Landet som ble for rikt

Børsene fortsatte å stige i juli måned. Optimismen og oppgangen på børsene skyldes først og fremst at USA har blitt enige med både Japan og EU om nye tollavtaler i løpet av måneden. Selv om både EU og Japan blir ilagt tollsatser som er betydelig høyere enn tidligere, ble satsene lavere enn det Trump truet med i forkant. Den største usikkerheten rundt utfallet av tollavtalene er dermed også borte. Både Europa og Japan kan leve med tollsatser på 10-15 %, og man har unngått en handelskrig som kunne sende økonomien inn i en dyp nedgangskonjunktur. De fleste børsene både i Europa, USA og Asia steg med 3-5 % i juli. Unntaket er Københavnbørsen som falt med rundt 12 % i juli. Dette skyldes først og fremst utviklingen i Novo Nordisk. For ikke lenge siden var dette Europas største selskap. Nå har kursen falt med over 60 % siden toppen i fjor. I slutten av juli meldte selskapet at de ikke kom til å klare salgs- og inntjenings forventingene til markedet. Aksjen falt med 25 % i etterkant av nyhetene. Dette tilsvarer et verdifall på nesten 800 milliarder kroner, mer enn hele verdien av Equinor. Oslo Børs var heller ikke veldig sterk i juli. Dette skyldes først og fremst at to av tungvekterne på Oslo Børs (DNB og Kongsberg Gruppen) hadde en dårlig måned. Begge selskapene leverte kvartalstall som skuffet markedet.

Martin Bech Holtes bok, Landet som ble for rikt, har skapt mye debatt det siste året. Han argumenterer for at Norge er et land det blir mindre attraktivt å investere i. Først og fremst for at det ikke legges til rette for innovasjon og gründer virksomhet, men også fordi oljepengene våre brukes på «feil» måte. Staten tar penger, i form av skatter, fra kapitalister som har høy avkastning på sin kapital og investerer dernest i prosjekter som har liten eller negativ avkastning. Samtidig hevder han at det har blitt så dyrt å «drifte» landet at vi bruker stadig større andel av BNP på det offentlige.

Som investorer på Oslo Børs ønsker vi å investere i selskaper som har sterke posisjoner og mulighet til lønnsom vekst over tid. Det er flere selskaper på Oslo Børs som tilfredsstiller disse kravene, og som har gitt svært god avkastning over tid. Vi er mer bekymret for at andelen av slike «kvalitetsselskaper» begynner å bli mindre. De aller fleste store selskapene på Oslo Børs forvalter en naturresurs. Fisk, olje og billig energi er eksempler på naturressurser som en veldig stor andel av sammensetningen på Oslo Børs. Andre store selskaper forvalter en form for «felles goder» som Telenor og DNB, der staten er en stor eier. Sektorer med høye marginer og stort vekstpotensial som helse og IT er totalt fraværende på Oslo Børs. IT-selskaper utgjør mindre enn 2 % av Oslo Børs og helse er 0,1 %. Til sammenligning er en tredjedel av børsen i USA IT-selskaper, mens helse utgjør nesten 10 %.

Norge er ikke lenger en ledende nasjon innen innovasjon og etablering av selskaper i privat sektor. Tvert imot, Norge er nå rangert nederst blant de nordiske landene på innovasjon. Staten har hatt en avgjørende rolle i hvorfor det har blitt slik, men kan også være med på å snu dette. Norge har blitt et veldig dyrt land å drifte. Normalt er privat næringsliv statens viktigste inntektskilde, i form av beskatning av selskapene og de ansatte. I Norge har vi et stort oljefond som man kan ta fra når ikke skatteinntektene strekker til. Det kan være en viktig årsak til at privat næringsliv har blitt «nedprioritert» av staten.

Staten kan påvirke privat næringsliv på to måter. Gjennom pengebevilgninger og reguleringer. Man kan bevilge penger for å gjøre det mer attraktivt å drive privat næringsvirksomhet i Norge. Dette kan være alt fra skattelettelser til økt satsing på utdannelse og forskning. Man må gjøre det attraktivt å være med på å skape arbeidsplasser i det private næringslivet. Skattenivået har stor betydning, samt hele belønningsstrukturen i økonomien og i samfunnet. Vi skulle gjerne sett at det ble lagt større vekt på effektivitet, mindre regulering, og en arbeidsstyrke som er mer villig til å ta risiko. Økt produktivitet er nøkkelen til økonomisk vekst. Mindre reguleringer samtidig som man belønner innovasjon og risikovilje, er grunnpilarene for å øke produktiviteten.

Myndighetene må ta noen valg i forhold til hvordan man skal prioritere. Vi ønsker oss en mer næringslivsvennlig økonomisk politikk der man blir belønnet for å ta risiko og skape arbeidsplasser. Etter hvert vil det gjenspeile seg på Oslo Børs der vi håper å få flere selskaper innen teknologi og helse. Det er mye vi er gode på i Norge og Oslo Børs er fortsatt et godt sted å investere. Men vi må nok bruke mer penger på å legge forholdene enda bedre til rette for nyskapning og vekst innen det private næringsliv.