Hvor sårbar er verdensøkonomien for uro i Iran? – Investeringsdirektøren svarer

Økt uro i Midtøsten preger markedsåpningen mandag 2. mars. Hvor sårbar er egentlig verdensøkonomien for en eskalering i Iran? Investeringsdirektør Alexander Miller forklarer.

Investeringsdirektør- aksjer, Alexander Miller.
Forfatter
Publisert
2. mars 2026

Markedsreaksjoner 2. mars 2026

Etter helgens felles amerikanske og israelske luftangrep mot mål i Iran, preges mandagens markedsåpning av økt usikkerhet. Oljeprisen (Brent) skjøt fart og handles i formiddagstimene nær 80 dollar fatet, en oppgang på over 8 prosent.

Frykten for forstyrrelser i Hormuzstredet er den direkte årsaken til denne "krigspremien". Stredet er verdens viktigste pulsåre for energi; her passerer en femtedel av verdens olje og naturgass (LNG). Særlig Asia er sårbar, da over 80 prosent av råoljen som fraktes gjennom stredet er destinert for land som Kina, India og Japan.

Samtidig ser vi at trygge havner som gull og dollar styrker seg, og mens de brede indeksene i Asia og Europa har åpnet ned mellom 1 og 2 prosent, viser Oslo Børs styrke med en oppgang på 2% prosent i morgentimene.

Skillet mellom støy og fundamentale forhold

Investeringsdirektør Alexander Miller understreker at selv om situasjonen er alvorlig geopolitisk, er den nødvendigvis ikke like dramatisk for verdensøkonomien på sikt. Han mener det er avgjørende å skille mellom kortsiktig markedsstøy og de lange, fundamentale linjene.

– Vi står nå overfor en situasjon der utfallsrommet er uvanlig stort, sier Alexander. – På den ene siden har vi et "worst case"-scenario der Iran ender i en langvarig og destruktiv borgerkrig. Dette vil i så fall kunne lamme landets oljeproduksjon og logistikk i lang tid, noe som vil holde energiprisene på et vedvarende høyt nivå og utfordre den globale inflasjonskampen.

Samtidig påpeker han at strategien bak angrepene virker målrettet for å unngå en bredere, langvarig krig.

– Det er lite som tyder på en omfattende bakkekrig med amerikanske soldater. Strategien synes å være rettet mot et internt skifte i Iran. Dersom overgangen skjer uten langvarige forstyrrelser, kan vi se et "best case"-scenario hvor situasjonen stabiliserer seg raskere enn markedet frykter i dag. Analyser tyder på at selve krigshandlingene kan være over i løpet av én til tre uker, og maksimalt to måneder, legger Miller til.

Aksjemarkedet ser forbi røyken

Når det gjelder aksjemarkedene, påpeker Miller at den umiddelbare reaksjonen ofte er drevet av frykt, men at de underliggende verdiene sjelden endres over natten av geopolitisk uro.

– Aksjemarkedet er i dag preget av en klassisk flukt mot kvalitet og fysiske verdier, sier Alexander. – Vi ser at selskaper med sterk kontantstrøm og kritisk infrastruktur holder stand, mens vekstaksjer blir mer sårbare når usikkerheten stiger. Det vi ser på Oslo Børs i dag morges er et bevis på at det norske markedet fungerer som en viktig motvekt i en global portefølje når energisikkerheten utfordres.

Han mener investorer bør ha is i magen og se på dagens markedsbevegelser som en påminnelse om viktigheten av å eie selskaper med en solid markedsposisjon. – Historisk har aksjemarkedet en tendens til å riste av seg geopolitiske sjokk raskere enn mange frykter. Vår oppgave er å identifisere de selskapene som ikke bare overlever en periode med uro, men som står styrket tilbake når støvet har lagt seg, avslutter Miller.

Markedsreaksjonen i morges (2. mars 2026) Markedene våknet til kraftig volatilitet i morges:

Trygge havner: Gullprisen har nådd nye rekordnivåer, og dollaren styrker seg.

Oljeprisen: Brent-oljen spratt opp over 8 % ved markedsåpning og handles nå nær 80 dollar fatet. Det er frykt for forstyrrelser i Hormuzstredet, hvor 20 % av verdens olje passerer, som driver prisene.

Børser: De europeiske markedene falt fra start, med FTSE 100 ned rundt 1 %. I Asia falt Nikkei 225 med over 2 % på det meste. Oslo Børst var opp 2%

Vinnere og tapere: Forsvarssektoren og energiselskaper stiger motstrøms, mens flyselskaper og teknologiaksjer tynges av økte drivstoffkostnader og generell risikovilje.