tyske bilprodusenter tradisjonelt har vært sterke på det mekaniske, er det nå også essensielt å tilpasse seg den raske utviklingen innen elektriske kjøretøy, batteriteknologi og digitalisering. Der har ikke de tyske bilselskapene vært lengst fremme. Politisk og økonomisk usikkerhet, både i Tysland og internasjonalt – nå sist med toll - har skapt uforutsigbarhet for industrien. Innen forsvarsindustrien skal det imidlertid nå gjøres store investeringer, og man kan se for seg at det finnes gode muligheter for å omstille noe av bilindustrien til forsvarsindustri.

I München hadde vi også et møte med Innovasjon Norge, som har som oppgave å fremme handel og økonomisk samarbeid mellom Norge og Tyskland. Her ble blant annet det norske energiselskapet Eviny nevnt, et selskap som for et par år siden vant frem i konkurransen om å etablere og drifte et nettverk av ladestasjoner i Tyskland. Flere av Evinys utestående obligasjoner er blant investeringene i Odins rentefond.

Et høydepunkt var besøket hos den internasjonale sikkerhetskonferansen i München, altså der hvor Jens Stoltenberg tidligere i år ble ny styreleder - men han fikk som kjent permisjon som følge av sitt verv som norsk finansminister fra februar 2025. Stoltenberg var savnet i München ble det sagt, og hvem vet; kanskje er han tilbake der igjen i september etter stortingsvalget i Norge. Konferansen ble etablert i 1963, og samler årlig en rekke statsledere, politikere, forskere og toppledere for å diskutere aktuelle sikkerhets- og forsvarspolitiske temaer. For tiden er det jo dessverre nok av temaer å ta tak i innen disse kategoriene.

Blant hovedtemaene var kravene fra USA om økt satsning på forsvar og større ansvar for egen sikkerhet i Europa. Selv om formen på disse beskjedene fra USA tidvis er litt utradisjonell, mente man at det hadde bidratt til en nødvendig oppvåkning i Europa, og dermed virket etter hensikten. Vi ser nå økte investeringer i forsvar og sikkerhet i Europa, gjennom økte bevilgninger, mer samarbeid mellom landene og gjennom NATO.

Til tross for at det er noen skjær i sjøen, er det på mange områder grunn til mer optimisme på Tysklands og Europas vegne. Når det gjelder de geopolitiske endringene så har man har skjønt alvoret. Man bretter opp ermene og gjør tiltak for at Europa kan stå på egne ben. Man anerkjenner at det har vært gjort feil, som for eksempel nedleggelsen av Tysklands kjernekraftverk. Men gjort er gjort, og nå gjelder det å finne beste mulige vei videre. De store statlige investeringspakkene for forsvar og infrastruktur skaper muligheter for tyske selskaper, og Tyskland virket klare til å steppe opp og ta mer ansvar i Europa. Et kanskje litt mindre nært forhold til USA, virker å bidra til økt samhold og samarbeid mellom de europeiske landene, og økte investeringer i forsvar, energi og infrastur kan løfte den økonomiske aktiviteten i hele Europa.