Kinas «atomknapp» i tollkrigen: derfor kan det koste USA dyrt å ikke bli enige

Etter en langvarig og til tider bitter tollkrig mellom verdens to største økonomier, ble det 12. mai inngått en 90 dagers våpenhvile mellom USA og Kina. Målet er å kjøpe tid til forhandlinger. Men i bakgrunnen ulmer en kraft som sjelden får overskriftene den fortjener: Kinas posisjon som en av verdens største långivere til USA.

– USA er et underskuddsland. De låner penger for å holde hjulene i gang, og da må de låne fra overskuddsland, der en av de er Kina, forklarer Shakeb Syed, senior forvalter og leder for allokering i Odin Forvaltning.

Kina har i flere tiår plassert en betydelig andel av sitt overskudd i amerikanske statsobligasjoner. De senere årene har Kinas beholdning av amerikanske statsobligasjoner riktignok falt litt, men det er fortsatt en av de største eierne av amerikansk gjeld. For Kina har dette vært en trygg havn å plassere pengene sine i, og for USA har det vært avgjørende for å finansiere underskuddene sine. Men dette økonomiske samspillet kan også bli et geopolitisk maktmiddel.

– Kina sitter med et våpen USA ikke har et tilsvarende motsvar til: muligheten til å selge store mengder amerikanske statsobligasjoner. Det ville ha kunne ført til mindre tro på amerikanske statspapirer som en trygg havn, slik at andre også hadde begynt å selge. Dette vill ha sendt amerikanske renter rett opp og gjort det mye dyrere for USA å betjene gjelden sin. Derfor kaller jeg det en «atomknapp», sier Syed.

Skulle Kina velge å selge store mengder amerikanske statsobligasjoner, ville det økt tilbudet dramatisk. Når prisene på obligasjoner faller, stiger rentene, og med USAs enorme gjeldsnivå ville det fått store konsekvenser.

– Dette kan sammenlignes med en privatperson med mye gjeld: Når rentene stiger, får du kanskje betjent lånet, men du får ikke gjort mye annet. Det samme gjelder USA. Da blir det vanskeligere å stimulere økonomien, sier Syed.

Han peker også på at en slik utvikling ville hatt ringvirkninger i hele det finansielle systemet:

– Salget av amerikanske statsobligasjoner kan få tryggheten rundt de til å svekkes. Da kan andre markedsaktører begynne å tvile, som kan forsterke renteoppgangen og skape en spiral. Samtidig vil dollaren svekke seg, noe som øker importprisene og kan presse inflasjonen opp.

Så hvorfor bruker ikke Kina dette våpenet? Svaret er enkelt: Det har en høy pris, også for dem.

For det første må pengene deres da plasseres et annet sted, og det finnes få trygge og likvide alternativer som matcher det amerikanske statsobligasjonsmarkedet. For det andre så er motstykket til  en svekket dollar en sterkere kinesisk valuta, noe som svekker konkurransekraften til kinesisk eksport, som er veldig viktig for Kina. Og dersom renteoppgangen fører til uro i finansmarkedene, vil også kinesiske aksjer og økonomi rammes. Det gjør "atomknappen" til et kraftfullt, men risikabelt våpen.

– Det er ikke en «atombombe» uten en kostnad, sier Syed.

Både USA og Kina har derfor sterke insentiver til å finne en løsning. For Kina handler det om å beskytte økonomien sin og valutaens konkurransekraft. For USA handler det om å unngå at Kina trekker i spakene som kan sende rentene til himmels på den enorme amerikanske statsgjelden.

Syed tror derfor at vi kan få en løsning.

– Jeg tror den verste stormen er over. Våpenhvilen er et tegn på at partene har innsett hvor mye de har å tape. Jeg forventer ikke en ny opptrapping, men det forutsetter at forhandlingene faktisk fører fram, sier han.

Han minner samtidig om hvor følsom markedet er for signaler om renter og vekst:

– I 2018 så vi en liknende våpenhvile som ikke holdt. Men denne gangen har USA fått kjenne konsekvensene på kroppen. Da amerikanske renter steg 50 basispunkter på én uke i starten av april, gjorde Trump brått retrett. Økte rentekostnader og stadig voksende gjeld er nettopp det han forsøker å unngå.